mandag 29. juni 2009

Sommerferie v 1.0 del 2

Vi tok ferge over til Fyn, egentlig Tåsinge sør for Fyn, og kjørte rett til Troense og denne flotte kroa. Vi kom i rett tid til frokostsmørrebrød, rommet ble klart og nok en gang måtte vi klatre opp flere trapper med all bagasjen. God vi er i god form! Og vi fikk en fantastisk utsikt fra arken til venstre, så det var greit.

Severdigheten på dette stedet er Valdemars slott som Christian 4 bygde til sin eneste sønn med Kirsten (ikke Karen) Munch. Valdemar døde dessverre før han fikk flyttet inn og Christian ga derfor slottet til admiral Niels Juel og siden har det vært i hans slekt.

Men adelen er jo ikke som før, det koster å holde dette i stand så Caroline Flemming som eier det nå åpner det for publikum store deler av året. For mine interesser i historie og slektshistorie spesielt falt det i smak, jeg synes det var artig å få oppleve dette. Spesielt likte jeg spisestua, det var selvfølgelig ikke lov å fotografere så dere får se på de offisielle sidene for bilder. Men jeg kan jo nevne noe jeg bestandig ser etter og det er hvor ovnene kommer fra og her var det en fra Fossum verk.

Her er utsikten fra veien ut til slottet, fantastisk når hav og himmel og jorde går i ett.

Etter denne lille gåturen var vi klar for Kromat; Wienersnitzel! Og på Troense kro har de den beste jeg til dags dato har spist.

Dagen etter gikk turen videre østover til Langeland, ferge til Lolland hvor vi stoppet ved denne kirken og en klosterruin for birgittinerordenen i Maribo.
Det spesielle med dette klosteret er at det var et dobbeltkloster, både munker og nonner bodde her. Nonneklosteret lå mot nord og munkeklosteret mot sør og i kirken som sto ferdig i 1470 hadde de to kor pga denne dobbeltheten. Galleriet var forbeholdt nonnene mens munkene kunne blande seg med menigheten på gulvet.

Før vi kom til København stoppet vi ved den kirken vi "glemte" på den forrige kirkeslektsturen vår; Højelse. Jeg liker godt disse danske kirkene som er bygd før reformasjonen, denne var jo også litt spesiell med den gule fargen, det vanligste er jo hvitt.
Ta en titt på lenka for å se mer av interiøret, vi fant en St. Jørgen der som veggmaleri, til orientering; vi "samler" på St. Jørgen.

I denne kirken var min 7 x tippoldefar, Jens Hansen Grønbech, sogneprest fra 1626 og til sin død i 1647. Jens var gift tre ganger og det var i hans andre ekteskap han fikk sønnen Jochum i 1635, han som ble den første i ætta som kom til Norge og ble der. En bror av han hadde prøvd seg på Bragernes som fullmektig på tollboden noen år før, men han returnerte til København. Jochum ble kapellan i 1663 i Bragernes og siden residerende kapellan i Lier og Drammen.



Heldigvis var alle tilfeldigheter med oss denne gangen så vi fikk oppleve frokost i familiehaven MED familien. Anja og Øystein med hans familie var på bytur samtidig som oss, de var for å feire bursdagen hans og så ble det litt feiring for at Anja har levert oppgaven sin også. Vi har så mange ganger observert storfamilier som koser seg her med masse dejlige smørrebrød og høy og god stemning rundt bordet og det var herlig å få oppleve det, det blir nok ikke siste gangen.

Fredagskvelden dro vi til Nørrebro og Blågårds apotek igjen, denne kvelden var det mer jazzpreget musikk, men like hyggelig som det pleier å være.

