mandag 25. januar 2010

København i vinterskrud




København var litt frossen akkurat nå, men københavnerne holdt varmen med å gå på skøyter på Søene.

Og innendørs var det varmt og godt som vanlig.
Her er et bilde fra Hvide lam på fredag. Fikk ikke tak i navnet på bandet, men det var stort sett de vanlige gutta som satt der. Men han på saksofon er ny, jeg har aldri sett en så stor saksofon, han hadde et eget stativ som den sto på. God lyd var det også i den.



Bildet til høyre er fra Blågårds Apotek lørdag. Da var det 100 år siden Django Reinhardt ble født og det feiret man selvfølgelig. Jakob Fischer på gitar, Hugo Rasmussen på bass, Francesco Calli på harmonika og Janus Templeton på trommer.

Dette er Livvaktene; fredag hadde de siste innspillingsdag på andre sesong, som er den siste. Vi så dem på en bar og forsto jo at de skulle på fest, lørdagsavisen kunne fortelle oss hva de skulle feire.

I en bakgård hvor vi tilfeldigvis gikk forbi fikk vi oppleve denne skulpturen. Hovedgåturen gikk i Amagerbrogade, men det skal jeg komme tilbake til ved en annen anledning. Vi var også på Christiansborg slott noe som også krever sitt eget innlegg en annen dag.
Når det er så kaldt skjer det noe med oss alle, men dette var vel en radikal forvandling av den lille havfruen, var det ikke?

Tilslutt et stemningsbilde av en typisk søndagsformiddag i januar 2010.

søndag 17. januar 2010

Årets varmeste dag

Som termometeret viser;


nesten mildvær i Oslo og vi er klar for langtur. Etter å ha avlevert bil til sønn og svigerdatter legger vi ut gjennom Ulven som er område mellom Økern og Teisen og som har sitt navn etter Ulven gård som nevnes først i middelalderen som kirkegods under Sankt Hallvardkatedralen. Den ble krongods i 1537 og utlagt til bymark i 1582. Fra 1624 ble den inndratt under kronen og ble da ikke drevet som eget bruk. I 1765 ble den solgt til stiftamtsmann Caspar Herman von Storm og har siden vært privateid.




Fra Ulven ser vi baksiden av nybygget på Helsfyr; synes egentlig det er vellykket, liker de runde fasadene og den usymetriske baksiden.




På Valle-Hovin finner vi idrettshallen og brakka til VIF. Fra idrettshallen var det en jevn strøm av unger og foreldre inn og ut, fotballturnering så det ut som. Ved brakka til VIF var det stille, skjer jo aldri mye der :-)




Her fikk jeg noen assosisasjoner; i min pure ungdom var jeg så dum at jeg røykte, og jeg røykte Tiedemanns gul nr. 3 og min bedre halvdel var enda verre, Rød mix.


Fabrikken har aner tilbake til 1740-årene da rådmann Iens Jacobsen startet det hele. I 1778 fikk de kongelig privilegium. En senere innehaver var Claus Winther og i 1833 overtok Johan Ludwig Tiedemann fabrikken etter Winthers enke, i 1849 solgte de til Johan Henrik Andresen og siden tilhørte fabrikken den familien helt til sommeren 2008.
Anlegget på Hovin var ferdige i 1968-80 og hadde 750 ansatte på det meste, de fleste var nok organisert i NNN så det blir i familien :-)
-

Her er vi på Kampen, parken der med vannbassengen ble anlagt i 1885-86 mens huset som nå er barnehage ble bygget i 1889.

Vi tok veien hjem via trappen ned til Brinken, anlagt i 1899, nå nyrestaurert.
-

torsdag 14. januar 2010

Medlemsmøte i DIS O/A

Det er ikke hver gang jeg er på medlemsmøter, men i dag skulle Torill snakke om Digitalarkivet og ressursene. Jeg har bestemt meg for å drive litt mer forskning i år så jeg ville gjerne bli oppdatert på alt som etter hvert er kommet inn i Digitalarkivet. Det var ca 80 andre medlemmer som også ville det.

Torill snakket først litt generelt om søking på nett kontra alle kilder som ennå ikke er digitalisert, vi må ikke glemme alle skattene som ligger i arkivene. Så minnet hun om at vi må utvise kildekritikk, og jeg er helt enig med henne i at det som er skanna er primærkilde selv om det er på skjermen, mens det som er avskrifter fremdeles er sekundærkilder selv om de er på skjermen. Og vi skal huske at tilgjengeligheten av primærkilden gjør at vi lettere kan verifisere våre funn.

På Digitalarkivet ligger det et kurs i Gotisk skrift, veldig lurt å se på det FØR vi starter med skiftene.

Torill anbefaler oss å starte med Databasevelger øverst til venstre i åpningsbildet i Digitalarkivet, da får man oversikt over mer enn kirkebøker og folketellinger. Veldig mange kommuner har mer stoff å by på. Det er heller ikke så dumt å ta seg tid til å lese informasjonen som gis i høyre bilde, hvorfor leser vi ikke den? Her kan vi få vite om mangler i folketellingen for eksempel, da kan vi få svaret på hvorfor vi ikke finner folk. Kanskje kirkebøkene er borte, eller folketellingsskjemaene for akkurat ditt sogn er borte.

