fredag 28. januar 2011

4 x 4

Utfordringen fra Tutta får meg til å tenke på en type intervalltrening som er veldig effektiv og veldig slitsom. Men altså dette er noe annet, jeg får gjøre et forsøk:

4 ting jeg har gjort i dag:
deltatt på KORG-dagene på  Høgskolen i Oslo
bedrevet styrketrening på SATS Bislett
kjørt trikk
snakket med Anja fordi hun har bursdag


4 ting på min ønskeliste:
at det blir litt mindre kaldt
at vi snart kan ta årets første tur til København
at det blir fred i verden
at jeg får litt mere tid til alt jeg har lyst å gjøre

4 ting jeg liker dårlig: 
sure folk
kravstore folk
folk som tar seg til rette på bekostning av fellesskapet
at tiden går så fort

4 personer jeg sender utfordringen videre til: 
Laila
Liv
Viggo
Marianne



onsdag 26. januar 2011

Mot lysere tider

 Dette bildet er tatt fra den nye gangbroa øverst på Etterstad, med blikket mot fjorden og Vålerenga kirke til høyre. Om et par år vil blokka til venstre være uten utsikt fordi USBL skal bygge høyblokker rett foran dem.

 Himmelen over Ekeberg varsler absolutt lysere tider.

 Alnaelva ved Bryn er et vakkert syn og det er jo artig at den går gjennom huset som tidligere var Johan Pedersens lin- og bomullsvarefabrikk.

lørdag 22. januar 2011

Gleden av å bli husket på


Klar for dagens treningsøkt ble jeg møtt av denne lille søte hilsenen, takk til den lille fyren inni i klokka mi.

søndag 16. januar 2011

Et bilde av min farfar

Emil Julius Eilertsen Hysvær født 22. april 1878 på Hysvær i Vega, døde 25. oktober 1958 i Honningsvåg.


Dette er det eneste bildet som finnes av min farfar og det fikk jeg nylig fra en kusine som syntes jeg skulle ta vare på det, familiens slektsforsker som jeg jo er. Jeg synes det var et ærerikt oppdrag å få og takker for den tilliten, jeg skal ta godt vare på det.


Fra før av har vi dette bilder som er et fotografi av et maleri som helt tydelig er malt etter det opprinnelige bildet.


Ettersom jeg selv ikke husker noe av min farfar har jeg fått mine eldre søskenbarn til å fortelle om han. De som er født i 1945 og 1951 husker små episoder fra møtene med han, men han var svekket helsemessig og gammel så det er ikke så mye de heller husker. En snill gammel mann som satt i gyngestolen og ikke forlangte annet enn at det skulle være stille når det var folkemusikkhalvtime på radioen. En episode fra da gamlekongen døde synes jeg er morsom; min bror og fetter fikk i oppdrag å lage en liten flaggstang og et flagg til den og så skulle de flagge på halv stang. Farfar var kommunist og han hadde nok et forhold til kong Haakon fordi han engang sa at han også var kommunistenes konge.

Farfar var en av seks barn, men bare fire vokste opp så han var eldste sønn, en eldre bror og farfars tvillingbror døde som småbarn. Da var det to eldre søstre og en yngre bror igjen, en av søstrene døde også tidlig og etterlot seg tre små gutter. Storesøster døde under krigen og lillebroren året før han selv.

Med bildet fra min kusine fulgte også denne resepten, og den understreker bare at Emil følte seg ensom og misforstått i Honningsvåg. Han var helgelending og de er nok litt mer lukket enn finnmarkingene, men dobbeltmoral har han tydeligvis møtt:


 Resept for løgn: man tar et gram sanhed og blander i en litter løgn. Og setter til en sje "si det ikke til nogen". Kører det gaat sammen og lar det gro (?) gjennem en sill skadefryd. Derefter lar man det staa og gjære nogle dager under stadig omrøring. Av denne ekstragt skal man ta draaber naar man gaar i selskab. En vil da kunne ødelege et vært menneskes gode navn og rykte.

Farfar var som sagt eldste sønn og arvet gården på Hysvær, men han overlot til sin yngre bror å drive den. Dette brevet fant jeg i Statsarkivet i Trondheim for mange år siden sammen med min oldefars testamente og kontrakten som brødrene inngikk den gangen.


