mandag 30. juli 2012

Nye fliser på kjøkkenet

Endelig! Dette har vi villet i alle de nesten fire årene vi har bodd her. Og det ble så fint og vi er så fornøyd.

FØR: stygge grønne mosaikk glassfliser


Nedstrippet, tok bare tre timer!


Nytt pent kjøkken
 De hvite skapdørene får ny glød av flisene og vi behøver ikke tenke på å bytte dem ut med det første.

onsdag 25. juli 2012

Still crazy

De gamle er og blir eldst. I går kveld var det Paul Simons tur til å imponere med god kondis i en nesten tre timers lang konsert i Oslo Spektrum.

At vokalmikrofonen skurret i starten var veldig ergelig og at publikum filmer og tar bilder med lysende mobiltelefoner er også veldig ergelig. Men ingenting skal få ødelegge den fine opplevelse en live konsert vitterligen er. Simon synger ikke like bra lenger, skulle da også bare mangle, men utsrålinga og glimtet i øyet er der fremdeles.



Hovedgrunnen til denne konsert-turneen er 25-års jubileet til Graceland. Og etter 50 minutters transportetappe kom endelig Joseph Shabalala og hans Ladysmith Black Mambazo på scenen og da tok det virkelig av. De har bare en helt suveren sang- og gjøglerglede som smitter av så det holder, og da introen til Homless kom var vi i publikum helt klar for The African sound.

Og heldigvis var også Hugh Masekela med og tok oss med storm. Allsang med Mandelasangen var til å få gåsehud av, men vi la merke til at han har endra teksten litt, ingen Winnie med lenger.

Thandiswa Mazwai kan selvfølgelig ikke erstatte Miriam Makeba, men hun gjorde en god jobb, skulle nok hørt mer av henne.

Som ekstranummer kom de gode gamle fra tiden med Art Garfunkel, men jeg synes å merke at Paul Simon synes det er litt kjedelig at vi vil ha dem fremdeles. Men vi har behov for å synge med på The Boxer som jo egentlig er den beste fra Bridge over Troubled water plata, og jeg likte den nye versjonen av Sound of Silence som hans sviktende stemme har gjort til en dyd av nødvendighet å legge om.

Alt i alt en hyggelig kveld, terningkast 5. Og nå skal det bli greit å se konserten fra 1986 på DVD for ørtende gang.

Dette spilte Paul Simon:

Kodachrome
Gone at Last
Dazzling Blue
50 Ways to Leave Your Lover
Vietnam
Mother and Child Reunion
That Was Your Mother
Hearts and Bones / Mystery Train / Wheels
Me and Julio Down by the Schoolyard
Slip Slidin' Away
The Obvious Child
Hello My Baby (med Ladysmith Black Mambazo)
Nomathemba (med Ladysmith Black Mambazo)
Homeless (med Ladysmith Black Mambazo)
Diamonds on the Soles of Her Shoes (med Ladysmith Black Mambazo)
I Know What I Know
The Boy in the Bubble
Crazy Love, Vol. II
Mandela (Bring Him Back Home) (med Hugh Masekela)
African Sunset (med Thandiswa Mazwai) Stimela (med Hugh Masekela)
Gumboots
Under African Skies (with Thandiswa Mazwai)
Graceland
You Can Call Me Al
Ekstra:
The Sound of Silence
The Boxer
Late in the Evening
Still Crazy After All These Years 
(kilde: dagbladet.no)

mandag 23. juli 2012

Minnedagen 2012

Vi startet minnedagen med å legge ned roser ved høyblokka som har bandasje på som Eskil Pedersen så fint sa det, en for de som døde der og en for de som døde på Utøya.


Deretter gikk vi på Politikern og hadde en liten privat minnestund. Det var her Gemalen og våre venner satt da det smalt.


Så var det Veterantreff i Samfunnssalen. Fantastiske kamerater tok initiativ til møtet, bakgrunnen er Facebook-gruppa Minner fra Utøya som har fått en avlegger; Utøya-veteranene. Etter tragedien i fjor var det veldig viktig å ha gruppa å ty til, der var jo de folka som forsto hvorfor jeg følte meg så berørt uten at jeg egentlig var det, der var alle like berørt. Og nå har vi den nye gruppa og etter hvert er det meninga at vi skal møtes oftere helt live også.


