mandag 31. oktober 2011

Tematur


Når vi skulle ha med barn og svigerbarn til København ville vi lage en tematur og når flere av dem er mer enn gjennomsnittlig interessert i øl, så ble det det; en øltur.

 Her er litt av utvalget på DFDS, noe for en hver smak skulle man tro.



Etter å ha innstalert oss på Grand Hotell la vi turen oppover til Carlsberg hvor besøksenteret tok i mot oss, både med flaskeutstilling, gamle reklamer, mange og dype innføringer i vanskeligheten med å lage godt øl. Vi har vært her noen ganger før, men nå hadde vi med oss eksperter så da fikk det hele en ny dimensjon.


Noen ble veldig begeistret for at det faktisk var hester i stallen, disse jydene kan bli opp til 1 tonn og her er det mye muskler. De brukes til opptog, både til jul og til årsmøte i julenisselauget 24. juli hvert år, og man kan også leie hest og vogn til selskap.


Når man så har gått og sett og blitt vis kan man få en smaksprøve i mikrobryggeriet og det smakte godt.



Middag var bestilt på Nørrebro Bryghus og det skulle selvfølgelig være øl-meny. Bortsett fra et meget støyende lokale var det en fin opplevelse. Maten var kjempegod og det er noe spesielt å spise og drikke noe som er så perfekt sammensatt som dette.



Men som sagt, det var et meget høyt støynivå i lokalet så det var godt å gå en tur etterpå. Og med lett tåke over søerne var det en fin opplevelse.


Lørdagen ble ikke solfylt den heller, men ingen vind og gode temperaturer er ikke å forakte det heller. Turen gjennom Kongens have var trolsk og når porten til en bakgård i Nyboder står åpen er jeg snar med kameraet.


Det var meningen at vi skulle gå byvandring med Christian, men han hadde vært nødt til å innstille, for første gang siden 2003!

Da ble det en tur på Fona og hva var vel mer naturlig enn å finne frem TV-serien om J.C. Jacobsen og hans Carlsberg.


søndag 23. oktober 2011

Vålerenga om høsten

Fra heimen og opp til Vålerenga har vi en liten klatreetappe som gjør godt for både blodpumpe og beinmuskler.

Kværnertrappa pyntet til høstfest

Ved Vålerenga kirke


Delmål ett denne lørdagsformiddagen i oktober var den årlige fotoutstillinga som Vålerenga historielag arrangerer i kirkestua si. Laila og Liv sitter også som vanlig klar for å hjelpe med slektsfaglige spørsmål.

Utstilling lørdag 22. og søndag 23. oktober kl. 12.00 - 16.00
Etterstadslottet 80 år
Fra bakgårdene på Vålerenga
111 år siden trikken kom til Vålerenga
FØR/NÅ-bilder
Jarlen Kino: Film fra teatervandringa 7. juni
KFUK/KFUM-Speider'n på Vålerenga
Slektsforskning
Emanuel Vigeland
Sætre Kjeksfabrikk
Fotballklubben SOTA                   

Som vanlig interessante temaer for utstillingen, for oss innflyttere er det veldig artig å se at trikken også har gått på Vålerenga. Mange fine bilder fra gamle bakgårder og veldig fint at folk blir oppfordret til å skrive på bildene hvis de vet hvem som er avbildet. Det var også mange klassebilder fra Vålerenga skole som hang der med oppfordring om å skrive navn. Mens vi sto å så på et bilde var det en mann som satt å drakk kaffe rett ved siden av som plutselig fikk øye på seg selv på et av bildene, og han ble så glad. Vi hørte flere som sto å diskuterte bildene med stor innlevelse og hvis vi lurte på noe var det gjerne noen som svarte, her er man ikke redd for å snakke med fremmede.


På vei hjem igjen gikk vi nok en gang forbi Enebakkveien 37b, jeg har alltid synes at huset ser så ensomt ut, står liksom ute alene.


