God påske

For meg har påsken alltid vært forbundet med at nå er det vår. Vi prøvde oss vel på fjellet en gang eller to, men klister er definitivt ikke noe for meg, og dessuten la jeg opp i 1994.

I riktig gamle dager, dengang jeg bodde i nord var det om og gjøre å finne seg et lunt sted og lage levegg av sneen, finne frem niveaen og myse mot sola. I ungdomstida var det hyttetur med venner som var det store, og da gjaldt det å ha nok proviant av alle slag for ALLE butikker var stengt fra onsdags formiddag til og med mandag. Husker et år vi måtte kjøpe røyk i en hotellresepsjon hvor de tok tredobbel pris. Da var vi desperat da!

Seinere utpå 1980-tallet var det noen butikker som var åpen noen timer på påskeaften og da var det lange køer som krevde stor tålmodighet. Vel, nå høres jeg nesten ut som Ole Paus snart: alt var mye bedre under krigen!

Jeg kommer ikke fra noe religiøst hjem så det innholdet har aldri påsken hatt for meg. Og etter at jeg leste John Irving sin bok om Owen Meany har jeg fått satt ord på det også. Han sier nemlig at skal du være kristen må du tro på oppstandelsen. Det er verdens enkleste sak å tro på dette lille barnet som blir født rundt omkring jul, men den der oppstandelsen er vanskeligere å svelge.

Vi har andre påsketradisjoner: egg, marsipan, sjokoladeegg, kyllinger og påskehare. Her om dagen leste jeg en koselig legende om påskeharen som går tilbake til gresk mytologi. Her er haren opprinnelig en fugl, men Ostara skapte den om til haren Lepus slik at den kunne unnslippe jegeren Orion. Lepus var lykkelig med sitt nye liv som hare, men den savnet sårt å legge egg. Derfor ga Ostara den evnen til å legge egg én gang i året, og alle eggene fikk forskjellige farger.

I de siste årene har derimot påsken hatt et helt annet innhold for oss, det får dere vite mer om på 1. påskedag.
-