Akkurat sånn vil jeg huske Anne-Cath. Vestly, "nei hør nå her" sier hun til alle som har dumme meninger om hva som er rett og galt i forhold til barn, og voksne med. I hele sitt forfatterskap og i hele sin tid som et oppegående samfunnsengasjert menneske hadde hun vett til å si ifra.Dette er alle nekrologer og omtaler enige om, men når de omtaler hennes forfatterskap så stopper de med Guro, hvorfor det? Hun skrev masse etter det også; om Kaos som var enebarn og var hos dagmamma, der hadde han også en dagbror; Bjørnar som satt i rullestol. De to hadde hele universet som sin lekeplass og der dro de ut for å redde verden fra forurensning og forsøpling lenge før det var noe som sto i avisa hver dag.
Så er det Ellen Andrea da, hun er forundringspakken fra Knerten-bøkene. Nå er hun blitt stor pike og mammaSiri har giftet seg med storebror Phillip og senere får hun også en søster. Ellen Andrea kjenner mormor i huset i skogen og de to sammen opplever masse. Mormor blir med dem til Island og Ellen Andrea blir med mormor til Nigeria. Jeg tror Anne-Cath. Vestly gjorde disse reisene selv og beskrev sine opplevelser gjennom bøkene sine.
Her er små og store daglige konflikter i alle typer familier som finnes, beskrevet med alle sine konflikter, og ikke minst løsninger. Sånne ting skrev hun om for å hjelpe både barn og voksne til å innse at ting de sliter med er det faktisk ganske mange som sliter med. Når det er sagt må jeg jo si at i de to-tre siste bøkene sine så ville hun for mye. Det blir masete og temaene er mer for voksne enn for barn, men i et barnslig språk som blir uinteressant for voksne å lese.
Bøkene om Kaos og Ellen Andrea leste jeg for meg selv i voksen alder, mine barn var ikke så veldig interessert lenger da de kom. Det er rart å tenke på at jeg har lest hennes bøker hele livet, først mormor og de åtte ungene for meg selv da jeg var i verste lesealderen mellom 9 og 13, så leste jeg Ole Aleksander, Knerten, Aurora og Guro for mine unger og så disse siste for meg selv igjen. Og når jeg nå sitter å tenker igjennom hva de handler om, ja så husker jeg utrolig mange detaljer, det er jo morsomt.
Tusen takk for den du var Anne-Cath., vit at du gjorde en forskjell.
-
Bildet er det Scanpix som har rettighetene til.
3 kommentarer:
Mormor og de åtte ungene ja, det er også min barndom
Veldig bra skrevet Greta!
Med erfaringer fra egne ungers oppvekst, mange år i barnehage samt endel år på bibliotek har Anne-Cath Vestlys litteratur stått veldig sentralt.
Hun vil nok ha en spesiell plass i barnelitteraturen uansett hva som har kommet etter og hva som måtte komme senere.
Som hovedoppgave, så lagde jeg jo en bibliografi over Anne-Cath Vestly sammen med Irene. Vi skrev et brev til henne, og vi fikk svar. Men svaret bar preg av at hun var i dårlig forfatning allerede da. Det var jo i 2004.
Nevøen min på 7 år elsker Ole Aleksander- bøkene. Så det er godt å se at enda en generasjon setter pris på bøkene hennes.
Legg inn en kommentar