fredag 28. september 2012

Kulturell september #2


Som skapmonarkist, historieinteressert danofil var dette filmen for meg. Og det ble jo ikke dårligere av at datterens svigermor inviterte, det er hyggelig med en jentetur på kino.

Jeg har lest om Struensee i Per Olov Enquists roman Livlegens besøk fra 1991 så jeg var klar over at dette ikke var noen lystelig film. Mads Mikkelsen er jo allikevel verdt en film alene, vanligvis. Denne gangen fikk han det ikke helt til, jeg ble ikke overbevist om at det var virkelig kjærlighet mellom hans Stuensee og Alicia Vikanders dronning Caroline Mathilde. Det var kun når han skulle vise sjalusi at han nådde opp mot sitt vanligvis gode spill.


Da var det Mikkel Boe Følsgaard som Kong Christian VII entret scenen og tok meg med storm. Jeg ser at han fikk en sølvbjørn i Berlin for denne tolkningen og det var vel fortjent. Veldig morsom å se at han hadde en barnerolle i en av de store seriene fra Danmark, den om Bryggeren Jacobsen.

Så hvis du ikke absolutt vil gå på kino anbefaler jeg Enquist sin bok i stedet for, han får bedre frem denne absurde historien som fikk så stor betydning for opplysningstidens fremvekst i Danmark/Norge.



Nationalthearet "lurte" oss på Villanden og det takker vi for. Det var artig å se dette stykket på en helt annen måte, men hvis man ikke kjenner teksten skal man hoppe over for da tror jeg ikke man får noe utbytte av det.

Her er mange andre; som Kafka, Derrida, filmen Escape from New York og middelalderdikt med nyskrevet musikk blandet med Ibsens tekst. Hvem som er hvem skifter hele tiden gjerne midt i en replikkveksling, så selv med tunga rett i munnen er man ikke hele tiden sikker på hvem som er Hedvig og hvem som er Hjalmar. Bjørn Floberg som Hedvig og Tone Danielsen som Hjalmar, ja det går like greit det. Flere nye unge, for oss ukjente ansikter også, og det så ut som de hygget seg i denne settingen noe som smitter på oss publikumere.

Vi syntes det var veldig givende og vi synes det er artig at man sprenger grenser. Vi hører til de som har fått Vildanden tredd nedover hodet og gjennomanalysert teksten opp og i mente så dette var forfriskende.


torsdag 27. september 2012

Kulturell september #1

Ting har det med å komme oppå hverandre, det har det også gjort nå i september. Utstillinger, show, konserter, teater, kino for ikke å snakke om sosialt samvær.


Foto: Ann Lisbeth som her fikk en god ide
Jentebesøk fra Tromsø falt sammen med Kulturnatten og vi havnet på Småflaskemuseet.  Der hadde jeg aldri trodd at jeg skulle synes det var artig å være i over tre timer, men altså det var det. Utstillinga er ordnet i tematiske seksjoner i tre etasjer og det er anledning til å ta med seg drikke på rundturen. Det er sitteplasser hvor man kan hvile seg underveis, og det behøves for det blir mye fliring.
Det sier seg sjøl at det ikke er verdens beste pils som blir servert, men de presenterte et nytt øl og det var ikke så verst.


Lørdagen gikk vi en liten byvandring i finværet, vi var innom Regjeringskvartalet og Youngstorget så Irene fikk vist de andre hvor hun var 22. juli i fjor. Og vi satt lenge på Two Dogs, eller Hundehuset som vi kaller det, i Brugata. Der er så godt å sitte og se hele verden gå forbi og det er ikke ofte disse jentene kan få seg en utepils uten å fryse.


Med jentene på byvandring
Etter litt shopping og litt hvil på hotellet gikk turen til Gitarkameratene som vi hadde en avtale med.


Og det er ikke deres skyld at det ble et litt ambivalent møte, det var hele settinga på Dizzie. Ingen av oss hadde vært der før så vi var helt ukjent med konseptet. Vi skulle sitte på balkong og vi hadde fått beskjed om at det var spiseplikt. Det var jo greit for mat skulle vi jo ha. Restauranten åpnet halv syv og vi var på plass, fikk bestilt mat og god vin og koste oss. Showet begynte kl. 2000 og akkurat da fikk vi maten! Hm.. Hvordan spise i mørke samtidig som man skal se og høre på kameratene? Enda vanskeligere ble det da det viste seg at maten ikke var varm og svinekjøttet var tørt. Nei, ingen suksees der.
Men gutta leverte med både gamle og nye låter, høydepunktet for min del var Halvdan sin Gjennom sorga. Ellers var de mer lavmælte enn vanlig, lite mellomsnakk og litt for streng regi.

