torsdag 30. april 2009

Våren kommer nå


Jeg hører på Nitimen om torsdagene fordi jeg går
seinere på jobb. I dag priset de våren med Stein Ove Berg sin sang: Kommer nå.
Det er jo en nydelig vise og Stein Oves stemme er full av vårstemning.

Samtidig som jeg hørte sangen måtte jeg tenke på at han døde så alt for tidlig og hadde et tøft liv, men samtidig sier han jo i tekstene sine at han har valgt det selv.
Han var avhengig av samspillet med publikum, så avhengig at han lot det gå ut over familien og sin egen helse.

Selv er jeg så heldig at jeg fikk oppleve han "live" og på nært hold. Han hadde åpningen av AUFs landsmøte i 1975 og der var jeg.
Og han ga virkelig av seg selv og at vi var store fans av han kommer vel ikke som noen bombe. Han skrev også noen sanger som fremdeles synges i rørsla. Men i dag nøyer jeg meg med Kommer nå, våren kommer nå....





mandag 27. april 2009

Harry-tur


Er så heldig at jeg kan ta en fridag en gang iblant, kanskje derfor jeg ikke har noe i mot å jobbe lørdager av og til :-)

I dag var en sånn fridag og den ble brukt til Harry-tur med mine gamle foreldre. Det var jo forskjellig vi behøvde, både i fryser og barskap, og så var det jo hyggelig å være sammen en hel dag.

Det er litt interessant dette fenomenet; Harry-tur. At Harry skal være assosiert med noe «vulgært», «smakløs» eller «sidrumpa» har jeg litt problemer med å forstå ettersom jeg kjenner en Harry eller to.
Det tar ikke mer enn en time/halvannen å komme fra Oslo til Strømstad og med en liten spasertur der nede så blir det jo en fin dagstur utav det, Strømstad er nemlig en fin liten småby som er vel verdt et besøk.

torsdag 23. april 2009

I dag er det Jørgen sin dag

Og litt vår også, fordi vi i dag har vært foreldre i 30 år. Det har vært en stor glede å være mamma og pappa til vår Jørgen, som de fleste foreldre er vi kjempestolt og glad for det gode i livet hans. Han ble tidlig selvstendig og det tolker vi som at vi har lykkes med vår jobb som oppdragere.





Men allikevel har det jo vært stunder hvor jeg synes å kjenne meg igjen i Barbra Streisands sang If I Could. Hun sier bl.a.:

I would try to shield your innocence from time
but the part of life I gave you isn''t mine
I've watched you grow
so I could let you go

Jørgen har navnedag også i dag. Det var vi ikke klar over da han fikk navnet sitt, men det gjør jo ingenting.

Jørgen er en tysk form av Georg som kommer av det greske georgos (bonde, jorddyrker). I overført betydning blir vel det en som er jordnær og har beina på jorda og det passer godt for vår Jørgen.

Det er 9018 menn som har Jørgen som eneste fornavn, og som vi ser av statistikken var vi med på oppgangen:
I sagnet om Georgius fortelles det om soldaten Georgius som befrir en prinsesse fra dragen og derfor blir opphøyet til helgen. Når vi er i Hellas passer vi bestandig på å se etter St. Georgius i kirker vi besøker og har etterhvert en fin samling bilder av helgenbilder. På Nationalmuseet i København har de også en statue av St. Georg, vi finner han overalt, og det kommer kanskje av at vi er over middels opptatt av han.



tirsdag 21. april 2009

Kulturminneåret

Her er mange kulturminner: sparken, søndagsturen, strikkegensere, skinnhua og selen som holder ungen fast i sparken. Finner du flere si ifra.

År som blir satt i gang fra myndighetenes side kan være nokså pompøse og utenfor rekkevidde for vanlige folk, men Kulturminneåret 2009 synes jeg at jeg kan forholde meg til. Dette kan man trekke helt ned til hjemmesværen, alle minner er nemlig kulturminner.

På tillitsmannskonferansen i DIS-Norge (slektsforskning) i helga ble vi presentert for opplegget og jeg tror mange kommer til å sende inn sine snutter til digitalt fortalt, intet for lite og intet for stort. Dessuten har de lagt inn et konkurransemoment i det også, spennende.

Sett igang og intervju de eldste i familien, det er lurt å ta utgangspunkt i et bilde eller en gjenstand så kommer resten av seg selv.

Så er det dagligliv også konkurranse, send inn et bilde av en gjennstand eller et rom i huset ditt og fortell hvorfor du synes at det skal være med.

Hver uke har sitt kulturminne, dette kan man abonere på her: kulturminne . Veldig artig å følge med og bli overrasket over hvor lite et kulturminne kan være.

Og sist, men ikke minst Kulturminneløypa. Her kan man se hva som finnes på det stedet man til en hver tid befinner seg, man kan legge ut sin egen løype eller man kan ta en virituell tur. Dette synes jeg var ekstra morsomt, det er jo nesten det jeg driver med her på bloggen min, sånn i det små. Mangler alle finessene med kartreferansene og sånn, men ellers er jo tanken den samme.

Falt jo spesiellt for denne turen da: Tromsø i litteraturen God tur.

-

mandag 13. april 2009

Vestvolden

Etter nederlaget i den andre slesvigske krigen i 1864 og tapet av Sønderjylland diskuterte man landets fremtidige sikkerhetspolitikk. Danmark var nå en liten stat og overfor en stormakt kunne de ikke vinne en krig, men med et godt defensivt forsvar, kunne man kanskje holde ut lenge nok til at en vennligsinnet stat kunne komme til unnsetning.


Vestvolden eller Vest-enceinten, ble oppført i årene 1888-92 og strakte seg fra Øresund ved Dyrehaven til Køge Bugt ved Avedøre. Med sine 15 kilometer i utstrekning var det et av verdens lengste, sammenhengende festningsverker. På festningens nordligste front ble det anlagt en rekke fort og batterier supplert med et system av områder som kunne oversvømmes.



I tillegg til å være et interessant festningsverk er det også et viktig rekreasjons- og naturområde med viktige våtmarksområder for de fuglene som krever slikt. Dette området oppdaget vi ved en ren tilfeldighet for noen år siden. Ettersom det er et stykke å gå har vi gått den i tre omganger, men hatt som mål å sykle den i full lengde. Nå har vi gjort det og vi kommer til å gjøre det flere gangen fordi dette er en av grunnene til at vi er så glad i denne byen, den har naturen rett utenfor stuedøra. (Det er ikke bare Oslo som har det.) Her er vi klar for togturen sørover til startpunktet, og det koster ingenting å ta med sykkelen på toget i Danmark!



Selve Vestvolden består av en lang rekke batterier og var på flere måter banebrytende innenfor befestningens historie. Mange av de gamle militære bygninger, kan fremdeles sees langs vollen, dette takket være kommunalt initiativ og folk på tiltak som vedlikeholder området, samt sauer som holder kulturlandskapet åpent.


Vollen ble bygget opp med forvoll, en 3,5 m dyp og 16 m bred våt grav, mens selve vollen var en sammenhengende rekke batterier med ca. 200 kanoner. Denne måten å lage forsvarsvoll på var en dansk oppfinnelse og æren for konstruksjonen har oberstløjtnant fra ingeniørtropperne, E.J. Sommerfeldt.





søndag 12. april 2009

Påsketur nr. 10 til København

En av våre store leseopplevelser i fjor var Peter Øvig Knudsens bøker om Blekingegadebanden, derfor ble årets påsketur til København, den tiende, dedikert til å gå i deres fotspor. Den første boka var like spennende som en krimroman og det mye takket være at forfatteren hadde fått hjelp av Anders Bodelsen som er krimforfatter.

