Team Time Trial

Er det noe SATS vet så er det at folk fort blir lei av én treningsform så derfor finner de stadig på noe nytt. Inntil nå har alle nyheter foregått i sal, men nå har det kommet en ny form for sykkeltime: TTT.

lånt fra google

Hurra! tenkte jeg som bruker mesteparten av min tid på SATS i sykkelsalen. Dette er en time som bygger på en tempoetappe i Tour de France, deltagerne deles opp i to lag som skal bytte på å dra. Egentlig skal det være to instruktører som leder hvert sitt lag, men på National er det bare en og hun får kjørt seg; for her går det fort og det er mye stående, tøffe Lene.

Det som er litt synd er at folk ikke møter opp, vi har vært 10-12 stykker på disse timene som var stappfull da det var en vanlig intervalltime. Jeg er veldig overrasket over at sykkelfolket ikke er mer interessert, men det kan jo ha sammenheng med at dette falt sammen med utesesongen for mange. Så det er kanskje en bommert fra SATS sin side å prøve dette ut akkurat nå. Får håpe de prøver igjen til høsten for dette er moro.

Timen er lagt opp som vanlig med to topper, men innenfor hver topp ligger vi alle sammen på 85-95% i puls hele tiden. På første toppen ligger man i to minutter hver i tet og da går pulsen lett opp mot 95% så lar man pulsen dale ned mot 85% når man ligger bak og hviler. På andre toppen går det forterer for da bytter vi hvert minutt, før vi kjører sammen mot mål de siste tre minuttene.

lånt fra google

Slektside publisering

Høsten kom tidligere i 2009, dette er tatt 12.9.

Har blitt lite tid til blogging i det siste, forrige helg regnet jo bort også så det ble ingen søndagstur å skrive om.

Jeg har i stedet brukt tida til å lese, og jeg har begynt å se 4. sesongen av Mad Men, og jeg har samlet bilder til to fotobøker. Det måtte bli en egen for Københavnturene i tillegg til en Årbok 2009, de ligger nå klar å venter på neste 50 % tilbud fra FotoKnudsen.

Så endelig har jeg gjort ferdig forsiden til min slektside, det er sønnen som har hjulpet meg å få den på nett. Jeg hadde jo egen hjemmeside i mange år, men da start.no la ned tilbudet sitt ble det ikke til at jeg laget en ny, det er sikkert over fem år siden så det var på tide.

I tillegg til alt dette er jeg selvfølgelig i gang med treninga igjen etter ferien. Må jo skryte litt av oss som var flink å trene i ferien også, hadde med strikk så det ble to økter med styrketrening hver uke. Og det hadde jeg glede av da jeg kom tilbake, ble ikke så støl som jeg pleier etter første økta.
Men SATS Solli skuffet stort med å ta vekk BodyPumpen torsdags formiddag, det passet så bra for meg som har kveldsvakt den dagen. Så jeg sliter litt med å få en god flyt i treningsuka, men jeg har en plan...

Treningsrefleksjoner

Noe å strekke seg etter?

 Før het det Styrke, så ble det Power og nå heter det altså BODYPUMP® og beskrives slik:

Styrketrening til musikk som utfordrer deg og gjør deg sterk. I løpet av en time trener du alle kroppens større muskelgrupper ved hjelp av en vektstang.

Det er jo fint med nye konsept for det er jo ikke til å putte under en stol at man kan gå litt lei innimellom. Så etter noen uker med personlig trener, nye krefter og ny energi gledet jeg meg til første time med Bodypump!
Som den systematikeren jeg er gikk jeg til og med på prøvetime, den var dessverre bare teoretisk. Beklager å måtte si det, men hun kunne ikke noe som jeg ikke visste fra før.

Jeg trodde vi skulle prøve øvelsene for å få en formening om hvor mye/lite vi skulle legge på i forhold til det jeg gjorde når det het Power. Nei, det måtte man bare leve med å få oppleve the hard way. For pumping er noe annet, her er det en hel haug fler repetisjoner enn før så det går ikke å ha på like mange kilo, dette resulterte i alt for mange pauser og alt for liten puls og alt for mye frustrasjon. Instruktøren var som sagt heller ikke av de beste jeg har vært bort i, hun la litt for stor vekt på musikken i forhold til å holde øye med at vi gjorde øvelsene riktig så jeg ble veldig skeptisk.

Så da ny uke opprant og jeg skulle planlegge trening kikket jeg om det var pumping på Solli også, kanskje med Stine? Jo, sannelig det var det, torsdag kl. 10.00, litt tidlig når man for en gangs skyld kan ta det litt med ro om morgenen, men jeg kom meg av gårde. Og det var noe annet ja, her er det jenta si som kan sitt fag og ikke minst kan formidle det. Nå var jeg jo selvfølgelig forberedt på at jeg ikke skulle legge på så mye, men allikevel la jeg på så jeg kjente det og musklene fikk sin utmattelsestrening. Er skjelven ennå, men i hodet er jeg klar for en ny økt.

Alle Sats-sentrene som kjører konseptet har samme malen og øvelsene er akkurat de samme, men akk så forskjellig opplevelse det kan være.

Sykling, spinning. Vinning opp i spinning...

Jeg sykler noen mil i uka på spinningsykkel på SATS, og har gjort det de siste 12 årene og mener meg å ha litt erfaring med denne formen for trening. Og nå er jeg litt irritert kjenner jeg, det er litt for mange dårlige trenere der ute i SATS-verden.

Jeg var så heldig å få de beste trenerne i min spede begynnelsen innen denne form for trening, Bjørn Nyland, Morten Wilberg og Thors for å nevne noen. Av disse lærte jeg at man må ikke stå for å få puls på sykkel, legg merke til hvor mye proffsyklistene står, de står nemlig kun for å hvile seg.

På de timene jeg går nå er trenerne livredde for at folk skal ta all sitting som pause, vel, prøv å informer litt om hvor mye puls man skal ha, også når man sitter. Når vi tilbys pulsbelte med mulighet for å se hvilken puls vi har synes jeg det er dårlig at instruktøren ikke gir et minimum av instruksjon. I Lillestrøm var det første vi fikk høre at vi skulle la oss selv bli 10 år yngre for å få sånn nogenlunde riktig maxpuls i dette systemet. Der jeg er nå blir det sagt i en bi-setning at 220 minus alder kanskje ikke stemmer for alle. Hallo! det er nesten ingen det stemmer for. Når du som trener ser at folk ligger på 85-90% av maks på oppvarminga er det kanskje på sin plass å informere om at man kanskje skal sette opp maxpulsen litt. Nå skal de etter hvert tilby maxpulstest og det er jo bra, men jeg misunner ingen å gå igjennom den :-)

Jeg har gått mye hos en trener som er veldig glad i å sykle stående med rompa langt bak over setet, det er for at det skal ta litt ekstra på baksiden av lårene. Vel, jeg skulle ønske at hun gjorde nettopp det i stedet for å legge seg frem over styret. Hver gang hun gjør det hører jeg Morten si: "det er ikke armene som skal trenes her".

En annen av Mortens kjepphester var at når man står så står man og når man sitter, ja så sitter man. "Reiser du deg nå er alt ødelagt" kunne han si etter fem minutter med veldig tung belasting i seig "oppoverbakke" og det eneste du tenker på er å få reist deg. Å som jeg savner nettopp sånne kommentarer.

Og siden jeg først har ordet må jeg jo få ut litt frustrasjon over de jeg trener sammen med; det typiske paret som kommer på en 75 min sykkeltime er hun som aldri har sett en sykkel før og venninna som var der for første gang uka før. Da skal hun som er veteran lære opp debutanten samtidig som instruktøren gir sine instruksjoner, da hjelper det ikke engang at instruktøren fortvilt prøver å si at nå skal alle konsentrere seg om seg selv. Da tar jeg ikke fem flate øre for å be folk om å være så snill og holde kjeft, frøken tante Sofie, det er meg det! Jeg synes det at når jeg betaler over 500 kroner i måneden for å gå på gruppetime med instruktør så er det det jeg vil ha, jeg har ikke råd til flere instruktører.