Sett fra Lodalen er det derimot en del av rekka og det er mye hyggeligere. Enebakkveien er forresten en veldig lang vei som går igjennom mange bydeler; Gamle Oslo, Norstrand, Østensjø og Søndre Nordstrand. Det er også en gammel vei, fra 1866 og akkurat her på Vålerenga er det både boligblokker fra 1930-tallet og småhusbebyggelse fra 1850-årene.



I forgrunnen sees NSB sin 379 m lange vognhall hvor de har servicebygg for tog og mange arbeidsplasser.

mandag 17. oktober 2011

Skillebekk


Søndagsturen denne uka gikk til Skillebekk i bydel Frogner og det er ingenting å si på standarden her.


Legg merke til seilbåtene i relieffene på denne villaen. Området som het Hartmannsløkken ble utbygget med villaer i 1880-årene og mange av dem er ambassader i dag.


Dette huset er i Munkedamsveien, midt mellom store villaer og leiegårder står dette tidlige eksemplet på sveiterstil. Huset er fra 1852 og påbygd i 1865.


I Skarpsnoparken finner vi dette minnesmerket over Milorg D 13, bauta i granitt fra 1994 av Ørnulf Bast.


Dette er Lassonsgate hvor Oslos første gatetun så dagens lys i 1975, gaten er oppkalt etter høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Husene langs den sørlige delen av gata ligger i de tidligere jernbanesporene inn til Vestbanestasjonen og ble utbygd rundt 2005.


Framneshaven, eller Tinker'n er opprinnelig en privat hage som i 1993 ble regulert til park/friområde. Og det var mange som benyttet finværet til å kose seg her, vi blir bestandig så glad av å se at folk bruker friområdene i byen.


Men hva denne søyla er vet vi ikke, den står litt lenger ned i parken og ser nokså malplassert ut, men det var nok ment til noe annet. Foran den er det både en trapp og to fundament til noen krukker kanskje. Nå er den tagget så det ser ut som en totempæle.



 

Her er en av de mange broene som engang gikk over Drammensbanen, kraftige saker. Greier ikke bestemme meg for om jeg synes de er fine eller ikke...


Turen tok oss ned til sjøen ved Aker brygge, og det nye Astrup Fearnley museet begynner å bli ferdig, de skal åpne til neste år og det skal bli spennende å se hva de har fått til.

torsdag 13. oktober 2011

Still crazy after all these years

Gratulere med dagen til Paul Simon.

Tidligere i år var det noen som sa at nå for tida er ikke 70-åringer gamle, de er rockestjerner. Her er nok et eksempel på en som eldes med stil. Født i Newark, New Jersey og oppvokst i New York hvor han fremdeles bor. Han ville gjerne bli baseballspiller, men han hadde ikke akkurat rette fysikken til det så faren kjøpte gitar for å trøste han, og resten er historie.


Vi har en DVD fra The African Concert som vi har sett utallige ganger, det ble så ofte en stund at jeg måtte sette ned foten og si stopp. Men kanskje det blir et gjensyn i helga:


DVDen og kassetten "Graceland" er to perler av Simon-musikk blandet med afrikanske rytmer og musikkglede. Det var helt utrolig at han ble svartelistet av FN, de forsto faktisk ikke forskjellen på solidaritetsarbeid med sør-aftrikanske musikere og det å arbeide for apartheid-staten Sør-Afrika.


Ja, vi har fremdeles kassettspiller, og jeg ser i media om dagen at den kommer tilbake nå. Lyden er vel ikke helt 100%, men hva så?

Nå er det jo ikke til å komme bort fra at Paul Simon startet sin karriere sammen med Art Garfunkel. De startet som highschool-gruppen Tom & Jerry. Forbildet var The Everly Brothers og tradisjonen med flerstemt sang ble tatt ut til det ultimate. Når man hører dem sammen høres det ut som én stemme.

Så nylig et intervju med dem om hvordan Bridge over Troubled Water ble til og da sier Simon at siden samarbeidet knirket kom de med hver sine sanger som de prøvde ut sammen. Da spilte for eksempel han sin sang og så la Art Garfunkel sin stemme på den og så vice versa. Det fungerte på nesten alle forslagene de hadde til plata og hvilken plate!

Jeg husker godt den gangen jeg forelsket meg i Simon & Garfunkel, her er bildebeviset:


Jeg hadde sikkert hørt dem på radio først siden jeg ønsket meg plata så intenst.Dette var før jeg fikk min egen platespiller på rommet mitt så jeg plaget resten av familien med den plate i tide og utide. Og nei, vi hadde ikke muligheter til øretelefoner på Sølvsuperen.



Da jeg sang i koret Skjetten Dur & Moll fikk jeg være med på ett Paul Simon potpuri og jeg husker godt at jeg ble noe skeptisk. Trodde aldri vi skulle få til Scarborough fair og You may call me Al, men det ble så bra og var så artig. Vi hadde også Sound of Silence på reportoare som ren jentesang, og det var så fint å få være med å synge den.

mandag 10. oktober 2011

Teatertur til Tromsø


I helga var vi i Tromsø for å se Hålogaland teaters oppsetning av The Black Rider. En utrolig fin opplevelse, både skuespillere, musikere og oppsetninga som helhet holder helt inn. Selv om det er Morten Abel som brukes i markedsføringa er ikke dette en Morten Abel konsert hvis noen skulle tro det. Dette er et samarbeid mellom Tom Waits, William Burroughs og Robert Wilson og et gammelt tysk folkeeventyr.

Det handler om en ung gutt som inngår en pakt med djevelen for å få magiske kuler som treffer alt han sikter på. Wilson får Waits til å skrive musikk og Burroughs skriver tekster og kutter opp historien og setter den sammen igjen. It's a sad little story with a brutal end.

Tom Waits gir ikke tillatelse til å oversette sangtekstene, men Burroughs sine dikt er omsatt til nordnorsk av Ragnar Olsen. Blandinga av engelsk sang og nordnorsk poesi sammen med Wilson sin tablåaktige oppsetning gjør dette til en hel forestilling. Regissøren må også nevnes, Sigrid Strøm Reibo heter hun, veldig dyktig ung regissør som vi nok kommer til å se mer av. Og sjelden har vi sett en sluere djævel enn Morten Abel.


Det var høstlig vær, men stort sett oppholdsvær så vi fikk oss et par spaserturer. Noen har sørget for at de fleste statuer/byster i byen er med på Rosasløyfeaksjonen.


Her er barneskolen min, Gyllenborg, nyoppusset og fin. Og selv om det kom litt sne på lørdag så var det borte igjen på søndags formiddag.

Melisdrysset på fjelltoppene varsler om at vinteren er på vei

onsdag 5. oktober 2011

Slektsgåte


Et ganske enkelt spørsmål fra en kollega om å hjelpe til å tyde noe i en kirkebok fikk meg i gang med egen forskning igjen. Det er veldig lenge siden sist, holdt på litt i vinter, men med våren og sommeren dabbet det av igjen, det er jo også mye viktigere å være ute når det er vær til det, og vi har hatt en varm og fin sommer, basta!
For noen uker siden fikk jeg en utskrift i posten fra en gammel bekjent som hadde fått det av en slektning. Han reagerte på at etternavnet mitt dukket opp i slektstavla og så tok han kontakt. Denne utskriften har ligget urørt, men i går tok jeg altså fatt med å kontrollere den mot mine egne notater.
Det er en utrolig fin måte å få lest korrektur på, hver gang noe ikke stemmer overens så slår jeg opp i kirkebøker og folketellinger og finner ut av det. Da får jeg også notert nøyaktig kilde og det er jo heller ikke å forakte.

Så var det at en litt pussig og merkelig ting dukket opp igjen. Har jo tenkt på det før, men aldri prøvd å finne ut om det er mulig. Det er et par som i 1834 får tvillinger med nesten en måneds mellomrom, jeg tviler jo på at det går an.