Lørdagen dro vi opp til Louisiana og så en utstilling som heter: Fremtidens arkitektur er Grøn!
Tankevekkende og den kan anbefales, står til 4. oktober.
Etter den tradisjonelle Bøf hos Jensen var tiden kommet for å kjøre ombord i Pearl og en rolig tur hjemover. Med denne solnedgangen over Kattegat tok vi farvel med Danmark for denne gangen.

onsdag 24. juni 2009

St. Hansaften

I min barndom var St.Hansaften en nesten like stor begivenhet som jul og 17. mai, men det har liksom blitt mindre innhold i dagen etter som årene har gått. Først var det flyttinga fra Honningsvåg til Tromsø som endret innholdet. I Honningsvåg var det vanlig at alle møttes på Nordmanset, men i Tromsø var det litt større forhold og ingen felles samlingsplass, ikke som vi oppdaget i alle fall. I ungdomstida ordnet vi med eget innhold og noen høydepunkt er sykkeltur med bål i fjæra og det året vi ikke fikk fyr på bålet ved AUF-hytta, det var for mye sne.

Da vi selv fikk barn prøvde vi å lage vår egen tradisjon med grilling og brus med spikerlaget hull i korka (det var før plastflaskens tid). Et par år dro vi også til Fetsund lenser hvor de hadde bål ute på elva, det var hyggelig både for oss og myggen.

Så i vårt første år tilbake i Oslo på en St. Hansaften fant vi ut at vi skulle dra ut på Folkemuseet, det var etter invitasjon fra OBOS som bl. a. tilbød omvisning i Wessels gate 15.


Huset er innredet med leiligheter i forskjellige epoker og er veldig interessant å besøke. Her er mye gjenkjennelig fra vår egen barndom og mye interessant å lære om tidligere tider. Vi var heldig som hadde en meget engasjert omviser, det er virkelig noe annet å ha med seg en som forteller om prosjektet. Det kan fort bli kjedelig hvis man må lese seg til alt underveis, men nå er vi oppdatert så når vi snart får besøk fra det høye nord skal vi nok greie å være guider for dem.

Her er hun foran en Pidestall, ja det er dette som er den egentlige pidestallen, og det var et møbel som "alle" ønsket seg, uansett hvilken klasse de tilhørte. Av andre ting hun fortalte som var litt morsomt var i Dukkehjemmet, stuen innredet etter Ibsens sceneanvisninger. Da de hadde innredet det etter det alle trodde var detaljerte anvisninger var rommet nesten tomt. Så der røyk den illusjonen, Ibsen var ikke så nitidig i sine anvisninger allikevel. Da de innviet dette rommet hadde de invitert alle Noraer til åpningen og en av dem uttalte da at nå først forsto hun til fulle Noras følelse av innestengthet. På en scene er det jo litt mere rom, mens her i et fysisk rom ble det veldig mørkt og trangt.


På festplassen fant vi denne Maistanga. Har aldri sett det i Norge før, den er vel mere kjent fra Sverige som har rikere tradisjon for Midtsommer enn det vi har. Fin var den i alle fall og ettersom det er et symbol for fruktbarhet passet den godt inn på festplassen. Det er nemlig et basseng der også og det var fullt av unger som tok årets første bad.


Første punkt på programmet for Festforestillingen var Itziar og Per Arne og det måtte vi jo bare få med oss. Om dem har jeg blogget før, se her. Var kanskje ikke de perfekte omgivelsene for seriøs sang, men vi synes allikevel det var en fin stund og koselig å få hilse på dem etterpå. Martin er tilstede for å holde på notene, jeg foreslo klesklyper, men da hadde han ikke kunnet bla så det var jo et dårlig forslag. Han kunne jo sittet på andre sida, det holder jeg fast på.

De har gitt ut plate og om den kan du lese her.


Etter dem kom Kaptein Rødskjegg & Sjørøverne så da rusla vi videre før vi fant en buss hjem. Utrolig mye folk ute på Bygdøy denne nydelige kvelden, godt å se at området blir brukt.

Vel hjemme på vår deilige veranda kunne vi nyte denne nydelige solnedgangen, nå vet vi at vi har sol til 2130 på midtsommer. Det er seks timer mer enn det vi hadde i Lillestrøm!

-

søndag 21. juni 2009

Sommerferie v 1.0

Første stopp på vår rundreise i Danmark var hos venner i Ålbæk og da hører en spasertur i havna med til aktivitetene. Da gleder det jo et bibliotekarhjerte at de har boksalg til det sjøfarende folk, det var høflig selvbetjening og ikke var det urimelig priser heller.

En tur til stranda i Skagen måtte jo også til og der blåste det, ikke helt uvanlig tror jeg.

Etter noen dager gikk turen vestover før vi kjørte sørover mot Limfjorden. Vi prøvde å følge Margueritrutene, men det ble litt for mye frem og tilbake så vi endte med å følge litt større veier, uten at det ble mindre å se på av den grunn. Det jydske landskapet er veldig spennende og omskiftende, helt flatt er det heller ikke. Så langt nord var det masse kyr og storfe i forskjellige fasonger å se, mens lenger sør er det kornåkrer som dominerer.
På forhånd hadde vi bestilt rom på Nørre vinkel hotel i Lemvig, veldig fint rom og hyggelige omgivelser, men dårlig meny så vi dro inn til selve byen og der fikk vi en nydelig bøf på Colombus. Til frokost dagen etter var vi alene, det var bare golfere som bodde der og de var ute å putta allerede, til tross for kraftig vind, rare folk.

Så langt ut mot vest som man kan komme kjørte vi på klitter, det er sandbanker som ikke er breiere enn veien, nesten. Vi måtte jo selvfølgelig stoppe for å se hva som var over kanten og det var Nordsjøen det, vill og vakker. Her ser man virkelig at Danmark blåser bort og hvor viktig det er at det vokser gress her for å holde sanda på plass.
Neste stopp var Ringkøbing, Tromsøs vennskapsby. Tror tradisjonen med vennskapsbyer stammer fra Foreningen Norden, og jeg har selv bodd i Kemiveien i Tromsø og ettersom Ringkøbingveien var nærmeste nabo har jeg et spesielt forhold til denne byen så den ville jeg se. Dessuten var min eldre bror her på skoletur en gang i fjerne tider og det synes jeg også var veldig fasinerende, da var de dessuten på Himmelbjerget! Vel, nå har jeg vært der, det var en helt grei liten by og det så ut som folk hadde det bra der.

Nesten nede i Tyskland heter det Møgel Tønder og i et "lite" hus der som heter Schackenborg har de nettopp fått en liten gutt, derfor har de stork i hagen sin. Hyggelig dansk tradisjon, en kan ofte se det langs veien og det er jo greit for naboene å få beskjed på den måten. Akkurat denne gutten har hele verden fått beskjed om før storken var på plass tror jeg.


Neste kro vi skulle overnatte på var denne i Rinkenæs ved Flensborg fjord, den heter Benniksgaard og var om mulig enda bedre. Her spiste vi en tre-retters som var mer kunstnerisk enn egentlig spennende. Det mest spennende var at de ikke hadde pris på menyen, men det viste seg og være overkommelig, heldigvis.

Morgenen etter var vi i denne parken og spaserte, og jeg har nå bestemt meg for at blodbøk er det fineste treet jeg vet om. I parken ligger et slott som heter Gråsten og dette var opprinnelig den gamle dronningens sitt og hun var en god gartner så denne parken er veldig fin. Og selv om det er mye fine blomster så er det helt tydelig at det er en hage som er i bruk også. Og fuglesangen var helt herlig.
Etter en liten spasertur i Sønderborg som helt sikkert fortjente mer oppmerksomhet satte vi nesen mot Fyn. Fortsettelse følger....

fredag 12. juni 2009

Bestemor

I dag for 119 år siden ble min farmor født i Alta, hun var nr. 2 i farens andre kull og morens tredje barn. Hun hadde 13 søsken og "bare" tre døde tidlig. Det ble 42 etterkommere etter disse så min far har mange søskenebarn og jeg har enda flere tremenninger fra denne grenen.

Fordi moren døde tidlig måtte bestemor reise fra Alta hvor det ikke var noe arbeid å få. Først var hun i huspost hos familien Klykken i Skjøtningsberg, Kjøllefjord. Der måtte hun i fjæra å samle tang, noe hun likte dårlig, det endte med at hun mer eller mindre rømte der fra og kom til Honningsvåg i 1911. Hun begynte som tjenestejente hos lærerinne Sofie Aas, og hun vasket både hus og klær for andre. Selv etter at hun fikk egen familie fortsatte hun å vaske for folk i Honningsvåg, noe hun gjorde til hun fikk folkepensjon, noe hun var veldig stolt av.

Siden bestemor var født før 1900 het hun først Johnsdatter, men i Finnmark var de tidlig ute med å "fryse" patronymikonet så da hun giftet seg står det Jonsen som etternavn på henne. Her er noe som er typisk med navn fra denne tida, h-en forsvant. Når vi holder på med slektsforskning er det viktig å huske alle skrivemåtene for samme navnet.

Bestemor opplevde mye i sitt 92 årige liv, hun fikk syv barn, ett privat og seks med Emil som også hadde en privat. Hun mistet også en gutt som da var fire år i 1921, da hadde hun hatt en drøm om at hun hadde leita etter han og funnet han på kirketrappa, noe hun selvfølgelig tok som et tegn.
Jeg visste det ikke før jeg begynte med forskningen min, men bestemor var kven og kunne ikke lese og skrive så veldig godt, men jeg kan huske at hun stavet seg gjennom Finnmarksposten og hun hadde salmebok og bibel. Men at hun hadde finsk som morsmål det ante jeg ikke. Hennes mor var dessuten halvparten same og det likte ikke min tante at jeg fant ut, tror hun angret på at hun hadde satt meg i gang med slektsforskning akkurat da.

Bestemors far var småhvalfanger og jobbet på en av Wirkola sine båter på Finnmarkskysten, ombord i de båtene var språket finsk fordi flertallet hadde det som førstespråk. Jeg skal skrive mer om det en annen gang. Jeg skal også fortelle mer om hennes mor som var malmbanker i 1875.
-


onsdag 10. juni 2009

Flåteranet 1807

For å fortsette å være turist i egen by tar vi en tur til Akershus Festning, men denne gangen går vi inn via Kirkegata. Der gikk vi denne søte lille veistubben som heter Prinsessegate og jeg synes det passet bra med en liten vei til en liten prinsesse. Ps. oppdaget etterpå at den fortsatte på andre siden av Prinsessens plass, men små prinsesser skal jo engang bli store så det passet vel det også.


Vi fortsatte rett frem og kom da til Forsvarsmuseet, på vei inn porten måtte jeg bare ta dette bildet:


Forsvarsmuseet ligger litt avsides til på festningen, men mange flere burde finne frem til det, det er dessuten gratis hvis det betyr noe.

Grunnen til at vi var der var utstillingen om Flåteranet i 1807. Ranet og brenningen av København er grunnen til at Vestvolden ble bygget, riktignok mange år seinere, men Danmark ble jo et fattig land etter at de mistet oss så da var det ikke bare bare å bygge forsvarsverk.

Her er et maleri av herren som utviklet de congrevske brannrakettene som gjorde at engelskmennene greide å brenne sentrale delene av København etter et masivt bombardement.
Det ble fylt krutt i en hylse som en satte fast i en rakett som så ble skutt høyt over byen, meningen var at denne skulle sette seg fast i takstein og på den måten gjøre at det tok fyr i husene.

På denne tiden var den danske flåten en av de mektigste i Europa, og England var jo ikke interessert i at denne skulle havne på Napoleons side så de forlangte likegodt alle fartøyene utlevert. Dette nektet kongen så derfor angrepet og flåteranet, vel engelskmennene mente det var et lån, men det tok noen år før skipene kom hjem igjen.

Flåteranet kan også sees som forløper til opprettelsen av Norges Bank i 1816, pga handelsblokade og finanskrise, kornmangel og alt som vondt er. Min tipp-tippoldefar Ole Christian Andersen Nøstvik 1782-1852 betalte forresten 8 Riksbankdaler i sølvskatten som var grunnlaget for banken.
-

tirsdag 9. juni 2009

Til minne

KRISTIAN 1954-2009
Lørdag fikk vi den triste beskjeden om at vår gode venn hadde forlatt oss.
Øystein har kjent Kristian siden han kom til Spydeberg tidlig på 1970-tallet, Kristian var mobberen som etterhvert ble bestevennen. Han var Øysteins forlover og Øystein var hans.
Kristian har vært en stor del av livet vårt, vi har vært på ferie sammen og vi har hatt mange grillkvelder både på Skjetten og i Lillestrøm og i Askim. Kristian var glad i å reise og oppleve nye steder, før krigen på Balkan var han nesten hvert år i Dubrovnik og det var like spennende hver gang når han kom tilbake med bilder og masse historier. De senere årene var han ofte i Praha og har masa mye om at vi skulle bli med, sånn ble det ikke.
Når ting blir vanskelig har jeg det med å finne ord som andre har sagt og som passer til situasjonen og Leonard hadde vi sammen og nå er det denne teksten som har satt seg fast hos meg og som jeg synes passer:
Hvem i flammer
Hvem i bølger
Hvem ved høylys dag
Hvem ved nattetid
Hvem ved guders dom
Hvem ved jordisk straff
Hvem i livets vår
Hvem i støvets år
Og hvem skal jeg si har meldt seg?
Og hvem i et hampetau
Hvem i pillerus
Hvem av kjærlighet
Hvem i et overfall
Hvem i et snøskred
Hvem ved pulver
Hvem av grådighet
Hvem av hunger
Og hvem skal jeg si har meldt seg?
Hvem på himmelflukt
Hvem tilfeldigvis
Hvem i ensomhet
Hvem i speilet
Hvem på sin kvinnes bud
Hvem for egen hånd
Hvem i fangenskap
Hvem ved makten
Og hvem skal jeg si har meldt seg?
Who By Fire 1974, oversatt av Håvard Rem
Vi kommer til å savne vår beste venn og han kommer til å være med oss i våre tanker som før.
-

søndag 7. juni 2009

Musikkfest Oslo

I går var det Musikkfest Oslo for 18. gang med over 1600 deltagere fordelt på ca. 350 konserter på 30 scener over hele byen.

Fra min barndom kan jeg huske Sangens og Musikkensdag som pleide å være omtrent på denne tida, med dukkevogntog og det hele. Musikkfest Oslo er en verdig arvtager og vi storkosa oss hele ettermiddagen med masse god musikk, og litt mest morsom musikk.

Vi starta i Vaterlandparken med Woldmusic, her representer med balkanmusikk. Det lovet bra da de startet, men de greide liksom ikke å ta helt av. Vel det var jo bare oppvarminga, vi gikk videre over Youngstorget hvor det var ikke mindre enn tre scener, det ble litt mye kakafoni så vi hastet videre mot Herr Nilsen og der ble vi veldig lenge.

Først da vi kom var det konkurranse hvor premien var å få representere Østlandet på Notodden bluesfestival. Våre favoritter her var Laagendelta Blues Dukes, en gjeng meget unge gutter med masse spilleglede og entusiasme. Her representert med vokalisten:


Det bandet som vant het Ramble on og trommisen der var jo heller ikke gamle karen, bildet ble tatt da siste låta deres gikk og da tok de litt av det skal jeg innrømme, så dommerne gjorde vel rett.



Så var det duket for Notodden Blues allstars som består av Kåre Virud, Margit Bakken, Rita Engedalen og ikke å forglemme Vidar Busk. Da var det folksomt på C.J. Hambros plass og det svingte skikkelig.


Da var klokka blitt over 6 og vi var igrunnen litt sulten så vi la turen mot Aker brygge for å finne noen som hadde en Carbonara å servere oss. Plutselig dukket disse gutta opp og det var jo noe kjent med dem, var det ikke?

Det var bare Erik Bye som manglet.


Etter god mat på Eataly gikk vi over Kontraskjæret mot Kristiania Torv, og fy for ... for noen griser som hadde vært på Kontraskjæret. Hva kommer det av at folk ikke kan ta med seg søppla si når de går? Det er en stor debatt i Oslo avisene om dette nå om dagen, og jeg støtter forslaget om å la søppla ligge så de som har lagt igjen etter seg får se det når de kommer neste gang.


Nok om det på Kristiania Torv var det morsomme innslaget som ikke nødvendigvis var så veldig bra musikalsk. Men spilleglede det hadde de, det skal de ha.


Med to dråper regn og masse sol, selv om det var litt kaldt i svingan, så var vi enige om at dette hadde vært en fin dag. Og lydmessig så mye bedre enn byfesten i vår forrige by, her greide de å styre lyden slik de gjør det på jazzfestivalen i København...
-

Anbefaling

Mette er Solguru når det gjelder spørsmål om slektsforskning og i den forbindelsen anbefaler hun blogger om temaet og denne måneden er det min tur : http://www.sol.no/guide/slektsforskning/
Jeg takker for tilliten og håper at riktig mange nye lesere stikker innom.

Jeg blogger kanskje ikke så mye slektrelatert stoff, men ettersom det er en altoppslukende hobby så drypper det jo litt. Tenker det blir litt mer akkurat nå pga denne anbefalinga.

Her går det mest i turer for tiden og det blir en del bilder, synes det er artig å gå tur med kamera, observerer på en annen måte når jeg skal skrive om det etterpå.
-

torsdag 4. juni 2009

DISvandring

Sommeravslutning i DIS-Oslo/Akershus betyr kulturell vandring, denne gangen på Sagene. For dem som trodde at slektsforskere bare sitter stille på støvete arkiv og/eller ved PCen må bare tro om igjen. Her er Kjell klar for å ta oss fra Nordre Gravlund til Myraløkka. På gravlunden fortalte han om krigsminnesmerke over falne kommunister fra bydelen. Han er som oss andre opptatt av å sjekke kilder så han synes det var litt rart at det står at det skal være 23 menn gravlagt der og så finner han bare 20. Han har sjekket med originalen hos kirkegårdsvergen og det er bare 20. En annen ting han syntes var rart var at ingen av Osvald-gjengen ligger der, men så var jo ikke de Furubottens venner og den samme Furubotten var forman i NKP da monumentet ble satt opp!

Videre gikk turen til parken vis a vis Sagene kirke, der står det en fin skulptur ved et meget forurenset basseng, synes "noen" skal rydde opp i det. Tror Kjell kalte den for Gråbeinsparken, men det var vanskelig å få med seg detaljene i blåsten og trafikkstøyen, spesielt før han fikk batterier til megafonen.

Her er et lite "spark" til Salten, vi har også ungdom i laget.

I Arendalsgata ligger en sagnomsust isenkrammer, O. Mysterud. Her har jeg kjøpt mye kjøkkenutstyr fordi jeg bodde i nærheten da jeg satte bo. Kjell fortalte at du her fremdeles kan få skruer til de mutterne du har i dine gjemmer. Han som driver butikken nå er tredje generasjon.
Rett over veien ligger Sagenes Arbeidersamfunn, morsomt med den s-en i endelsen, henspeiler selvfølgelig på alle sagene som lå i nedslagsfeltet.

Flott bygning fra 1900 i reine Jugentstilen, nå er det leiligheter, men også en av Oslos bruneste kafeer er her fremdeles.

Så var turen kommet til furasjeforretningen, du kan slå opp ordet så kanskje du husker det til en annen gang.
Må nesten sitere historien Kjell fortalte her: originalen på Sagene i hans barndom het Fjotten og en dag Olaf Gjesti hadde avertert en jobb ledig gikk Fjotten inn for å høre på den. Joda han kunne begynne med engang og lønna var 1,50 om dagen i tre uker og så fikk han pålegg da. Greit sa Fjotten, jeg kommer tilbake om tre uker!