Hva banden var og gjorde kan leses på Wikipedia. Vi husker bare brokker av historien fra den tiden den pågikk, det var nok ikke så mye i norske aviser i hvert fall ikke før drapet.
I etterkant av bøkenes suksess har tidligere medlemmer i banden selvfølgelig hatt behov for å komme frem med sitt syn og det har de fått publisert i tidsskriftet Social Kritik. Det var forresten en ganske absurd situasjon å skulle kjøpe et tidsskrift i København, de har ikke Narvesen som vi er vant med. Ser ikke ut som om den jevne Københavner leser annet enn Se & Hør og den slags som de får på 7-11. Men vi er heldigvis ikke tapt bak en dass, vi hadde vett til å spørre på vår yndlingsbokhandel Arnold Busck, og de hadde det heldigvis. Øystein er i full gang med å lese artikkelen og er så langt fornøyd. Han sier det er bra å få deres side også, de legger veldig mye mer vekt på det politiske aspektet, alt hadde en politisk hensikt for dem.

Akkurat nå går det en dokumentar på kinoene i Danmark, bygd på bøkene og den fikk vi også med oss. Det gir en ekstra dimensjon til det hele at han som er hovedpersonen i dokumentaren; Bo Weymann er bibliotekar, og jeg kjenner to som har opplevd han som foreleser, en meget god foreleser dessuten.

Verken de selv eller vi rettferdiggjør det de gjorde, de ødela mange folks liv og de var med på å ta livet av et menneske. Men når man går så dypt inn saken så forstår man også at det er flere sider av den og mange tilfeldigheter som spiller inn. Og det er ingen, verken de gjenlevende bandemedlemmene, ransoffrene eller de pårørende som noensinne kommer til å glemme dette, men de fleste finner en måte å leve med det på.
Og som Bo Weymann sier på slutten av filmen, han synes han har gjort mer godt med å være med på "Tøj til Afrika” og dermed hjulpet verdens fattige enn han har gjort vondt, det er hans trøst.
Bakgården hvor det siste ranet foregikk 3. november 1988, ute på gaten her ble en politimann skutt og det var begynnelsen på slutten til Blekingegadebanden.

Dette var en gang Daells varehus, kalt Dalle valle på folkemunne, nå er det kafe her som heter nettopp det. Ran 22. desember 1986.


Postbokssenteret hvor banden holdt kontakt med den palestinske organisasjonen de støttet, ligger i Vesterbrogade.


På Islands brygge hadde de en kafe hvor de prøvde å få et overskudd som de kunne sende til Palestina, ble nedlagt etter en stund, men det er faktisk kafe der fremdeles.



Her var det politiet heldigvis til slutt fant dekkleiligheten til banden og dermed fant bevis for det de hadde gjort, men det var bare dagen før de hadde måtte løslate dem av mangel på bevis.
Dette var den alvorlige delen av vår påsketur, i morgen skal jeg fortelle om en fantastisk sykkeltur vi også hadde på denne turen.
-


tirsdag 7. april 2009

God påske

For meg har påsken alltid vært forbundet med at nå er det vår. Vi prøvde oss vel på fjellet en gang eller to, men klister er definitivt ikke noe for meg, og dessuten la jeg opp i 1994.

I riktig gamle dager, dengang jeg bodde i nord var det om og gjøre å finne seg et lunt sted og lage levegg av sneen, finne frem niveaen og myse mot sola. I ungdomstida var det hyttetur med venner som var det store, og da gjaldt det å ha nok proviant av alle slag for ALLE butikker var stengt fra onsdags formiddag til og med mandag. Husker et år vi måtte kjøpe røyk i en hotellresepsjon hvor de tok tredobbel pris. Da var vi desperat da!

Seinere utpå 1980-tallet var det noen butikker som var åpen noen timer på påskeaften og da var det lange køer som krevde stor tålmodighet. Vel, nå høres jeg nesten ut som Ole Paus snart: alt var mye bedre under krigen!

Jeg kommer ikke fra noe religiøst hjem så det innholdet har aldri påsken hatt for meg. Og etter at jeg leste John Irving sin bok om Owen Meany har jeg fått satt ord på det også. Han sier nemlig at skal du være kristen må du tro på oppstandelsen. Det er verdens enkleste sak å tro på dette lille barnet som blir født rundt omkring jul, men den der oppstandelsen er vanskeligere å svelge.