Reiulf Steen hadde takket ja til å holde hovedtalen, og selv om han er svekket av sykdom kan han fremdeles trollbinde oss gamle AUF'ere. Og han kjenner oss så godt at han kan legge inn pauser for applaus på forhånd.

Han var helt klar på at han ønsker at dagens AUF'ere skal ta i bruk øya igjen med tid og stunder. Og etter som jeg har forstått av de som var på øya i går så hadde det vært stemning for det der ute også.



Allsang hører med når vi møtes og Neo+ med Bjørn ved gitaren skuffet ikke. Vi rekker våre hender til alle våre venner til alle på den vide jord, og Slå en ring om vår røde fane med det nye verset som kom til i fjor:

Vi trodde kampen var forbi
da skudd og bomber fikk oss til å skjelve.
De rammet oss i selve
vårt lands demokrati.
Men vi står fast og vi står rak.
Denne dag skal aldri glemmes,
alle skjebnene skal gjemmes
I hjertene, men også for vår sak.


Anders Rogg og hjerteøya vår
Anders Rogg er også Utøya-veteran, han hadde teaterverksted der i mange år, men det var etter min tid.


lørdag 7. juli 2012

Lübeck

Siste etappe på vår lille road-trip i Nord-Tyskland gikk til Lübeck, via østersjøkysten som vi ikke så veldig mye av. Det er selvfølgelig bygd voller og plantet skog mellom veien og havet, og det sto parkeringsvakter på alle plassene som skulle ha sine €, vi synes ikke det var verdt det. Men det er jo veldig bra at det er ordnet parkering, blir sikkert veldig folksomt der på fine sommerdager.


I Lübeck har vi vært før, Gemalen flere ganger og jeg en gang før, LittRarTur i fjor vår. Denne gangen ville vi på kanaltur og for en gang skyld opplevde vi at tyskerne ikke er så punktlige som de skal ha det til. Vi skulle avgårde kl. 11, så ble klokka halv 12 og så ble det annonsert at vi skulle gå kl.1200. Ti på kom vi avgårde og guiden snakket et tydelig tysk så vi fikk med oss det meste, spøk og hentydninger mister vi, men det gjør sikkert ikke så mye.

Deler av skylinen
Det er mange kirker i byen og det er jo tårnene som gir den den berømte skylinen, veldig pen by og hyggelige folk er det også. Som vanlig måtte vi være veivisere for andre turister, er bare hyggelig det og vi visste jo hvor Buddenbrook huset var for der var vi i fjor, og Gemalen er rå på å snakke tysk.



Etter båtturen tok vi heisen opp i tårnet på St. Petri og derfra får man full oversikt over gamlebyen og også utover på "fastlandet", det er morsomt å se ned i bakgårdene og gårdsrommene. De spesielle gavlene på husene er også veldig fine.


Etter lunsj gikk vi til Heiliger-Geistlige-Hospital, der var det en artig skrue som var en slags vakt, det var ikke inngangspenger der kunne han fortelle, men han tok i mot frivillige bidrag. Vi kunne gi så mye som vi synes det var verdt. Ikke noe press, liksom. Vel vi kom overens og vi tror han ble fornøyd.


Frem til 1970 ble dette brukt som bolig for byens eldre, et slags pensjonat/gamlehjem. Alle hadde hver sin celle, ikke store plassen, men de hadde i hvert fall sitt eget og kunne lukke døra.


Rommene er bygd inne i kirkerommet og ser nesten ut som en kulisse. Det ble bygd i 1286 sykehus, det gikk for å være et meget strengt sykehus, nesten som et kloster.

Som en liten dukkestue
Det var det vi gjorde i Lübeck, bortsett fra å besøke "stam" puben, sitte på torvet og se på folk, spise litt god mat og drikke den lokale rødvinen. Den blir oppbevart og transportert på eikefat og får derfor en veldig spesiell smak.

Aller siste etappe gikk så til Kiel hvor båten til Oslo ventet. Og Kiel-båten er noe helt annet enn Stena, her har de mye å lære.


Vi startet med å sitte oppe i panoramasalongen, der fikk vi rekesmørbrød, lett fin pianomusikk og hyggelig selskap av et tyskt par som skulle på bilferie i Norge. Monica hadde til og med tatt seg bryet med å lære seg litt norsk, men foretrakk at vi snakket sammen på engelsk.
Så var det show-time, og showene ombord holder høy standard, det er unge folk som har god utdannelse i musikk, dans og drama som kjører to show hver kveld, kjempeflinke er de. Vi spiste italiensk og tok en øl i puben, men da var det nok. Og det var godt å sove seg hjem da.