Å hvor jeg skulle ønske at folk kunne innse sin egen begrensning, når man aldri har satt sine bein i en spinning-sykkel så skal man begynne med en gul 45-minutters time. Der får man grunnleggende informasjon i innstilling av sykkel, hvordan man sitter på en sykkel og hvordan man står på en sykkel. Dette er en fordel for dem selv også, for de som starter med en 75 minutters time kommer skjelden tilbake og da går de glipp av et liv med en fantastisk form for trening. Uansett hvor dårlig form du er i en dag greier du å feste deg til en sykkel og prestere noe. Det er mye vanskeligere å drive noen annen form for trening når man er litt utafor pga en forkjølelse, støle muskler eller andre "onter".

God trening!

SATS Lillestrøm

Sånn ser jeg ut akkurat nå. Endelig tok jeg meg på tak og dro til Lillestrøm for å trene, det ble en sykkeltime med Hege. Og hvilken sykkeltime! Intervalltrening med gjennomsnittprosent på 86,1 av maxpuls, med et smil.

Det var min beste treningsvenn gjennom tidene; Gunn, som greide å overtale meg til å ta turen og vi fikk oss en skikkelig god gammeldags garderobeprat både før og etter timen.

Den første tiden jeg bodde i Oslo gikk jeg på Sats Sollisplass fordi det er vegg i vegg med jobben, men der er det så dårlig miljø så jeg vurderte faktisk å slutte, men jeg kan jo ikke det heller.

Heldigvis oppdaget jeg jo at på Sats Nationalteatret snakker folk sammen og nå når vi har fått "nytt" senter blir det enda mer, for nå vil alle kommentere hvor fint det er blitt. Mandag denne uka åpnet de igjen etter oppussing og det ble så fint og alle er så entusiastisk.

Så konklusjonen blir at trivsel har mye å si for hvor mye en presterer på trening.
-

Lykkelig som liten

Jeg har trent på SATS i ti år og som før nevnt var jeg over 2000 ganger på senteret i Lillestrøm. Da vi flyttet til Oslo i november passet det egentlig bra at det åpnet et nytt senter på Solli, nærmeste nabo til jobben.

Nå har jeg gått der fast i fire måneder og ikke funnet tonen. Jeg har tenkt at det er bare fordi jeg er bortskjemt med Lillestrøm, det var jo mitt andre hjem. Senteret er jo helt nytt, stort og lyst og fint, to saler og svær sykkelsal og nye store dusjer og alt på stell. Men trivselen manglet!

Så fredag i forrige uke fikk jeg endelig somla meg til å prøve SATS Nationaltheatret og det var meget vellykket. Dette er et knøttlite senter fordelt på tre etasjer, garderobeskapene er av de gode gamle, den delen som inneholder dusjer er så smal at de har måtte dele det på to rom. Sykkelsalen inneholder de gode gamle svarte syklene som passer meg mye bedre enn de nye oransje, salen er så liten som den i Lillestrøm var før utvidelsen, intim og koselig. Eneste forskjellen var at her hadde de luftinntak som monnet.

Styrkesalen er også liten, men inneholder det man har bruk for. Det fine med det lille er jo at det er ikke så mye folk der, jeg trivdes umiddelbart og skal dit igjen, i dag faktisk. Skal prøve hvordan det er å sykle til klassisk musikk, æ glær mæ.

-

Totusen

I går feiret jeg et aldri så lite jubileum, nesten helt i det stille. Jeg var på SATS for 2000 gang!

Måtte jo fortelle det når de som sto i resepsjonen også har vært med nesten hele tiden. SATS Lillestrøm fyller 10 år 21.11. og jeg begynte der 2.1.99. De fant selvfølgelig frem litt stæsj til meg så jeg fikk da presang, tusen takk for det.

Det er morsomt å ha ført treningsdagbok gjennom alle disse årene, av den kan jeg lese hvilke timer jeg har vært på, når var det flyt/pilates kom på timeplanen og hvorfor har jeg sluttet med HøyPuls u/hopp? Jo, Kristin sluttet som instruktør og har aldri blitt erstattet av noen bedre. Hvorfor sluttet jeg med StepStyrke, Tone sluttet jo ikke, nei der står det at det begynte å bli for tøfft for hoftene med stepp.

Sånn kan jeg holde på, men jeg har jo ikke pensjonert ennå så det får vente. Nå for tiden er det mest sykkel fordi det er det greieste når fokus er annet sted, det er bare å trå i vei liksom.

-