Vi har andre påsketradisjoner: egg, marsipan, sjokoladeegg, kyllinger og påskehare. Her om dagen leste jeg en koselig legende om påskeharen som går tilbake til gresk mytologi. Her er haren opprinnelig en fugl, men Ostara skapte den om til haren Lepus slik at den kunne unnslippe jegeren Orion. Lepus var lykkelig med sitt nye liv som hare, men den savnet sårt å legge egg. Derfor ga Ostara den evnen til å legge egg én gang i året, og alle eggene fikk forskjellige farger.

I de siste årene har derimot påsken hatt et helt annet innhold for oss, det får dere vite mer om på 1. påskedag.
-

mandag 6. april 2009

fredag 3. april 2009

Ting å være opptatt av

Det er en del ting som skjer akkurat nå, tror det er mange som skal rydde opp i ting før påske.

I går fikk vi nyheten om at tidligere og nåværende kollegaer har fått prisen for "Edvard Grieg. Thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis" (Frankfurt: C. F. Peters, 2008) som hvert år deles ut av den tyske musikkforleggerforeningen under musikkmessen i Frankfurt. Prisvinnere er tidligere amanuensis ved MIC Norsk musikksamling Kirsti Grinde og forskningsbibliotekar Øyvind Norheim.

Så var det åpning av utstillingen Årets vakreste bøker og vi kan gratulere denne boka med seieren:

Bøkene er utstilt i Nasjonalbiblioteket til 24. april.

Så dukket denne veldig nyttige lenka opp i eposten: http://www.kjemi.uio.no/publikum/popularkjemi/egg/


Nordisk Råds litteraturpris for 2009 er også annonsert i dag, og det ble Per Petterson for boka Jeg forbanner tidens elv. Jeg har ikke lest den ennå, men pålitelige kilder sier at SÅ god var den ikke.

Det står også i aftenposten.no at Tyrkia ikke vil ha Fogh Rasmussen, vel da er vi flere.

Så var det værutsiktene da, ser veldig bra ut dette, men fra torsdag skal det visst bli litt kjøligere og noe regn. Vel vi fortviler ikke, det gjelder bare å finne rette smørninga.


Jeg skulle gjort det for flere uker siden, men det har ikke passet før nå; jeg abonnerer på nyhetsbrev fra Kulturminneåret 2009 og anbefaler alle å gjøre det samme. Denne uka er det Romanimusikken som er i fokus. Dette med kulturminner kommer jeg tilbake til etter påske.

-

onsdag 1. april 2009

Lykkelig som liten



Jeg har trent på SATS i ti år og som før nevnt var jeg over 2000 ganger på senteret i Lillestrøm. Da vi flyttet til Oslo i november passet det egentlig bra at det åpnet et nytt senter på Solli, nærmeste nabo til jobben.

Nå har jeg gått der fast i fire måneder og ikke funnet tonen. Jeg har tenkt at det er bare fordi jeg er bortskjemt med Lillestrøm, det var jo mitt andre hjem. Senteret er jo helt nytt, stort og lyst og fint, to saler og svær sykkelsal og nye store dusjer og alt på stell. Men trivselen manglet!

Så fredag i forrige uke fikk jeg endelig somla meg til å prøve SATS Nationaltheatret og det var meget vellykket. Dette er et knøttlite senter fordelt på tre etasjer, garderobeskapene er av de gode gamle, den delen som inneholder dusjer er så smal at de har måtte dele det på to rom. Sykkelsalen inneholder de gode gamle svarte syklene som passer meg mye bedre enn de nye oransje, salen er så liten som den i Lillestrøm var før utvidelsen, intim og koselig. Eneste forskjellen var at her hadde de luftinntak som monnet.
Styrkesalen er også liten, men inneholder det man har bruk for. Det fine med det lille er jo at det er ikke så mye folk der, jeg trivdes umiddelbart og skal dit igjen, i dag faktisk. Skal prøve hvordan det er å sykle til klassisk musikk, æ glær mæ.
-