tirsdag 27. oktober 2009

Høstlig tur i København

Ved flere anledninger har vi hørt om Mindelunden på Ryvangen i København, og denne gangen passet det å se litt nærmere på den. I Norge har vi ingenting som kan måle seg med dette anlegget. Vi er mer vant med at hvert sted har sitt minnesmerke over falne i krig og så har vi det store krigsmonumentet på Akershus festning. I København har de både graver, monument og retterplassen på samme sted.
Stedet var opprinnelig et militært øvingsområde og tyskerne brukte det til rettersted og gravplass under krigen. Etter krigen fant man 197 graver som i god tysk tradisjon var numrert og dokumentert, det er disse gravene som ligger i hovedfeltet.



I 1947 kom det 115 bårer fra tyske konsentrasjonsleire og de har fått sin egen rotunde. Det var der jeg så denne graven med et sitat av et dikt som Nordahl Grieg skrev i 1942.


De bedste blir aldrig tilbage
De bedste har nok I at dø

Foran monumentet som er laget i norsk granitt av Axel Poulsen, er navnene til de som de pårørende ville ha hjem til sine egne sogn, inngravert. Her så vi en som var henrettet 2.mai, befrielsen av Danmark var 5. mai og mange var henrettet i slutten av april, etter Hitlers død. Det er ganske meningsløst å tenke på at selv om alle visste at det var slutt, fortsatte de å henrette folk.


Her er retterstedet, og for de som følger med i Forbrytelsen II vil det være et kjent sted.

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
-
De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
-
De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.
-
De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.
-
Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.
-
De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.
-
Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem som far.
-
De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
-

Ingen kommentarer: