onsdag 31. desember 2008

Godt nytt år!


Dette er mitt blogginnlegg nr. 100, og det passer godt på en dag som denne.

Jeg vil fortelle om et nyttårsrituale vi har, vi ser på en film som heter Smoke, regi: Wayne Wang og Paul Auster.

Les mer her

Det er spesielt slutten med julehistorien og musikk av Tom Waits som gjør dette til en film som rører oss.
Klikk her og ha ett riktig godt nyttår!

-

mandag 29. desember 2008

En lesers oppsummering

Forfattere jeg oppdaget: Erling Pedersen, Gert Nygaardshaug
Erling Pedersen skriver om Christian IV i romans form og jeg kan ikke noe for det, men det å få historien inn på denne måten setter jeg veldig pris på. Gert Nygaardshaug er jo en "gammel" forfatter som jeg med skam å melde må si at jeg ikke har lest noe av før i år og jeg skal lese mer, det er allerede innkjøpt. Han skriver godt og han tar opp temaer som er viktige for oss som lever på denne stakkars jorda vår.

Forfattere jeg kanskje er ferdig med: Umberto Eco, Toril Brekke, Minette Walters.
Eco er for vanskelig for meg, Brekke ble for "kiosk" og Walters blir veldig forutsigbar og til sånn avkopling kan jeg lese Jo Nesbø som er litt morsomere.

Årets beste leseopplevelse: Blekingegadebanden, Peter Ovig Knudsen og Trilogien om Anna Figenschou, Ragnhild Nilstun.
Med min forkjærlighet for København ble historien om vår nære fortid veldig sterk. Jeg kjente igjen både miljøskildringene fra byen og noe av det politiske klimaet på 1970-tallet. Selv om vi ikke hadde det så krigersk i Norge så var vi jo klar over at det var tøffere på kontinentet, men at det også skjedde i København var en overraskelse. Vet ikke om jeg bare hadde glemt det eller om det ikke var skrevet så mye om det her i Norge?

Anna Figenschou er inkarnasjonen av mine formødre og jeg fant henne i folketellingene og kirkebøkene så det ble slektsgransking av det. Nilstun har skrevet om sin oldemor, tror jeg, endret litt på navn, men som sagt mulig å finne igjen i kildene.

Årets verste leseopplevelse: Foucaults pendel, Umberto Eco.
Jeg har lest Rosens navn og synes den var fin, min bedre halvdel har lest mer av Eco og spesielt anbefalt Foucaults pendel. Spesiellt da DaVinci-koden herjet som verst sa han at denne var da mye bedre hvis man ville ha noe om konspirasjonsteorier. Men, nei, jeg orket den ikke, ikke engang i ferien hvor jeg pleier å greie "vanskelige" bøker.

Årets mest overraskende leseopplevelse: Zahir, Paulo Coelho
Da Alkymisten kom og alle skulle lese den fikk jeg den i presang og derfor leste jeg den. Vel, synes ikke den var verdt alle priser og lovprisninger. Veldig skeptisk til Zahir, men den var jo bare så bra. Godt skrevet og god historie, gjenkjennelig for en dame i min alder.

Årets mest skuffende leseopplevelse: Den gode tolk, John LeCarré og Drømmen om Amerika, Toril Brekke
LeCarré var best som spionromanforfatter, som politisk forfatter er han sikkert viktig, men jeg blir ikke så veldig engasjert. Leste den på anbefaling fra min bedre halvdel og vi ble enig om at vi ikke behøver å være enige i alt. Toril Brekke skriver jo om et tema som opptar meg mye, nemlig slekt, så derfor har jeg lest mye av det hun har skrevet og gikk på denne om emigrasjon med liv og lyst. Men ærlig talt, hvor mange frempek skal det være i en bok? Del to i denne bebudede trilogi har jeg ikke behov for å lese, den kan jeg allerede. Ser at hun får gode kritikker, men jeg orker ikke mer.

Årets "opp som en løve, ned som en fell": Øya, Victoria Hislop.
Handler om en leprakoloni på en øy utenfor Kreta. Kombinasjonen Hellas og historie skulle borge for en fin opplevelse og det begynte bra. Men så er det det at enkelte forfattere absolutt skal ha med såpeoperagrep for å fortelle en historie....

Årets "boka er bedre enn filmen": Den afrikanske farm, Karen Blixen.
Filmen hadde jeg i vagt minne, boka var en samling av småfortellinger som ga et godt bilde av hvordan Blixen hadde det i Afrika. Så så jeg filmen om igjen og den er jo en kjærlighetshistorie bygd på ett avsnitt i en av historiene i boka! På rulleteksten redder de seg med å si at den bygger på flere av Blixens historier og fortellinger.

Årets "mer av det samme": Den som elsker noe annet, Karin Fossum.
Vi kommer til å fortsette å lese Karin Fossum fordi Øystein kjente henne en gang i hine hårde dager, men det begynner å bli forutsigbart nå Karin.

Årets ufullendte: Storm i juni, Iréne Némirovsky.
Et godt eksempel på at bøker ikke skal utgis når forfatteren ikke har fått gjort dem ferdig. Her er det hennes døtre som har gitt ut en bok som ikke var ferdig. Historien er god og viktig, men ikke "stram" nok.
-

onsdag 24. desember 2008

Så ble det jul

Et av mine juleritualer er å høre på denne kassetten, (slå opp i ordboka), og for å illustrere at dette også er julesanger får dere en her:


I stallen i Betlehem fødtes i kveld den eneste sønn av Vårherre.
De første som lo til hans skrik og hans sprell var fattigfolk bare dessverre.
Men jødelands konge han slipte sin kniv,for konger er redd for sitt liv.

Og da han blev større, så vandret han rundt og levet fra hånden til munnen.
For borgerlig ro blev ham aldri forundt. Men skadelig var det i grunnen.
For tenk på de folk, som han omgikkes med:en fisker, en snekker, en smed!

De rike blev pisket med svøper og ord: i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,med omgang av sådan en art?

Idag vet man best, hvem han virkelig var: de fattiges herre og mester.
Og forat det ikke skal glemmes, så har vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det. Så feirer de julen i fred.

Rudolf Nilsen:Mesteren
-
GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN!

søndag 21. desember 2008

Solsnu

Så nådde vi bunnen
igjen går det oppad
igjen går det fremad mot lys og mot sol.

I tåkegrå dage og regntunge netter
skred mørket imot sin ytterste pol.

Og har vi enn knugende trengsler tilbake
isnen fra stormenes rungende røst.
Frysende dager hvor alt er et øde
så føler vi dog som en lidende trøst:

At dagene lenges
at rommet får farver
at alt som nu sover i skogenes skjød

kun venter på timen hvor friskt det skal spire
og blusse med livets og skjønnhetens glød.

Vi føler at alt som nu knuger og gnager
vårt hjerte å gjøre forherdet og trist
skal svinne når solgulens flammende lyshav
får bukt med en vinters dødskolde brist.
-
Ukjent forfatter, Nord-Norsk visegruppe fant diktet i en gammel finnmarksavis.

fredag 19. desember 2008

Hele Norges Anne-Cath.

Akkurat sånn vil jeg huske Anne-Cath. Vestly, "nei hør nå her" sier hun til alle som har dumme meninger om hva som er rett og galt i forhold til barn, og voksne med. I hele sitt forfatterskap og i hele sin tid som et oppegående samfunnsengasjert menneske hadde hun vett til å si ifra.

Dette er alle nekrologer og omtaler enige om, men når de omtaler hennes forfatterskap så stopper de med Guro, hvorfor det? Hun skrev masse etter det også; om Kaos som var enebarn og var hos dagmamma, der hadde han også en dagbror; Bjørnar som satt i rullestol. De to hadde hele universet som sin lekeplass og der dro de ut for å redde verden fra forurensning og forsøpling lenge før det var noe som sto i avisa hver dag.

Så er det Ellen Andrea da, hun er forundringspakken fra Knerten-bøkene. Nå er hun blitt stor pike og mammaSiri har giftet seg med storebror Phillip og senere får hun også en søster. Ellen Andrea kjenner mormor i huset i skogen og de to sammen opplever masse. Mormor blir med dem til Island og Ellen Andrea blir med mormor til Nigeria. Jeg tror Anne-Cath. Vestly gjorde disse reisene selv og beskrev sine opplevelser gjennom bøkene sine.

Her er små og store daglige konflikter i alle typer familier som finnes, beskrevet med alle sine konflikter, og ikke minst løsninger. Sånne ting skrev hun om for å hjelpe både barn og voksne til å innse at ting de sliter med er det faktisk ganske mange som sliter med. Når det er sagt må jeg jo si at i de to-tre siste bøkene sine så ville hun for mye. Det blir masete og temaene er mer for voksne enn for barn, men i et barnslig språk som blir uinteressant for voksne å lese.

Bøkene om Kaos og Ellen Andrea leste jeg for meg selv i voksen alder, mine barn var ikke så veldig interessert lenger da de kom. Det er rart å tenke på at jeg har lest hennes bøker hele livet, først mormor og de åtte ungene for meg selv da jeg var i verste lesealderen mellom 9 og 13, så leste jeg Ole Aleksander, Knerten, Aurora og Guro for mine unger og så disse siste for meg selv igjen. Og når jeg nå sitter å tenker igjennom hva de handler om, ja så husker jeg utrolig mange detaljer, det er jo morsomt.

Tusen takk for den du var Anne-Cath., vit at du gjorde en forskjell.
-
Bildet er det Scanpix som har rettighetene til.

mandag 15. desember 2008

Juletur til København

Vi har som tradisjon å reise en tur til København før jul. Det begynte i sin tid som studietur fordi Øystein var leder i et kjøpesenterstyre. Da utforsket vi nettopp kjøpesenter. Nå gjør vi det ógså, men vi gjør mye mer. Denne gangen startet vi på bymuseet, vi har lest så mye om gamle København og som den observante leser vil huske var vi på historisk byvandring sist vi var i byen. Når jeg i ettertid ser på bildene ble det mye Vår Frues kirke, passer godt til jul det vel?
Øverst er en fra 1530 og nedenfor er den fra 1660-tallet. Kirken har brent tre ganger, men er bygd opp igjen på samme plassen.


Og her er en modell av byggingen ca. 1320, det er den første.

Så en modell av døpefonten som er laget av Bertel Thorvaldsen:


Da måtte vi jo bare ta en tur innom å se originalen også. Vi var heldige der å fikk oppleve en gruppe ungdommer som øvde til en forestilling, de sang Sirenens sang fra O Brother, Where Art Thou? , og det var vakkert.




Men så var det tid for mer verdslige sysler og Bo-Bi-Bar ropte i det fjerne. Den ligger rett over gata for Gyldendal forlag og der var det en nisse på vei inn eller ut, vi ble ikke enige.


Julebordene på Royal Copenhagen er et "must" og i år var de kjempefine, her er et fra et jaktslott på Jylland, dekket med Flora Danica.



Den ene kvelden var vi på vårt nye stamsted; Blågårds apotek og der var det blues, det svingte.


Vi måtte jo innom et kjøpesenter også og i år som i fjor valgte vi Field's, det er vel regnet som Skandinavias største, ligger i den nye Ørestaden og det er enkelt å reise dit med Metroen.
Vi fant en kjenning der, men her drev han i skobransjen:

Var det blues den ene kvelden, ja så måtte det vel bli jazz den andre og Hvide lam svikter ikke, det begynte med en trio og utvidet seg til big band som tavla viser helt tydelig. Der sitter en med i musikken så jeg følte at jeg hadde dem med meg i hodet til langt utpå lørdags formiddag.




Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur, fly ned og båt hjem, vi sender en vennlig tanke til tidligere kollega Hanne som tipset oss om at det var lurt hvis man skulle shoppe litt.
-

tirsdag 9. desember 2008

Thassos en siste gang



Som dere sikkert husker var vi ikke helt fornøyd med oppholdet på Thassos, vi sendte klage den 10. september og fikk svar 2. desember! Vi hadde foreslått en kompensasjon på 1/3 av kjøpesummen (= 6.000 kr) ettersom vi hadde fått forkortet oppholdet på hotellet med 1/3 av tiden pga musikkstøy fra to kilder.

Her er svaret fra Apollo, hvor de overhode ikke går inn på klagen, interessant i seg selv:

"Vi takker for brev mottatt 10. september 2008, og vil innledningsvis beklage at dere ikke var helt fornøyd med reisen, samt at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen. Først vil vi spesielt gi uttrykk for at vi som turoperatør er helt avhengig av en konstruktiv tilbakemelding for til enhver tid å kunne tilby et mest mulig kvalitativt og kundevennlig produkt.

Vi har gått igjennom de forskjellige punktene i reklamasjonen, og ser at ikke alle forhold ved reisen var tilfredsstillende. Dette synes vi er meget beklagelig. Etter en helhetsvurdering, finner vi det riktig å gi en kompensasjon for forholdene med kr. 2600,-. (pluss noen praktiske ting i forbindelse med pengeoverføring.)

Det er alltid beklagelig når enkelte forhold ved oppholdet setter en demper på den totale feriopplevelsen. Vi håper allikevel at dere sitter igjen med noen fine minner fra ferien, og at vi kan ha gleden av å se dere igjen ved en senere anledning."

Nei, Apollo dere kommer nok ikke til å se oss igjen. Og det er ikke deres fortjeneste om vi sitter igjen med fine minner, det tilegner vi de menneskene vi møtte, både grekerne og gjestearbeiderne fra Bulgaria. Og så får vi håpe at de som bestemmer seg for å bo på Tarsanas Studios til neste år blir advart både mot musikkterror og nærhet til veien og at det er mer enn 800 meter til sentrum. Vi skal følge med i katalogen!

-

søndag 7. desember 2008

Juleslott





En ny og hyggelig tradisjon er at Akershus slott pyntes til jul.




Vi var der i fjor og vi tok en ny tur i år. Vi er riktignok litt inhabile ettersom det er vår datter som nå er "husmor" på slottet. Hun og hennes kollegaer har brukt to døgn på å pynte til jul og de har fått det veldig koselig. Vi fikk litt ekstra omvisning i og med at vi fikk komme opp i klokketårnet til Liberty Bell, og se den solnedgangen over Oslofjorden!


-

lørdag 6. desember 2008

Sankt Nikolas


På denne dag feires Sankt Nikolas i katolske land og hos de som har katolsk bakgrunn. Når jeg leser om denne tradisjonen ser jeg tydelig hvordan mange skikker flettes i hverandre.

Jeg har hørt om den med at ungene setter ut en sko som da Sankt Nikolas kommer å legger gaver i, det ligner da på våre julestrømper. I Nederland legger de en gulrot i skoen for Sant Nikolas er glad i hesten sin og vil at han skal få godsaker, og hva gjør vi; jo vi setter ut grøt til nissen. Og jeg kan huske fra min barndom at det fantes gulrøtter i marsipan, men det var før konditorfarge ble kreftfremkallende.

Det er også en skikk å lage et dikt som skal beskrive det som er i pakken, diktet skal leses høyt før en åpner. Dette praktiseres fremdeles i Sverige, der kan folk ringe inn til lillejulaftenprogram på TV å få hjelp til rimene sine.