Farfar var aldri tilbake på Hysvær, mange ganger var han ment å reise og en gang kom han nesten frem også, men ombestemte seg i siste liten. Det hadde hendt noe leit som gjorde at han skjemtes for å møte familien igjen. Og det var ikke det at han hadde en sønn som var født i 1908 for det visste farmor om, hun hadde jo også sin "private" og det ble ikke gjort noe stort nummer av det. Det var vel heller det at farfar hadde lånt penger av oldefar for å kjøpe båt og noe gikk galt. Om det var dårlig fiske eller om båten var involvert i en ulykke det vet vi ikke, men det ble dyrt for oldefar det har jeg funnet ut av pantebøkene.

torsdag 13. januar 2011

Leseåret 2010

Når jeg ser på lista er det ikke mye som stikker seg ut og er annerledes enn det pleier å være. Jevn fordeling på norsk og utenlandsk, har lest dansk på dansk og engelsk på engelsk. Fikk endelig lest om den lille prinsen siden vi reiste på Donau med Der Kleine Prinz, men greide ikke å lese Broen over Drina selv om jeg hadde fått en sterk anbefaling. 

Størst glede hadde jeg nok av Cora Sandel, jeg leste to av de tre i trilogien om Alberte, gleder meg til den siste også, gleder meg sånn at jeg må vente litt. Og Hundre år av Herbjørg Wassmo var jo som å lese min egen slektshistorie.

Fikk tak i flere Alice Hoffman også, men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei av henne, blir som med Fay Weldon; plutselig var det nok. Har et par igjen som jeg nok kommer til å lese når det høver sånn.

Har ryddet litt i bokhylla i og med at jeg har lest de siste av de store norske innen krim, kommet et steg videre med Tore Renberg og Hanne Ørstavik, Ørstavik er en sånn som jeg må lese selv om jeg blir margirritert av henne.

Fikk også lest Stieg Larsson og det var jo greit, ikke spesielt sjelsettende, men nå er det i hvert fall gjort.
Kun en biografi, men den var jo til gjengjeld meget sterk; Enquist sitt liv med alkoholen var ikke noe skjønnmaling det nei.

Nå er mitt forsett å få lest mer, disse sosiale mediene og alle DVD-serier tar for mye tid, er helt hekta på Mad Men for tiden og har mer liggende på lur så her gjelder det å være streng. Og så skulle jeg så gjerne ha slektsforsket litt mer også. Vel vi får se hvordan det går, 25 bøker på ett år er jo ikke så verst det heller.

 Sånn skal jeg også ha det i august, da skal jeg bare lese og ikke se på DVDer, bildet lånt fra nettet.

søndag 9. januar 2011

Årets første søndagstur

Værmeldinga holdt ikke hva den hadde lovet, men vi kom oss ut allikevel, to pluss og vinterlige snøforhold ga en fantastisk ramme til Vigelandsparken.



Monolitten, 17 m høy og inneholder 121 figurer som snor seg oppover sylinderen. Symbolikken er flertydig, den kan tolkes som streben etter åndens lys og høyere erkjennelse, så vel som gjenoppstandelse eller kampen for tilværelsen.

Selv pleier jeg alltid å tenke på de som sto modell, 121 sunnmøringer sto klar da Vigeland knipset en 25-øring opp i lufta (det kan jeg si for jeg har sunnmørske aner)

I det siste har det vært en liten debatt om det heter Frognerparken eller Vigelandsparken og vi kan jo se hva Oslo byleksikon sier: Frognerparken, parkanlegg på Frogner Hovedgårds grunn, arealet innkjøpt av kommunen i 1896. Langs nordvestsiden henger Frognerparken sammen med Vigelandsparken, og brukes ofte som fellesnavn på området.


Vigelandsparken, skulpturparken vest for Kirkeveien på Frogner. Parken, som er på 310 daa, er anlagt langs en 850 m lang akse fra inngangsportene i øst til området ved Livshjulet i vest. Inneholder 200 skulpturer i granitt og bronse og 13 smijernsporter med til sammen 757 figurer.





Turens mål var Statnett sine lokaler på Huseby eller Montebello, vet ikke hva som er riktigst. Blir alltid så glad når jeg ser disse gamle bygningene som ble bygget for bl.a. kraftverk i hine hårde dager.

tirsdag 4. januar 2011

Nyttår i Nordens Paris

Det er i ferd med å bli en hyggelig tradisjon, nyttår i Tromsø. I år var det rasfare på fjellet så det gikk ikke å lage årstall, men det ble fint uten også. Ellers bruker de å danne årstallet i fjellsiden en stund før midnatt og så kl. 00.00 dannes det nye årstallet.




Det er flinke folk som holder på med fjellfyrverkeriet, de importerer sjøl så de får ordentlig vare. Mye nytt i år med ringer som var mange ringer inni hverandre og som bare vokste og vokste. Og jeg kan ikke huske å ha sett blått fyrverkeri før, i hvert fall ikke den blåfargen.


Biblioteket på Fokus var kåret til Norges beste for noen år siden og bygninga i seg sjøl er jo bare så flott. Den var bygd som kino og jeg var på den første forestillinga der, Tatt av vinden var det, 70 mm!



Første nyttårsdag er det rart å gå i Storgata, da er det stille og nesten ikke et menneske å se, men ned på kaia fikk vi øye på disse to søtnosene.