Johannes nr. 51, er født 3.8. og Erik 1.9.(nr. 58) og dør den 9, (nr. 82), mens Johannes vokste opp. Er det mulig at et foster kan overleve i livmoren en måned etter at broren en født?

Eller er det snakk om to forskjellige familier? Morens navn er jo forskjellig; Malene og Maren, farens patronymikon brukes kun på Johannes og ikke på Erik. 

Noen som har noe klokt å si om dette?

Minner om min nye slektsside

søndag 2. oktober 2011

Lambertseter og Røa

I de nesten tre årene vi har bodd i Oslo har vi gått turer i mange sentrumsnære bydeler. Nå er tiden inne til å se litt på drabantbyene og de litt mer perifere bydelene. Hvordan bor de der?

Det artige med å bruke feriedager til dette var jo at vi møtte skolebarn på veien og barnehagene var fulle av barn som koste seg i det fine høstværet.

Vi startet første turen med trikken opp mot Ekeberg, gikk av sånn at vi fikk gått Solveien bortover. Ville se hvor stor kontrasten mellom Nordstrand og Lambertseter egentlig er.
Det er forskjeller, bare villaer i Solveien, noen nyere leilighetshus, men da kun med 4 - 6 leiligheter, og alle husene har vakthold med hund så her har de problemer.


Typisk villa i Solveien

Typisk lavblokk i Lambertseterveien

 Lambertseterveien går fra Ekebergveien over Lambertseter til Enebakkveien, området heter Nordseter og det var et veldig velholdt og hyggelig område. Nordseter gård kjent fra 1700-tallet, brukes nå som grendehus.


Her nærmer vi oss Lambertseter senter, Oslos første drabantby reist på begynnelsen av 1950-tallet og kjent fra bøkene til Anne Cath. Vestly, det var her Oslo Samvirkelag avd. 87 Snarkjøp åpnet i 1953, var det Oslos første? Høyblokka er en tolv etasjers hybelblokk bygd i 1958, ark. Rinnan og Tveten i følge mitt utmerkede byleksikon.


Tar med bildet av denne veien fordi det var så veldig tydelig at her hadde de tidlig tenkt på at det skulle være trær utenfor blokkene. Nå var de jo nesten blitt litt for store. Veien heter Radarveien og blokkene er like gamle som meg. Veiene her på Lambertseter heter Radarveien, Langbølgen, Mellombølgen og Kortbølgen fordi det var en radiosender på stedet.


Hjemveien gikk over Brannfjell og der sto dette treet og lyste med sine fine høstfarger og vi hadde fått oss en nydelig tur på en helt vanlig hverdag i vår lille høstferie. Den gang vi var aktiv løpere gikk Oslo-løpet her oppe og øverst på Brannfjell sto det en plakat med det optimistiske utsagnet; og dette har du betalt for!

Neste turen jeg skal fortelle om i dag gikk til Røa. Vi tok bussen helt til Bogstad og gikk mot Røa derfra.

En hvis hoppbakke sett bakfra

Røahagen
 Ikke så mye forskjell fra hvordan folk bor på andre siden av byen. Største forskjellen var at på Røa-senteret var det en kafe, Sushi-bar og to bokhandlere, mens på Lambertseter-senteret var det minst 5 kafeer, kino og bibliotek.


 Nedover Sørkedalsveien la vi merke til at det er mye trær som er bevart i hagene og det kan vi like.

Men det ble slitsomt å gå langs en så trafikert vei en fredags-ettermiddag så vi tok banen til Majorstua og på vei ned Bogstadveien måtte vi mimre litt ved Valkyrie plass. Da vi kom til Oslo i 1976-77 stoppet fremdeles banen her, ja under jorden vel og merke.

Så når vi avsluttet ferieuka vår med familiedugnad i hagen på Ski var uken fullendt. Glemte jeg å si at vår yndlingsdatter inviterte på Får-i-kål på torsdag? Bestefar, onkel og fetter fikk oppvarmede rester på lørdag, stor suksess.