Og Svarteper stammer også herfra, det er Sankt Nikolas' mørkhudede tjener, eller negerslave som det står i teksten.

Se nøye på bildet som er et maleri av Jan Steen; Het Sint Nicolaasfeest, ligner veldig på en julaften i et middels norsk hjem. Noen griner fordi de ikke har fått alt de ønsker seg, far prøver å avlede minstemann med å peke ut julestjerna over taket til a jordmormatja. Mor snakker meget behersket til rampejenta som erter søstra som griner osv. Lag flere historier til meg da.
-

fredag 5. desember 2008

Adventskonsert

Onsdag var vi på adventskonsert med Modus ensemble i Ladegården. Det var Anja som hadde gitt oss billetter i innflytningsgave. Det er forresten hun som har tatt bildet av Ladegården også.

Litt anderledes adventsmusikk enn det som fremføres i alle landets kirker for tiden, dette var middelaldermusikk. Vet ikke helt om det var noe for meg, er litt usikker på om sangeren var forkjølet eller om det skulle være sånn. Hun har jo diplomeksamen i gregoriansk sang så, vel...

Ladegården arrangerer konsert annen hver onsdag kl. 2000 hele året og det er et variert program så det anbefales. Neste konsert den 17. 12. er siste før jul og da blir det nok litt ekstra stemning, mulig vi går da óg.

Høstens program.
-

torsdag 4. desember 2008

Pappa sin dag

I dag blir pappa 80 år og her er teksten jeg sendte til avisene, ettersom de valgte en noe kortere versjon får dere det hele her helt eksklusivt:

Sin yrkeskarriere startet han på Fi-No-Tro i fødebyen Honningsvåg hvor han snart gjorde seg bemerket og ble valgt til kasserer i foreningen, før han avanserte til hovedtillitsvalgt og til formann i Samorganisasjonen. Da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund etablerte eget kontor i Tromsø i 1963 ble han ansatt som den første Nord-Norges sekretæren. Hans oppgave ble å bedre forholdene for medlemmene i fiskeindustrien, men også å øke servicen for medlemmene i de øvrige bransjene i forbundet. Han ble også engasjert i fiskeripolitikk i sin helhet og markerte seg sterkt ved deltagelse i debatter både i avisene og i radio. På denne måten gjorde han NNN kjent og de ble en aktør å regne med i fiskeripolitiske spørsmål.
Som leder i forbundet fra 1977 fikk han nye oppgaver som han gikk løs på med vanlig energi og engasjement. Gjennom han fikk NNN en talsmann i LO; gjennom inntektspolitisk utvalg, i sekretariatet, forhandlingsutvalg og i representantskapet.
Som leder ble det også mer internasjonalt engasjement og både den nordiske og det europeisk samarbeidet opptok han sterkt.
Mot slutten av karrieren, og også noen år etter at han gikk av med pensjon i 1994, satt han som styreleder i Statens Kornforretning/Statkorn. Vervet gjorde overgangen til pensjonisttilværelsen mer glidende og han kan nå se tilbake på mange gode år som pensjonist.
-

tirsdag 2. desember 2008

Advent



En av de bloggene jeg følger med på hadde et flott innlegg om adventstiden forrige dagen og jeg er så enig med henne; det er en fin tid, se bare her: førjulstemning.

Selv har jeg funnet frem adventsstaken med røde lys og stjerna henger i viduet på kontoret. På stua har vi ny lysestake i vinduet, masse smålys som viste seg å være formet som et hjerte. Ny av året kjøpt på Lampehuset. Selvlaget juleløper på bordet, men kalender har vi sluttet med. Dvs de siste årene har jeg brukt Flax-kalenderen og selv om det foreløpig ikke har gitt noe utbytte så kan jeg jo ikke gi opp.


-

mandag 1. desember 2008

Mer om navn

Ble egentlig ikke noe mer av det med fornavnene til alle Hysværene. Fant ikke noe lurt å si og gjøre med dem. 11 bokstaver i alfabetet er representert, 6 E-er og 5 K-er, 3 G-er og 3 T-er, 2 H-er og så er det en av hver av de andre.
I pappa sin gren er det blitt en tradisjon å ha E-er, min nevø er nummer seks i rett linje som har E navn. Jeg ser at min onkel som er nærmest pappa i alder har startet en linje på T, men den tredje i den linja har ikke fulgt opp ennå, tror jeg må nevne det for han. Han er forresten den eneste som har brukt direkte oppkalling for hans datter heter det samme som min farmor (og hennes tippoldemor). Ellers er det litt oppkalling med mellomnavn og bokstavlikheter o.l. En fin blanding med helt egne navn er det blitt, og det er jo helt ok.
-

torsdag 27. november 2008

Mitt navn

Jeg får følge opp og skrive litt om mitt etternavn siden Torill ,Laila og Liv har startet stafetten.
Som to av dem har jeg beholdt det navnet jeg fikk ved dåpen (det er et prinsipp), vi er 25 som heter Hysvær akkurat nå og vi er alle etterkommere eller gift med etterkommere av Emil Eilertsen.
Det var min farfar og han var født i 1878 på Hysværøyan i Vega kommune. Kom til Honningsvåg som ung og opplevde at de var fire stykker som het Emil Eilertsen. Så da var det jo greit å legge på Hysvær. Da min far og hans bror ble skrevet inn i presteprotokollen står det som kommentar at slektsnavnet er Hysvær, akkurat sånn tilføyelse som Liv viser i sin blogg.
Her er hva Store Norske sier om Hysvær, "Hysværet, øygruppe i Vega kommune, Nordland, nordvest for øya Vega. Omfatter en mengde småøyer, skjær og holmer; ubebodd. Fiskegrunner. Båtforbindelse med Vega.
Navnet ble i middelalderen skrevet Hysingswer, hvor første ledd er mannsnavnet Hysing."

Våre slektninger i Vega heter fremdeles Eilertsen og den gangen pappa nesten var C-kjendis syntes de det var flott at navnet kom frem i media av og til. Det pussige er at de selv sier Hyssvær akkurat som de i NRK uttalte det, mens vi som heter det sier det med en s (det skrives med én uansett).

Greta er det litt fler som heter: 1028 som eneste fornavn. Nå skal jeg lage en oversikt over hvor mange fornavn som heter Hysvær, men det må bli i morgen for nå er vakta mi slutt og jeg skal hjem.
-

tirsdag 25. november 2008

Årets bibliotek


Siden min gode venninne Irene jobber på Breivang videregående og jeg er bibliotekar vil jeg benytte anledningen til å gratulere henne og skolen med Årets bibliotek.

Og ikke nok med det, men min tidligere arbeidsplass Bokbussen i Akershus var også nominert og kom langt opp i konkurransen.

Les mer her
-

mandag 24. november 2008

Oslo i middelalderen

Når man bosetter seg på tuftene av Gamle Oslo så må man nesten finne ut mer om hvordan det en gang var der. Søndag kveld var det foredrag i Ladegården og vi var der! Det var veldig mange som hadde funnet veien faktisk og vi fikk et engasjert foredrag av Jostein Gundersen fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Han fortalte om det arbeidet de holder på med i "Barcode" rekka, hittil har de funnet 13 skipsvrak og jobber som noen helter for å få dokumentert så mye som mulig før DNB-Nord skal sette opp sine gigantbygg akkurat der de holder på. Det var godt å høre at det er utbygger som skal bekoste utgraving OG etterarbeidet som er stipulert til å ta åtte år.
Det de håper på er å finne skipsvrak som er eldre enn bybrannen i 1624 for da blir det automatisk stopp i byggingen, tror jeg må sette meg mer inn i kulturminneloven for dette kan bli interessant.
Se mer om interesseforeningen her På førstesiden er det et veldig fint bilde som er laget som en liten plakat og med en fin ramme på så ville det vært en fin julegave, (hint hint til rette person)
-

søndag 23. november 2008

Bokmessa

Lørdag ettermiddag var vi på Bokmessa i Lillestrøm. Det var veldig mange utstillere, og veldig mye folk. Men vi fant da både Nasjonalbiblioteket

og Fylkesbibliotekets bokbuss
Fylkesbiblioteket hadde sin egen messeblogg også, ta en titt der å se hvem de hadde besøk av på fredag:
-
Ellers traff jeg kjentfolk fra høyskolen, en stund var vi fem stykker fra samme kullet samlet utenfor bokbussen.
-

lørdag 22. november 2008

Jubileum


I går kveld var vi på 75-årsjubileum i Innflytternes AUF i Oslo.

Dessverre møtte vi ikke så veldig mange kjente, men det var hyggelig allikevel. Magne som vel egentlig var den eneste samtidige med oss som var der, mente at styret hadde funnet den eldste adresselista for Sos BUL som det het først og invitert etter den. Og så hadde de tatt med de som var lettest å finne i katalogen, vel jeg vet ikke jeg, det var morsomt å bli invitert i alle fall for Innflytter'n betydde mye for oss i den første tiden vi var i Oslo.
Det var i Innflytter'n vi fant noe av det samme kameratskapet vi var vant med fra provinsene i Tromsø og Sarpsborg, mens det ellers i Oslo AUF var spisse albuer var det romsligere på lagsrommet i Samfunnshuset. Vi kunne nok være uenig i sak og diskutere høylytt, men det var ingen baksnakking og konspirasjoner, alt var åpent. Og så hadde vi noen fantastiske ludoturneringer, da gikk det på livet løs. Og ingen glemmer vel den gangen terningen fór ut av vinduet i sjette etasje og vi måtte ut på Arbeidersamfunnetsplass for å leite etter den for ellers kunne vi jo ikke spille videre!
Dagens medlemmer er en fin gjeng med voksen ungdom som er veldig opptatt av en bydel i Sør-Afrika hvor de har flere adoptivbarn, det er solidaritet i praktisk politikk det.
Les mer her
-

fredag 21. november 2008

Slektsgranskere på besøk

I dag har jeg kombinert jobb og hobby. En slektshistorisk gruppe fra Asker ville gjerne besøke Nasjonalbiblioteket og det er klart de får. Sjefen min spurte om jeg ville presentere DIS-Norges websider for dem og det er klart jeg ville.
Jeg fikk en halvtime og valgte å gå igjennom Slektsforum, DISTreff, Slektsforskerbasen, Gravminner og selvfølgelig Genealogiske ressurser. Tror jeg fant en fin måte å presentere det på for jeg fikk masse fine tilbakemeldinger, og det var ikke det minste nifst!
-

onsdag 19. november 2008

Ting Tar Tid

For de som måtte vente i spenning på bilder fra flyttinga må jeg komme med en skuffende melding, vår leverandør av bredbåndtjenester har ikke levert, er vi overrasket? :-(

Vi pakket ut flere esker i går og nå er det ikke mer enn to-tre igjen så nå er vi snart i orden. Det som gjennstår er å få bildene på veggen og det haster ikke, så skal jeg systematisere bøkene og Cd-ene og det er jo bare kosearbeid.

I dag prøvde jeg buss i stede for trikk og brukte akkurat like lang tid, bussen må stå mer i kø og jeg må bytte der også. Litt kortere å gå til bussen, men jeg vet ikke jeg...

Når det blir slutt med buss for trikk fra nyttår er i alle fall trikken best. Som forventet bruker jeg ikke noe kortere tid nå enn fra Lillestrøm, fordelen er at nå har jeg mange flere avganger å velge mellom og kan sove til kl. 7.

Og skulle noen undre, nei vi har ikke fått solgt, det kom ingen på visning denne uka heller!
-

onsdag 12. november 2008

Oppdrag flytting fullført

Hadde store planer om å innvolvere dere i hele flytteprosessen, men teknologien ville ikke være med på det. Skal ikke trøtte dere med detaljer, men nå får vi tilsendt en ny router så er det forhåpentligvis den det er noe feil på.
Selve flyttingen gikk på ni timer, tre mann jobba det de var gode for i regnværet og det var ikke mye som ble ødelagt, så langt oppdaget ett vinglass (vår egen skyld) og ett bilde (gjør ingenting).
Det mest gledelig var at Ole Aleksanderbøkene dukket opp, jeg har altså i tre år nå beskyldt min kjære for å ha gitt dem til Fretex, unnskyld!
Nå kan jeg igjen si at jeg har Anne Caths. samlede verker, og det var jo litt hyggelig i og med gårsdagens oppslag om hennes sykdom.

Vi måtte gå til innkjøp av nytt kjøl-/fryseskap da det var integrert i leiligheta i Lillestrøm, og jeg ba om å få den hengsla på venstre siden, men det hadde de jo selvfølgelig ikke gjort, service er ute! Jeg gikk på med krum hals og med god hjelp fra Øystein greide vi jobben på tre timer mens vi samtidig viste flyttefolka hvor de skulle sette de forskjellige esker og hyller og hva de ellers bala med. Vi er mektig stolt over det kjøleskapet og det med rette.
I går kjørte vi et lass på fyllinga, kjenner at jeg har litt vanskelig for å kalle det søppel for det var jo i bruk frem til fredag. Har prøvd å gi det bort, men det er ingen interesse så da så. Dessuten vaska jeg sluk, ventiler, kjøl-og frys, komfyr, vifte og søppelbøtter. Kostet boder og veranda gjorde jeg også, leverte nøkkel til vaskerne og håper de ikke bruker for lang tid nå når alt det tidkrevende er reint.
Fortsettelse med bilder følger....
-

torsdag 6. november 2008

Flytting


Pakkingen går etter planen og en mur av esker vokser frem og i dag står bokhyllene tomme i det Hysvær Langgåtske hjem.
I morgen tidlig kommer flyttebilen så nå er det alvor.
-

onsdag 5. november 2008

Etikk i slektsforskning


Medlemsmøte i DIS Oslo-Akershus i Wergelandssalen på Riksarkivet, 52 medlemmer tilstede for å høre Georg Apenes kåsere (hans egne ord).

Først vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at vi har hatt Apenes som sjef for Datatilsynet i 20 år, svenskene har ikke maken og se hvordan det har gått med dem. Men at han tror at en annen regjering i Norge skal få stoppet skattelistene på nettet er vel litt naivt.

Han sa selv at tilsynet har vunnet noen slag, men kanskje tapt krigen fordi mengden av opplysninger bare øker og øker og det er egentlig grenser for hvor mye en kan regulere ved hjelp av lovverket.

Før var personopplysningene fysisk og juridisk utilgjengelig i papirbaserte arkiv, men nå som tilgjengeligheten er blitt mye bedre er oppgaven ikke lenger å samle, men å gjøre det tilgjengelig. Det siste var et sitat fra sjefen min, Vigdis.

Apenes har selv vært slektsgransker de siste tyve årene, men har ikke samlet dataen i noe program, ting han har spesielle vansker med å publisere er dødsårsaker og dødssted. Det første er jo innlysende, men at dødssted skulle være problematisk? Jo, hvis bestefar døde i fengsel eller på sinnsykehus så er det kanskje et problem. Andre kan sette sammen fragmentene og få en helt annen historie ut av det og bruke det mot deg. Kan bli vanskelig å få jobb da kanskje og identitetstyveri er den forbrytelsen som er i sterkest vekst, det er skremmende det.

Han etterlyste en "Vær varsom" plakat for slektsforskere, det er absolutt noe foreninga burdte se på.

Det kom spørsmål fra salen om publisering av bilder og da henviste han til Åndsverkloven som begrenser vår mulighet til å publisere bilder uten noens samtykke, så derfor er det ikke noe bilde av Apenes i dette innlegget :-)

-

fredag 31. oktober 2008

Hvem er jeg?



Inspirert av Torill laget jeg et kakediagram over hvem jeg er, og her ble resultatet. Ikke så veldig overraskende at jeg ble mest Finnmarking kanskje?
Jeg har aldri bodd i Nordland, men har flere aner derfra som var mer bofast enn de i Troms som innvandret fra Finland. Den ene fra Sogn og Fjordane gjør mye av seg, det kan jo være fordi hun fikk så fin farge.
Tallene er fra 60 aner, jeg mangler to pga Handelsbetjenten fra Hammerfest som jeg aldri har funnet, pøbel'n!
-

onsdag 29. oktober 2008

Hvordan går salget?

Ill.: Alex Chan

Vi er nå inne i den syvende uka med leilighetssalg og prisen har gått drastisk ned, men når det ikke kommer folk på visning hjelper ikke det (sukk).

Tror vi skal lese denne boka, ikke det at det vi har å selge er hva som helst, men det kan jo ikke skade å prøve noe nytt.



Vi flytter uansett neste fredag og har allerede fått pakket ned en hel del, og noe har vi kjørt til byen også. Vi har ganske mange ting og jeg vet ikke helt om vi har brukt for alt, men jeg vil nå ha det allikevel. Er man samler så er man samler :-)
-

mandag 27. oktober 2008

En kikk inn til Elizabeth



Øystein var en tur i London sist uke og da var han oppe i London Eye og kikket inn til dronningen. Han tok flere fine bilder som han skal få lov å publisere her, selv om jeg ikke fikk være med på tur.


lørdag 18. oktober 2008

Forut for sin tid

Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill
Jorden vi ärvde och lunden den gröna
Vildrosor och blåsippor och linblommor och kamomill
Låt dem få leva, de är ju så sköna

Låt barnen dansa som änglar kring lönn och alm
Leka "titt ut" mellan blommande grenar
Låt fåglar leva och sjunga för oss sin psalm
Låt fiskar simma kring bryggor och stenar

Sluta att utrota skogarnas alla djur
Låt örnen flyga, låt rådjuren löpa
Låt sista älven som brusar i vår natur
Brusa alltjämt mellan fjäril och gran och fur

Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill
Jorden vi ärvde och lunden den gröna
Vildrosor och blåsippor och linblommor och kamomill
Låt dem få leva, de är ju så sköna

Låt barnen dansa som änglar kring lönn och alm
Leka "titt ut" mellan blommande grenar
Låt fåglar leva och sjunga för oss sin psalm
Låt fiskar simma kring bryggor och stenar

Sluta att utrota skogarnas alla djur
Låt örnen flyga, låt rådjuren löpa
Låt sista älven som brusar i vår natur
Brusa alltjämt mellan fjäril och gran och fur

Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill
Jorden vi ärvde och lunden den gröna
Vildrosor och blåsippor och linblommor och kamomill
Låt dem få leva, de är ju så sköna

Evert Taube

Denne sangen hørte jeg på Nitimen i morges og da måtte jeg bare stoppe opp litt å tenke at ingen kan komme å si at vi ikke har fått advarsler.
-

onsdag 15. oktober 2008

Jungelboka

Rahsha, Mowgli, Akela og Baloo --- Bagheera kommer ut av "buret"

Anja og jeg hadde en fantastisk opplevelse i går kveld på Det norske Teatret. Jungelboka var så bra som alle kritikerne har sagt pluss litt til. Adil er selvfølgelig stjernen og veldig sjarmerende.

Alle kritikerne legger vekt på at dette er teater for ungdom, men jeg vil fokusere litt på de eldre skuespillerne også. Selvfølgelig er ungdommene kjempeflinke, danser og synger kjempefint og gjør ablegøyer så vi nesten ler oss i hjel, og jeg håper de er klar over hvor heldig de er som får utfolde seg på Norges største musikalscene.

Men altså noen av teatrets "gamle" skuespillere er også verdt å få med seg, Bernhard Ramstad som Akela er kraftfull, rettferdig og beskyttende overfor seg og sine. Elisabet Sand er Raksha som bestemmer at Mowgli skal være hennes ulvunge og er villig til å kjempe til siste slutt for at han skal overleve. Her må jeg nevne at det var en henvisning til den store russiske fimen Panserkrysseren Potemkin som kanskje ikke alle fikk med seg. Svein Roger Karlsen er Shera Kahn og har en vanskelig rolle, han er ikke helt troverdig hele tida, men skummel nok. Jon Eivind Gullord er Tabaqui og bedre sjakal har du aldri sett, men han må jo bli utrolig mett av en sånn forestilling, han eter hele tida. Hyggelig også at Geir Kvarme har en gjesteopptreden på det norske, ellers er vel han fast ansatt på Oslo Nye?, ubetalelig som Baloo. Lars Jacob Holm som Bagheera har jeg tidligere bare sett som prest i Which Witch, men her var han veldig god som panteren som kommer ut av buret.