Her var det først brennevinsutsalg, men det var ikke lov å nyte alkohol innendørs så folk kjøpte det de hadde lov til, gikk rundt hjørnet og drakk og gikk så inn igjen å kjøpte mer. Det hjørnet hadde selvfølgelig navn etter det målet de fikk kjøpt, men det har jeg glemt nå. Kanskje noen andre husker det og kan opplyse meg?
I Kjells barndom var det avholdskafé med Sagenes første TV så der vanka han mye, nå er det kun cateringvirksomhet her.

Her er leiaren i full gang med å fotografere, hun har også blogget om turen vår, se her . Hun står på tunet til Vøyenvolden gård som du kan lese om på Wikipedia.


Vi var ca 49 mennesker og en hund med på turen.
Det var mer passende antall enn Obosvandringen.


Hønse Lovisa er en litterær figur skapt av Oscar Braaten, det var hun som ordna opp når jentene på fabrikkene langs Akerselva kom i uløkka og behøvde hjelp til å føde og ikke minst til barnepass. Boka heter Ungen, den er også filmet og det er også laget teaterstykke og musikal av den.
Og som dere ser hun er også udødeliggjort på sokkel. Hun står å skuer utover et boligkompleks bygget av arkitekt Rivertz, på folkemunnet River'n. Kjells historie herfra var om ei lita jente som engang spurte bestemora som var oppvokst her om hvordan det kunne ha seg at de hadde greid å lage så mange unger når de bodde så trangt; joda sa bestemora de var alle sammen laga på en søndag for da fikk unga penger til kino eller så var de på søndagsskolen.
Tilslutt gikk veien over Myraløkka til Myrens verksted som nå huser diverse informasjonsindustri. Det er jo trist at verkstedene ikke finnes mer, men samtidig er det flott at bygningene blir tatt vare på.


Tusen takk for en flott og lærerik tur, jeg synes ikke det var for kaldt.
-

tirsdag 2. juni 2009

Pinseslutt

Det kaller jeg en perfekt helg, skogstur, familiebesøk med og uten grilling, sitte ute til over midnatt uten å fryse og så tilslutt en flott tur til noen av Oslos strender på Bygdøy.

Først et bilde av livet i båthavna før vi snur oss mot Bygdøy sjøbad , nyrestaurert i fjor etter å ha ligget brakk siden andre verdenskrig. Nå er den oppgradert og veldig populær for barnefamilier fordi det er så grunt at vannet blir fort varmt.



Neste strand er Paradisbukta, her var det også ganske mye barnefamilier, men virket populær for ungdommer også. Utrolig mye svenske ungdommer! Is og mineralvann var å få kjøpt og det er jo alltid populært. Langs hele vannkanten er det også mulig å slå seg ned på svaberg noe som flere voksne så ut til å foretrekke.




Vi avsluttet turen på Huk, tok ikke noe bilde for jeg synes jeg kom for nær folk og jeg vil jo ikke være uforskammet. Her var det et østeuropeisk orkester som underholdt, det var grilling både på faste fellesgriller og dessverre også på de utrivelige engangsgrillene. Et yrende liv med folk i alle aldrer og fasonger som bare hadde en deilig dag på stranda.



På vei til bussen gikk vi forbi Huk fristrand og der var det også et yrende liv. På parkeringsplassen var det ikke plass til en el-bil engang. Noen veldig optimistiske mennesker prøvde å finne seg en plass og kreativiteten er stor det skal sies. Det lureste er nok allikevel buss eller sykkel eller komme før 12!
Det er også store gress-sletter på Huk hvor man kan spille volleyball eller enkel fotball, badminton eller noe annet ballspill, og det er plass til alle.

Så da vi vel var hjemme igjen og fant frem grillpanna ble helga avrundet med kyllingsouviaki og en liten ouzo, for vi synes nesten vi var i Hellas.