Et par dager hjemme med klesvask og koffertskifte så gikk veien til Lesvos og en ukes total avslapning.





torsdag 5. juli 2012

Stralsund og Prora

Stralsund var ikke så strålende som navnet skulle tilsi. Mange faktorer spilte inn, det var helgestille, vi fikk et mye mindre hotellrom enn vi var blitt vant med og hotellet lå rett ved katedralen (se bilde, hotellet nede til høyre). Rommet var rett ut i gata som selvfølgelig er brostensbelagt og kirkeklokka slo kvarterslag hele natta.


Men vi gir oss jo ikke så lett, vi spaserte rundt i smågatene og kikket der folk bor og det var jo en trivelig liten by, men veldig helgestille. Vi spiste god mat og fikk mye godt mørkt tyskt øl, men fant ingen hyggelig pub da det ble for kjølig til å sitte ute.

Gammelt og nytt hånd i hånd

En liten kjøretur fra Stalsund ligger Østersjøkysten og Prora på øya Rügen. På veien måtte vi stoppe i Bergen for at Gemalen skulle avbildes med skiltet. I Tyskland er det mange steder som heter Bergen, og ettersom dette er Hansaland så kan man jo tenke seg hvorfor hans fødeby heter Bergen og ikke Bjørgvin, kanskje?


 Selve Rügen ble vi ikke så imponert over, veldig mye trafikk som de tydeligvis satser mye på for de holder på å oppgradere motorveien der. Men det var altså Prora vi ville se. Vi så et TV program om anlegget for en stund siden og fikk lyst å se det i virkeligheten også.



Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive dette 4,5 km lange bygget; samtidig som det minner om Berlinmuren, og andre murer som er menneskebygd, så er det jo en tanke bak det som ikke er så dum. Tanken om at arbeidere behøvde ferie med lys og sol og frisk luft er jo ikke fremmed i sosialdemokratiet heller.


Og sånn ser det ut på andre siden av komplekset. Sandstrender så langt øye kan se, disse strendene har vi mange ganger sett fra flyet når vi har vært på vei til og fra Hellas så det var veldig spesielt å være der.


I senere år har man rehabilitert deler av Prora og innredet til Ungdomsherberg, det var litt folk der og det så veldig trivelig ut. Russerne prøvde å sprenge anlegget etter krigen, men det var for solid bygd! Så brukte de deler av det til kasserner og rekreasjonssted, med det ble altså aldri tatt ordentlig i bruk.




 Vel tilbake i Stralsund hadde vi bruk for litt kontemplasjon så vi gikk inn i S:t Nikoali kirken. Den er byens eldste og den hadde noe svensk tilknytning også. Men det fineste var rommet som er på bildet, lys og blomster og vinduene laget av Johannes Schreiter i 2006 laget et nydelig lys og lett atmosfære i rommet.

fortsettelse følger



mandag 2. juli 2012

Potsdam, Sanssouci og Berlin

Potsdam var en by å bli glad i. Og ikke minst Fredrik den stores lille lystslott Sanssouci, med en park så overdådig som man bare kan ønske seg. Her må man sette av god tid til å bare spasere og prøve å fordøye det hele.


Alt er laget for å få det til å se mest mulig grandiost ut, men det er jo bare et to etasjes lite sommerslott.
 
Nydelige detaljer, dessverre litt forurenset, men det koster jo litt å holde et sånnt anlegg i orden og man må jo forstå at de må prioritere litt.



Kan ikke noe for det, men jeg liker sånne ordnede hager, alt har sin plass og det er ryddig og pent.


Siden slottet ligger øverst i en bakke ser det mye større ut her nedefra, fontenen gjør jo også sitt til at man får en forventning om noe enda større og flottere.

Her er storkaren sjøl også

Fra Potsdam tok vi en dagstur til Berlin, det var mye vi ikke fikk sett i påsken, og nå var det ikke så kaldt heller. Ettersom vi kom med toget passet det å se litt nærmere på et område Gemalen hadde lest seg litt opp på. Hansaviertel heter det og det er et boligområde tegnet av noen av Europas beste arkitekter. Det var et motsvar til Karl Marx allé i øst som mest var grå betong.


Her er det lyst og mer liv i fasadene, man måtte bygge høyt for det var mange som trengte hus etter at de allierte hadde drevet sin terrorbombing i 1945.