Så når det er sagt får jeg bare nok en gang si at dette må alle oppleve selv, men ikke ta med unger under 11 år for det er litt voldsomt innimellom når tigeren og ulvene går til angrep, for ikke å snakke om når sjakalen eter.
-

tirsdag 14. oktober 2008

Totusen


I går feiret jeg et aldri så lite jubileum, nesten helt i det stille. Jeg var på SATS for 2000 gang!

Måtte jo fortelle det når de som sto i resepsjonen også har vært med nesten hele tiden. SATS Lillestrøm fyller 10 år 21.11. og jeg begynte der 2.1.99. De fant selvfølgelig frem litt stæsj til meg så jeg fikk da presang, tusen takk for det.

Det er morsomt å ha ført treningsdagbok gjennom alle disse årene, av den kan jeg lese hvilke timer jeg har vært på, når var det flyt/pilates kom på timeplanen og hvorfor har jeg sluttet med HøyPuls u/hopp? Jo, Kristin sluttet som instruktør og har aldri blitt erstattet av noen bedre. Hvorfor sluttet jeg med StepStyrke, Tone sluttet jo ikke, nei der står det at det begynte å bli for tøfft for hoftene med stepp.

Sånn kan jeg holde på, men jeg har jo ikke pensjonert ennå så det får vente. Nå for tiden er det mest sykkel fordi det er det greieste når fokus er annet sted, det er bare å trå i vei liksom.

-

søndag 12. oktober 2008

Another perfect day!

Det ser kanskje ikke så fint ut, men det var 13 grader og nesten ikke vind, København i høstmodus ønsker oss velkommen tidlig lørdags morgen.

På Kaffeplantasjen & Vin fikk vi morgenmad som smakte nydelig og gjorde oss klar for dagens prosjekt:

Historisk byvandring i Kongenes København, Christian (den 11. som vi "døpte" han) var utmerket guide. (Beklager at vi nok en gang var utro Anja).
Han tok oss gjennom årene fra 1600-1800 og vi startet på Amagertorv hvor et av byens eldste hus fremdeles står. Det overlevde de to store bybrannene på 1700-tallet og her bodde Borgermesteren hvis datter var en av Christian 4. elskerinner. Huset er i Hollandsk renessanse hvor de bølgede gavlene er typiske.




Her er et bindingsverkhus som mest sansynlig er bygd i 1730, dvs oppbygd etter den første store bybrannen. Etter den andre i 1795 ble det forbudt å bygge slike hus. Grunnen til at det er så mange vinduer er at lyset skulle slippe inn i produksjonslokalene.


Rosenborg slott og Kongens Have er Christian 4. verk, det var bygd som jaktslott og lå utenfor byen. Nå er det derimot midt i byen, parken brukes flittig av københavnerne og det er selvfølgelig mye turister her også. Akkurat nå er det en skulpturutstilling i parken, noe den passer utmerket til.
I Gothersgate bodde en snekkermester som sto for mye av byggevirksomheten i København på 1700-tallet. Her i bakgården hadde han verkstedet sitt. Vi anbefaler alle som går tur i København, ja i andre byer også, kikk inn i portrom og bakhager.



Her er vi i et strøk vi kaller Wesselbyen, det var i dette området Johan Herman regjerte og her hadde det Norske selskap sine lokaler. Området er på motsatt side av Kongens Nytorv i forhold til Det Kongelige Teatret. Her er det fremdeles bindingsverkshus å se, da vet vi at her har det ikke vært store branner.

Her er den franske ambassaden og det er en skam å se hvor dårlig de vedlikeholder sin eiendom. Huset var bygd som palée til en av de store danske sjøheltene, (større enn Tordenskiold).



Porten til Frederikstaden har flere fine bygninger i en stram ny-klassisistisk stil, den svenske ambassaden bruker et av dem.





Det Gule Paléet som ligger bak Amalienborg brøt kraftig med tolkningen av den ny-klassisistiske stilen som de danske arkitektene sto for. Det kom inn en franskmann med egne meninger, det ble mer pynt og vindusrekkene som skulle være rette ble brutt. Her bodde forresten Kong Haakon som barn dengang da han var prins Carl.




Vi avsluttet turen på Amalienborg Slottsplass ved foten av rytterstatuen av Frederik 5., forresten den dyreste statuen i hele København, laget av en av Frankrikes største skulptører på den tiden.


Så var det på tide med litt mat, det ble smørbrød på Petersborg og det smakte himmelsk.





Tiden går fort i godt selskap og vi måtte bare forte oss til Fyret, siste stopp før Oslo! Vi har skaffet oss dispensasjon fra røykepåbudet, under tvivl. Her var vi også på 17.mai for de som husker bloggen fra den turen. Denne gangen kom vi midt inni en brunsj for syv glade gutter som skulle i Parken for å se Danmark slå Malta 3-0.




Vi rakk båten og vi fikk en rolig stund i vinbaren hvor vi rundet av en perfekt dag med en god flaske Tomasso.
-