torsdag 13. august 2009

Kalymnos vol. 1

Første turen til Hellas alene vi to, da fant vi en liten øy som nesten ingen kjenner til, Kalymnos. Man flyr til Kos og tar ferge derifra. Forresten interessant i seg selv og se dette beryktede stedet Kos, det er den øya fulle ungdom raserer hver sommer. Ikke bare nordmenn, men også finner hørte vi rykter om, det kom nemlig et par ut til oss; etter noen døgn sammen med noen gale finner fikk de asyl på Kalymnos.



Brosjyren lovet fin havsutsikt og det fikk vi, øya som ligger rett over sundet heter Telendos og var veldig avslappende og ligge å se på i sola. Vi tok også en liten båt ut dit noen ganger, der ute er det ingen biler og nesten ingen knallerter. Hadde tenkt å spise middag der en kveld, men der sviktet motet; tenk om båten hadde gått uten at vi var med! Vi hadde fremdeles et stykke å gå i 2001.


Kalymnos er ikke en øy for dem som har problemer med å gå, det er mye høydeforskjeller som det står i brosjyren. Fra sentrum og stranda og opp til hotellet var det 169 trappetrinn, det gikk en vei rundt også, men det var veldig langt og vi valgte å brukte trappene til trim.

Som vanlig var det diverse utflukter å være med på og solnedgangscruiset var fantastisk. Fra selve øya ser man ikke sola gå i havet, men utpå sjøen fikk vi dette synet:


Så tilbake til Telendos; det er et kloster på en fjelltopp der som vi gjerne ville besøke, men vi fant ikke veien! Det var for mye stikkende buskvekster osv. så vi måtte rett og slett gi opp. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle komme tilbake!

På våre tidligere turer hadde vi bestemt oss for å spise på forskjellige tavernaer hver kveld, men her gjorde vi et unntak, fordi vi ble kjent med Maria. Hun og familien hadde to tavernaer i byen og hos henne var vi både til lunsj og til middag. Vi var også tilstedet da hun skar seg stygt i hånden på glassbordet hun skulle tørke av, dette gjorde nok sitt til at vi husket hverandre i 2006 da vi returnerte!


Kalymnos var altså det første stedet vi var på som vi kunne tenke oss å komme tilbake til

mandag 10. august 2009

Ila og St. Hanshaugen

Jeg lider nok litt av det samme syndromet som flere bloggere er utsatt for nå, bloggtørke. Når ettermiddagene og kveldene må nytes utendørs blir det ikke mye tid og ork til å blogge. Tankene er liksom andre steder...

Men vi var da ute i går og gikk en liten søndagstur, i t-skjorte og uten paraply (viste seg å være litt dumt da). Vi tok buss til Alexander Kiellandsplass som ligger i bydelen Ila, her er et flott parkanlegg med uteservering, fontener og bassenger delvis uten vann. Oslo kommune har et generelt problem med sine fontener i år, men det er bevilget penger så det ordner seg sikkert. Vår yndlingssønn og svigerdatter bodde her i Maridalsveien i noen år før de ble "voksne" og kjøpte leilighet.
I tillegg til parken er det Ila pensjonat som stikker seg ut her i veikrysset, hvor grensen mellom vest og øst i Oslo visstnok går. Pensjonatet brukes som hospits for de som trenger sånt og akkurat her tror jeg det er flest narkomane som bor. Gården er helt fantastisk med tårn og spir og pynt, bygget rund første verdenskrig og i jugendstil. På puben Tranen har de quiz hver torsdag har jeg lagt merke til.
Turen vestover gikk i Bjerregaardsgate, for den er litt hyggeligere å gå enn Waldemar Thranesgate som har mer biltrafikk. Gata er oppkalt etter dikteren Henrik Anker Bjerregaard som levde mellom 1792 og 1842, mest kjent for "Sønner av Norge" som faktisk var vår nasjonalsang en gang i tiden.


I Hallingsgate gikk vi forbi dette fine huset hvor det sannsynligvis er/har vært en sykkelreperatør:


Nå er vi over i bydelen St. Hanshaugen som startet som et parkanlegg, eller før det offerplass senere gravhaug. Etter en mindre hyggelig forhistorie ble den i 1840-årene brukt til St. Hansfeiring og det ser ut som om bebyggelsen rundt haugen har oppstått fra slutten av 1890-årene. Veldig trivelige gater med småbypreget som er så unikt for mange bydeler når man bare går inn i dem.


Pilestredet park oppsto da Rikshospitalet flyttet fra området og det ble bygget om til boliger på begynnelsen av 2000-tallet. Området kan virke litt mye glass og betong, men det er utrolig hvordan gress og trær greier å gjøre det litt trivelig, og denne trappa er jo flott da. Mange av de gamle bygningene står der fremdeles og ettersom Øystein har jobbet på gamle Rikshospitalet kunne han fortelle om hvor de forskjellige bygningene var den gang da. Og han vet litt om å løpe senger oppoverbakke i de gamle underjordiske gangene.


Her ser vi ut gjennom porten, vel det var her hovedporten var.


På St. Olavsplass står en av de nyeste skulpturene i byen vår; selveste Lysfontenen. Nå har jeg ikke sett den med lyssetting, regner med at den kanskje er litt finere da. Men en ting er nå i alle fall sikkert og det er at det var tøft av Märtha og stå for åpningen i vinter, dama har jo humor da.

Vår lille søndagstur fikk en litt brå slutt fordi det begynte å regne, vi reddet oss inn på isbaren på Karl Johan og tok desserten noen timer før middagen. Så tittet vi litt på Victoria og Edvarda som står utenfor Stortingen for tiden, det nærmeste vi kommer en Hamsun-statue i Oslo?
-

tirsdag 4. august 2009

Siste reis med barn i bagasjen

Sommeren 2000 var Anja blitt sytten år og vi valgte å dra til Rhodos for å være sikker på at hun skulle treffe noen å leke med. Hun fant mange og vi kunne slappe av når vi var trygg på at hun trivdes. Avtalen var å vinke opp til oss i halv tolv tida om kvelden så kunne hun fortsette å være ute, men på hotellets område.

Vi reiste med Star tour og var på et turiststed som heter Ixia, hotellet vi skulle bo på heter Forum Beach, men et par uker før avreise fikk vi beskjed om at det ikke ble ferdigstilt i tide. Som plaster på såret skulle vi få all inclusive på deres gamle hotell. Vel, skulle vi avgårde var det jo bare å akseptere det. Vi benyttet oss av frokosten og Anja var mye ved bassenget hvor hun kunne drikke så mye brus hun bare ville ha, i tillegg hadde de toast og kanskje is også? Vi prøvde oss litt i baren, men industrisprit er ikke helt det vi vil ha når vi koser oss. Ølet var også under pari, men til halv pris fikk vi Mythos og det går jo an.

En av turene vi var med på gikk til en liten landsby som heter Emporas og da var vi på hjemmehosbesøk hos denne hyggelige damen.

Øystein synes frisører i utlandet er morsomt, men dette var før han turde å la dem slippe til med maskinen.


Her er mor og datter på byvandring i Rhodos by, bortsett fra gamlebyen var dette en stygg by, mye søppel og rot. Og den norske baren var det siste stedet vi ville!
Gamlebyen, byens hjerte, har en sjarmerende blanding av tyrkisk, bysantinsk og gresk arkitektur.

Heldigvis for oss som ikke er tilhenger av all inclusive fikk vi tilbud om å spise på denne tavernaen, om formiddagen var det Petras som regjerte der. Vi spiste de fleste lunsjer der, mens middagene spredte vi utover de øvrige tavernaene i byen. Et sted vi var fikk vi nydelig norsk laks så vi gikk tilbake dit og opplevde noe helt absurd: Vi bestilte bl.a. lasagne og den var laget av pastarør og ikke var den særlig god heller så vi ga ikke driks. Da kom hovmesteren og spurte hva som var galt, jo vi forklarte da det og fikk til svar at vi måtte være klar over at vi ikke var i Norge og kunne derfor ikke forvente å få norsk lasagne!

Her er utsikten fra rommet vårt, vi tok morgenbad hver dag der, i tillegg hadde hotellet styrkerom og jeg lover; jeg brukte det tre ganger i uka.


Vi var også innom en pottemaker, her kjøpte vi et fat i stedet for krukke. Her er forresten krukkesamlinga mi:


Mens vi var på busstur var Anja med noen andre ungdommer på Faliraki-stranda som ligger på østkysten av øya. Det er stedet for vannsport og andre vannaktiviteter, hun fikk prøve seg på snorkling i huler bl.a.
Vi fikk oppleve Lindos med Athenes tempel:

og verdens minste taverna, to bord:

Fortet i Lindos er et naturlig fort som gjennom tidene er utbygget helt fra antikken via romerne, bysantinerne, korsfareridderne og ottomanerne.

På denne turen hadde vi flere skjellsettende opplevelser; siste kveldsturen krysset vi hovedveien og kom inn i området hvor grekerne bor i denne byen som heter Ialyssos og ikke Ixia, eller kanskje begge deler. En hyggelig lørdagsettermiddag hvor folk var i ferd med å ta helg, gjorde seg klar til grilling og familesammenkomster. Etter det har vi fast vane med å spasere inn i områdene hvor de innfødte bor, hilser Kalimera eller Jassos og folk synes tilsynelatende det er hyggelig at vi er nysgjerrige på hvordan de bor.
Denne siste kvelden gikk vi også på den baren hvor ungdommene hadde holdt til hele tiden. Hos Nickos, veldig hyggelig fyr som hadde mange refleksjoner når det gjaldt denne ungdomsgjengen som han hadde blitt godt kjent med. Heldigvis kom Anja godt ut av det, hun var nok den som var den mest fornuftige mente han, vi vokste jo litt av det selvfølgelig. Dessuten er vi han evig takknemlig fordi han introduserte oss for Ouzo som longdrink blandet med Fanta lime, siden har vi funnet ut at vanlig juice er det beste.
Så i det hele var denne turen en av de mest minnesrike, det blir kanskje sånn når noe skal være for siste gang?
-

søndag 2. august 2009

Augusthelg

Lørdag gikk vi en tur opp på Ekebergsletta, det var fremdeles noen som spilte fotball og morsomt var det også å se Cheerleaders holde oppvisning.


Det er jo litt stigning opp til sletta så på tilbakeveien måtte vi regulere væsketapet og da er jo Ekebergrestauranten et naturlig valg.
Det skal bli spennende å følge med utbygginga rundt operaen, som bildet viser er ikke området spesielt pent nå, og operaen er ikke særlig spektakulær fra denne vinkelen.

I dag ble det jo også sånn nogenlunde vær og da er en tur i Frognerparken veldig hyggelig. Kom på at jeg har så mange bilder av figurene der så denne gangen skulle jeg heller fotografere fotografer, her er resultatet.