Søndagen var det Oslo Bokfestival som trakk, vi ville høre på Jo Stein Moen og Trond Giske sin presentasjonen av boka om Utøya og i tillegg fikk vi litt Finn Bjelke og litt Petter Schjerven, og vi møtte masse kjente, veldig trivelig avslutning på en veldig sosial helg.


onsdag 19. september 2012

Lillehammer og mer Christian Krohg


Lillehammer kunstmuseeum også kalt Flygelet, en typisk september lørdag med litt regn og litt sol.


Utstillinga i Oslo var så vellykket at vi ville se mer Krohg så derfor denne turen. Her var det flere kjente bilder, men her var det lagt opp til mer tema i stedet for som i Oslo hvor det var de store monumentale bildene som dominerte.

Vår eminente guide fortalte om komposisjoner, fargevalg, temaer og prosjekter så det var en fryd. Det er så artig og vi anbefaler på det sterkeste å gå på utstilling med omviser, man lærer utrolig mye og får sett bildene på en helt annen måte.

Når jeg tenker meg om har jeg en tendens til å lese i prosjekter så disse to utstillingene kom egentlig som et resultat av at jeg leste om Oda Lasson (Krohg) tidligere i år.


Lillehammer har beholdt mye av sitt særpreg som en småby i innlandsnorge. Velholdte hus i hyggelige smågater i tillegg til Storgata som også er bevart, kan vi takke OL for det skal tro?



Kvelden brukte vi på mat og drikke, kan anbefale Nikkers som spisested og Mikrobryggeriet som prøvesmakested. Og Victoria Rica som overnattingssted, med LO-favør koster det under 1000 kr/døgn.



Når vi først var på de kanter måtte vi nesten besøke Maihaugen også. Det er velholdt og ryddig der, fint med autoguide og fine oppslagstavler med opplysninger om husene gjør dette til en fin perle å besøke. Men hvorfor må det koste skjorta å parkere bilen?


1600-tallets vaskesøyle

Samma hvor jeg er, bare jeg ser Mjøsa
Vi vær begge enig om at det hadde vært en fin tur.

mandag 3. september 2012

Bilder som griper

Sommerens Christian Krohg utstilling er over om to uker så nå måtte vi bare komme oss avgårde.

Vi kom akkurat til kl.1400 så vi fikk være med på omvisning, en opplagt og entusiastisk dame fortalte om noen av de mest sentrale bildene. Pedagogisk riktig grep, fortelle mye om noen få i stedet for litt om alle.
Hun startet med litt historie om Christian Krohg før vi fikk høre om Albertine hos Politilegen, Kampen for tilværelsen, I baljen og Visergutt drikker kaffe, ja også litt om Skagen da.

Veldig fint å lære litt om linjene i de store maleriene og få forklart at Krohgs med vilje utelot mesteparten av ting rundt hovedmotivet. Dette var i 1880-90 årene og det skulle være realisme og naturalisme, bildene skulle gripe alle, det var ikke bare overklassen som skulle kjenne seg igjen. Og bildene skulle ikke ha som hovedformål å dekorerer borgerskapets vegger.

Hans Jæger var veldig misfornøyd med Albertine fordi Krohg ikke hadde opplevd og sett dette selv og i følge Bohem-reglene skulle man kun male det man selv hadde sett. Så da Krohg malte Kampen for tilværelsen malte han seg selv inn i bildet, så der fikk Jæger den!

Alle bildene fra familielivet er veldig idylliske, men uten å bli helt Carl Larsson heldigvis, Krohg var en mester til å male barn og han malte mange bilder av barna sine.

Bildene fra Skagen er også mye ærligere enn de andre Skagenmalernes synes vi. Han tar menneskene mer på alvor, de er ikke bare pitoreske statister i kunstnerkolonien som man mange ganger kan få følelsen av med de andre.

Ettersom det ikke var lov å fotografere i utstillingen og jeg ikke tør å "låne" noen fra google så får Gemalen på trappa til Nasjonalgalleriet være illustrasjon for denne bloggen: