lørdag 13. august 2011

Chios i 2005

I føljetongen over besøkte greske øyer/destinasjoner er turen kommet til 2005 og vårt første møte med Chios. Vårt andre møte kan du les om her.
 
Mildrid og Helge ventet på oss på flyplassen

Agia Fotini er et hyggelig, og veldig lite sted som vi falt for med engang, og vi følte oss veldig hjemme der. Hotellet vi bodde på var nesten helt nytt og lå ved enden av stranda så det var stille og rolig der og heller ingen gatebelysning. Derfor kan man se måneskinnet på sjøen som her:


Vi pleier å være med på en utflukt hver uke, må ha litt hvile fra sola innimellom. Dessuten liker vi å gå med guide i tillegg til at vi leser oss opp på stedene både før og etter besøket.

På den store øyturen kommer man bl.a. innom byen Pirgi, og her har Christoffer Columbus bodd. Chios er jo en skipsfarts-øy, og Christoffer Columbus var jo hypp på båter så det kan jo være sant.


Columbus' hjem er selvfølgelig suvenirsjappe

Innerst i smuget er det en bysantinsk kirke, byen har mange slike smug og porter, de er deler av forsvarsverket til mange byer i Hellas.

En liten "sideeffekt" med slike turer er at man blir bedre kjent med sine medreisende. Akkurat denne gjengen bodde på samme hotellet som oss så vi var litt kjent fra før. og bedre kjent skulle vi bli, har faktisk hatt kontakt med dem siden og det er hyggelig. Noen av dem har vært på Chios siden tidenes morgen og er veldig godt kjent, fint for oss nybegynnere å få gode tips.

Her er Gemalen ved et sorgens kapittel i Chios' historie. Det var i 1822 at tyrkerne kom til Anavatos som byen heter, for å innta den. Mange ble slått i hjel og 350 kvinner og barn valgte å gå utfor stupet for å slippe å bli voldtatt og drept, et noe makabert minnesmerke. Det pussige var at da vi kom til Tyrkia noen dager senere og snakket med guiden der om dette så hadde han aldri hørt om det. Og han kalte seg professor i historie!

Fottur i fjellet i samla tropp var noe vi ble veldig glad for at Lilleput tilbød dette året, det var dessverre slutt på det da vi kom tilbake.


På alle topper i Hellas finner man et kapell og her er vi i et Sankt Georgs kapell, som jeg har fortalt før er vi litt opptatt av denne helgenen fordi vi har en Jørgen selv.


Vi samler på bilder som dette

Ettersom Tyrkia ligger kun 8 km borte har Lilleput også en utflukt dit, det er selvfølgelig en heldagstur og begynner grytidlig. Men da får man jo se hvor nydelig det er i Agia Fotini en tidlig morgenstund også. Da er det så klart at man ser over til Samos som man ellers bare aner i disen.



Båten går til Cesme og ikke langt fra kaia finner vi dette monumentet over nasjonens far Kemal Atatürk.
Hyggelig med ungdom som bruker by-rommet og som også leser aviser.


For at ikke turen skal bli for dyr for den enkelte har Lilleput en avtale med en teppeforhandler som får holde show for oss. Det er obligatorisk fremmøte, men det var helt greit, teppehandleren var en morsom kar som holdt et fantastisk show for oss. Han fortalte mye om hvordan teppene blir laget og historier om de ulike mønstrene og det var selvfølgelig ingen kjøpetvang. Det var mange nok som kjøpte allikevel, og et sånt stort teppe som vises på bildet er ingen problem å få med seg hjem. De pakkes så kompakt at de blir mindre enn en normal koffert, helt utrolig å se.

Jeg så et lite broderi av livets tre som jeg godt kunne tenke meg, men det var brodert med gulltråd og jeg ville ikke engang gjette på hvor mye det kostet. Han ville ha meg til å si en pris, men jeg beklaget og sa at jeg ville unngå å fornærme han. I dag tror jeg kanskje at jeg vill prøvd, jeg vet ikke...


Etter showet og en liten tur gjennom handlegata med dertil hørende innkastere ved alle butikkene gikk vi til moskeen. Dessverre ikke så mange som ville være med dit, men vi som gjorde det angret ikke. Vi lærte mye om hva som skjer i en moske og også om de ulike tradisjonene muslimene har når de besøker moskeen. Og siden vi hadde med oss guide følte vi ikke at vi trengte oss på heller.

Utroperen i tårnet sto nede i moskeen med mikrofon


Så var det tid for et lite høydepunkt, jeg hadde bestemt meg for å besøke Hamamen.
Følte meg kanskje ikke så høy i hatten da jeg ble tatt i mot av en stor, kraftig og hårete mann, men det gikk så bra. Han behandlet meg med stor respekt og han drev ikke med smalltalk, han jobbet. Hadde følelsen av å sveve i timesvis etterpå, og aldri har jeg vel vært så ren som jeg var da.


Gemalen ville ikke være med så han benyttet anledningen til å se nærmere på borgen fra 1500-tallet, han var også fornøyd med besøket, men han svevde ikke så høyt over bakken som det jeg gjorde.





Vel hjemme igjen var det blitt seine kvelden og klart for vårt kveldsrituale. Kelneren kalte vi bare Tause Birgitte for han sa aldri noenting, men han lærte fort hva vi ville ha ved solnedgang. En liten flaske Ouzo, to glass og isbiter, mere skal det ikke til før vi blir lykkelige.

Stranda i Agia Fotini ser sånn ut, vi liker det veldig godt, mye bedre enn sand som man aldri blir kvitt. Den krever selvfølgelig badesko, men det må jeg ha uansett så det er greit. Så er det den fantastiske lyden når sjøen vasker over steinene, både på land og i vannet, den lyden skulle jeg gjerne hatt på CD.

tirsdag 9. august 2011

Søerne i København

Vi var en liten svipptur i København i helga og ble rystet over synet som møtte oss ved Sortedam.



I tillegg lå det fullt av søppel oppå dette ugresset, jeg orket ikke å ta bilde av det det ble for ulekkert. Jeg sender lenke til disse bildene til Overborgermester Frank for å få en kommentar.

Er byen virkelig så fattig at man ikke kan ta seg råd til å rydde opp i dette sølet?

torsdag 4. august 2011

Athen

Etter 18 dager på Spetses var vi klar for å innta hovedstaden. Dette var akkurat en måned før OL i 2004 og det første som møtte oss var streik på Metroen. Og enda den gangen var vi litt engstelig ute i den store verden så nå var gode råd dyre.

Vi lærte noe nytt akkurat der og da; Sitt ned, ta en øl og tenk! Ikke ulikt Morse sin strategi når jeg tenker meg om.
Bebyggelsen "renner" nedover som en isbre
Vel ferdig med tenkingen husket vi på at det gikk tog også mellom Pereus og Athen, og det var en hyggelig opplevelse og mye billigere enn Metroen også. Folk var vennlige og spurte hvor vi skulle og passet på at vi kom rett av. En litt mystisk ting som vi vel egentlig ikke har fått ordentlig svar på er hvorfor togføreren kastet noe ut av vinduet ved hver bomstasjon? Var det penger til han som styrte bommen eller var det en kvittering for at han hadde passert?


Det var et veldig spesielt syn første gangen vi så Akropolis live, i et glimt fra togvinduet, og det ble viktig å huske det synet etter hvert. "Lure" oss hadde nemlig bare en koffert, og den ble veldig tung da vi måtte gå veldig langt før vi kom til hotellet vårt, og at det var 35 grader gjorde jo ikke turen kortere eller lettere.

Vel fremme på hotellet fant de ikke bestillingen vår, men vi hadde med e-posten så da så. Det hotellet kostet mer for tre netter enn 18 dager på Spetses hadde kostet, men det var verdt det. Sentralt beliggende og med aircondition, i hverfall etter at den ble reparert. Vi fikk virkelig føle at 35 grader på øyene er noe helt annet og mer behagelig enn de samme gradene i storbyen. Elena på Spetses trodde jo vi var gale som skulle inn til Athen, hun hadde en datter der, men besøkte henne aldri om sommeren.

Etter en dusj og litt hvile med en velkomstdrink og kanskje litt mat også, var vi klar for opplevelser. Vi startet med å ta en taubane opp til en topp med utsikt over Akropolis og byen, et fantastisk skue. Og så uvirkelig å være der.

Dag to startet med å gå opp på Akropolis og vi konstaterte med en gang at de nok aldri kom til å bli ferdig til OL. Det var et sinnrikt og veldig bra billettsystem i Athen, når man kjøpte en billett fikk man tilgang til opptil fem forskjellige sighter. Og her går man jo rett inn i antikken, ikke til å unngå. Vi så også mange gamle falleferdige hus som eieren ikke tør å gjøre noe med for hvis de finner noen ruiner under må eieren bekoste utgravningene.





Ruinene av Zevs tempel er gedigne, hvordan har de greid å få disse steinblokkene oppå hverandre? Artig at de lar det ligge sånn at man kan se hvordan det er bygd.

Parlamentet på Syntagma plassen er selvfølgelig et must. Litt fredeligere på mine bilder enn det vi har sett på TV i de siste månedene.


Det er veldig fascinerende å se på hvordan de marsjerer og vaktskiftet er helt unikt. På søndager og andre helligdager har de enda finere uniformer.


Her er vi ved den gamle Olympiastadion, det var fullt av albanere som jobber med flislegging; de ble ferdig til OL.


En kveld var vi i Plaka å spiste middag. Fantastisk å sitte der med  Akropolis badet i flomlys rett foran oss.
Det var levende musikk, herlige kelnere, veldig blid "innkaster" og nydelig mat og god vin. En opplevelse for livet, og noe man kjenner dagen derpå.


På vår vandring siste dagen kom vi forbi en taverna som holdt på å åpne for dagen og vi fikk oss et par flasker Mythos der. Trivelig sted rett ved den romersk agoraen under Akropolis, (alt er jo under Akropolis her så jeg behøver jo ikke si det).

Vel, på gjerdet der hang denne plakaten:
vi stavet oss igjennom innholdet og fant ut at akkurat denne kvelden, 10. juli kl 2100, skulle det være den siste forestillingen av Aristofanes' Lysistrata.


Så da kvelden kom og det var middagstid gikk vi tilbake til den tavernaen for å spise og få med oss gresk drama på kjøpet. Vi satt rett ved gjerdet og hadde en aldeles fin plassering på det som vel må være tidenes gratishaug. Verten på tavernaen husket oss med følgende utsagn: Ah, I remember; two beer!

En aldeles ubeskrivelig vakker kveld ble det, og selv om vi ikke forsto hva som ble sagt kunne vi historien og greide å følge med. De hadde byttet om på kjønnsrollene så det ble litt situasjonskomikk av det og det slo godt an hos publikum. Plakaten henger hjemme hos oss nå, siden det var siste forestilling var det ingen som hadde noe imot at vi tok den med.

Det hører med til historien at vi hadde tenkt oss til Sparta en av de dagene vi var i Athen, men da Gemalen kom med de forløsende ord på dag to; Vi kan ikke reise nå! ja så var jeg så enig. Og Athen er et sted vi skal tilbake til, bare de kan slutte med alle urolighetene.

tirsdag 2. august 2011

Briskeby-Gimle, bydel Frogner

Det er ikke så lett å komme igang med vanlig blogging igjen, tankene er fremdeles på Utøya. Og mye av dagen går med til å "være sammen" med gamle kamerater på FB gruppa "Minner fra Utøya".

Så dette er et forsøk på en myk start, for to uker siden tok vi denne søndagsturen:


Søndagsturen vår startet bra, men regnet tok oss ganske fort. Gemalen hadde en plan om Briskeby, Løvenskiolds gate og Choics-kjedens hovedkvarter. Men underveis snublet vi borti denne karen: Arno Berg

Det er ikke småtterier den karen har fått gjort i sitt liv, arkitekt og byantikvar, ca 450 artikler og bokomtaler i St. Hallvard. Han har fått dette monumentet ved det huset han bodde i og plassen er også oppkalt etter han.

Gyldenløvesgate 27


Gatene her på Frogner er veldig pene og velstelte, vi synes det er morsomt med brutte flater og hjørnetårn.





Så var det denne villaen, Arnstein Arneberg er arkitekten og stilen er nybarokk, bygd for skipsreder Ivar An Christensen og nå altså hovedkontor for Nordic Choice Hotels. Gemalen hadde lest i avisen at det var noen uenigheter om den så han mente vi bare måtte se den. Naboene er rasende på springvannet som er plassert på tunet. Ikke nok med at det plasker, men det er lyssatt også. Selvfølgelig hadde ikke Petter'n søkt om tillatelse før det var ferdig, så nå er han så lei seg for han kanskje må bryte alt opp igjen og han som var så glad i sin egen lysfontene.

Sitat fra Dagens Næringsliv 14.7.2011:

"Allerede for fem år siden sendte sameiestyret i flere bygårder i området klager til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Der ble Stordalens stolthet karakterisert som "et tivoli" og fontenen som ødeleggende for nattesøvnen. Et sameie i Sophus Lies gate skriver i sitt klagebrev: "Vannet sprutes ut støtvis av fontenen, hvoretter vannet faller ned med et høyt plask på den underliggende vannflate. Disse plaskene forstyrrer omgivelsene generelt, og er særlig forstyrrende for nattesøvnen i nabogårdene."
Dette er vel et nytt eksempel på rikinger som er ivrige etter å bygge monumenter over seg selv Stordalen har jo en god venn som holder på å ødelegge Ekebergåsen.