Ønsker som jeg kan støtte; emigrasjonsprotokoller hvor man kan søke på hele landet. Nå er det sånn at man må vite hvor de reiste fra for å søke i riktig liste, nesten helt håpløst. "Mine" emigranter reiste stort sett ut fra Trondheim, men hva med de jeg ikke finner?
Torill kunne også fortelle at da de registrerte disse emigrasjonene hoppet de over de som var vanskelige å lese dvs ca 50 - 100 000 personer!
Når Digitalarkivet nå skal gå igjennom dette skal de fylle på med de som mangler, da blir det jo egentlig en ny kilde.

Vi fikk også en utførlig forklaring på hvorfor dødsårsaken ikke skal gjøres tilgjengelig; hvis det er en sykdom som går igjen i din familie vil ditt forsikringsselskap veldig gjerne vite om det, men vil du at de skal vite det?

Når du er inne i en folketelling eller kirkebok finnes det en knapp i den øverste linja som heter Same område, trykker du på den så får du en oversikt over hvilke kilder som er tilgjengelig for akkurat det område du er i. Hvis stedet er med i et annet sogn på et annet tidspunkt får du vite det også på den måten.

Torill kom inn på spørsmålet om registreringsprosjektet, det er helt klart en fordel å få skannede kilder registrert, for det første blir de søkbare og for det andre mer lesbare. Så kan vi jo kontrollere selv mot originalen. Søket skal dessuten bli landsomfattende og det er en stor fordel når vi tenker på hvordan noen steder har hoppet frem og tilbake fra sogn til sogn gjennom tidene.

Andre søketips: bruk børjar på i stedet for er lik og ikke skriv inn for mye i c-feltet. Dette fordi navn og steder er skrevet på forskjellige måter i alle kildene. Som eksempel hadde Torill funnet 77 måter å skrive Sverige på! For egen regning vil jeg tipse om avansert søk i Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) der kan man bruke kommunenummer og på den måten komme forbi stavingsproblematikken.

Det er mange som spør om når nyere kirkebøker kommer på nett, og da kunne Torill fortelle at dåpslistene etter ca 1930 er klausulert med 100 år fordi adopsjoner er ført inn der. Ellers er det 80 år på kirkebøkene. Og folketellinge 1910 kommer 1. desember iår!

Tilslutt en oppfordring: Som slektsforskere har vi utfordringer, ikke problemer.

Her finner dere Torills lysark

mandag 11. januar 2010

Søndagstur i januar

Med nye sko som er mer tilpasset kulden vi nå har her på østlandet, gikk søndagsturen til St. Hanshaugen. Herfra kan man se at den nye Holmenkollbakken er i ferd med å gjøre seg gjeldende igjen.

Er ikke så lett å se at det er sol over Oslo-gryta, litt mye smogg og/eller frostrøyk, men her ser vi skyggebildene som bevis på at det var strålende sol, og den varmet litt også.

Disse jentene tok en pilatestime i sneen, det hjalp sikkert mot kulda, ungene i Oslo har det flott nå når de kan ake i parkene.



mandag 4. januar 2010

Perfekt nyttårsfeiring

Onsdag 30.12.09 reiste vi nordover i et nydelig vintervær, det var skyfritt hele tida og her er vi klar for innflyginga til Tromsø.



Det er andre gangen vi feirer nyttår hos våre venner og derfor har vi selvfølgelig skaffet oss noen vaner. Nyttårsaften går vi tur opp til Elverhøy, det var jo litt friskt, men veldig vakkert med denne mørketida som overhode ikke er mørk. Her er utsikt over til Fløya som skal være midtpunktet seinere.



og utsikten nordover mot Ramfjorden; om 21 dager kommer sola til å titte frem her.

Etter en tur på Ølhallen, verdens nordligste sådann, en lite hvil, dronningens tale fra København og kongens tale fra Oslo var vi klar for mat. Pinnekjøtt som var trukket på poteter i stedet for pinner og/eller rist. Anbeales! Når kjøttet var ferdig var også potetene ferdige og de var nydelige.




Like før midnatt dannes 2009 i fjellsiden under fjellheishuset, og i det klokka slår 12 endres det til 2010. Det er frivillige som står for dette arrangementet, som også består av fyrverkeri fra fjellet. Pengene til dette samles inn i byen på ettervinteren, det er da alle husker hvor fint det var, lurt!


Dagen derpå var det stille i Storgata i den blå timen.
Kl. 1800 var det klar for Bragerevyen som fyller 80 år i år. Det er Kongsbakken videregående skole sin revy, der har de musikk, dans og drama klasser så talentene står i kø. Jeg er vel litt innhabil siden revysjefen også var å spiste pinnekjøtt med oss, men jeg storkosa meg med masse fin musikk og gode sketsjer, heldigvis ikke bare med lokale poeng og det var gode poeng. Ungdommen er ikke så dum som de av og til later som og det lover godt for fremtida. Det var spark til Cop2009, til Obamas Oslobesøk, Leger uten grenser, dvs det er ingen grenser for hva de kan bytte ut og rette på, Gate to go som var spesielt morsomt for meg som ikke under noen omstendigheter lenger reiser med Norwegian. Her var det en flyvertinne som under sikkerhetssjekken også fortalte hva som kom i tillegg til prisen hvis man var nødt til å ha mer oksygen, flytevest eller hoppe i livbåt. TIL fikk selvfølgelig sitt, de må tjene mer penger, og alle realytyseriene ble slått sammen til en, hylende morsomt; selv for meg som ikke ser noen av dem.
Hjemmturen gikk også bra selv om det ikke var akkurat klarvær, sneværet og vinden forsinket oss litt, men hjem kom vi og det var godt det også.
-