Her får man nesten en følelse av at husene vokser i skogen, dessverre var det ingen som kunne forutsi at vi skulle ta i bruk bilen i den grad vi har gjort, så garasjer ble det ikke så mange av.

Nok et eksempel på at man ville gjøre det lettere, husene svever. I tillegg til boliger skulle bydelen ha alle fasiliteter i nærhetn, vi så kjøpesenter, skoler, barnehager og selvfølgelig bibliotek.

Den engelske hagen i Tiergarten
Etter en spasertur i Tiergarten kom vi til Seierssøylen hvor vi gikk 282 trappetrinn til toppen. Der fikk vi en fantastisk utsikt over Berlin, det er så fint med denne skogen man tar seg råd til å omgi seg med.


Victoria
Søyla som franskmennene ville fjerne etter andre verdenskrig, den står jo der og forteller om Preussernes seier over blandt annet Frankrike.

Mest utrolig er jo at Hitler fikk den flyttet hit fra der den egentlig sto ved Riksdagen, han hadde folk nok den karen.

Påskehotellet vårt litt til venstre for midten

Storfyrstenes lekegrinn
Skogen er faktisk så stor at en stund midt inne i den så høres mer fuglekvitter enn trafikkstøy, anbefales.



Vår Berlintur avsluttet vi på Schildkröte med tradisjonell tysk mat, Snitzel. Dette stedet ble vi tipset om av vår datter og svigersønn, de havnet der ved en tilfeldighet. Dette er nemlig stamstedet til Jahn Otto Johansen, og damene var veldig klar på at de hadde mange kunder å takke han for.

fortsettelse følger...

søndag 1. juli 2012

God gammeldags bilturferie

Egentlig skulle vi på togtur i Tyskland, men med ny bil og GPS (fru Garmin) ville Gemalen på biltur. Greit det bare jeg slipper å kjøre Autobahn. Det gikk nesten, og det finnes da mange andre veier i Tyskland som er mye hyggeligere.

Den Gamle by i Aarhus
Turen startet med Stena Saga og det skal jeg forbigå i stillhet, vi tar Super Speeden neste gang for å si det sånn.


Det skjeve hus
 Etter noen dager hos Bjørg i Aalbæk dro vi til Aarhus. Har hørt så mye om Den Gamle by der, men når bytter vi ut København med en annen dansk by? Nå var det liksom på veien og vi fikk oss en god spasertur i byen og kan underskrive på at det er hyggelig. Både den fjerne historien og ikke minst den nærere, det er morsomt å se det man selv husker også.


Nær historie, gate fra 1960-tallet
 




 I butikkgatene var det mange fine skilt å se, her er det en tobakkshandler hvor man også laget egen tobakk. Sylindrene er tobakkspølser som ble klippet opp i passe stykker, for tygging.
Skredder

Bokhandler

Blikkenslager

Det var i Aarhus dette symbolet oppsto


Videre gikk turen sørover, vi ville egentlig til Sylt, men over dit går det kun tog. Vi forsto ikke det før fru Garmin ba oss om å kjøre ombord i ferga. Før det kjørte vi over demninga til Rømø og det var verdt bomturen.



 Dette var så nært Sylt som vi kom, masse sauer og endeløse flate jorder og; vind!

Vi ankom Husum og fikk fint hotellrom og ruslet litt rundt i byen. Vi skulle ikke så mye annet enn å overnatte, men siden vi var innom byen i fjor var det hyggelig å se litt mer av den.

Måtte ha med dette pga årstallet, 300 år eldre enn meg

Litt mer vann i kanalen nå enn sist vi var her



På vei mot Potsdam måtte vi ut på Autobahn og jeg må si at 130 km/t er i meste laget for meg. Jeg har opplevd det før og da kjørte jeg selv til og med, men da var det lite trafikk. Nå var det enormt mye trailere og når de begynner å kjøre forbi hverandre så blir det mange farlige situasjoner. Gemalen var forståelsesfull og dempet farta til 120, da gikk det bedre.



Det var deilig å komme til stille rolige Potsdam og ikke minst var vi så heldig at hotellet vi hadde bestilt lå i bydelen Babelsberg. En liten småby i byen og det synes vi alltid er hyggelig, folk er ikke så lei av turister på slike steder.
Så var det jo fotballkamp på puben og det hjalp jo veldig på stemninga at Tyskland vant.

Hotellet vårt

 
 fortsettelse følger...