Treningsrefleksjoner

Noe å strekke seg etter?

 Før het det Styrke, så ble det Power og nå heter det altså BODYPUMP® og beskrives slik:

Styrketrening til musikk som utfordrer deg og gjør deg sterk. I løpet av en time trener du alle kroppens større muskelgrupper ved hjelp av en vektstang.

Det er jo fint med nye konsept for det er jo ikke til å putte under en stol at man kan gå litt lei innimellom. Så etter noen uker med personlig trener, nye krefter og ny energi gledet jeg meg til første time med Bodypump!
Som den systematikeren jeg er gikk jeg til og med på prøvetime, den var dessverre bare teoretisk. Beklager å måtte si det, men hun kunne ikke noe som jeg ikke visste fra før.

Jeg trodde vi skulle prøve øvelsene for å få en formening om hvor mye/lite vi skulle legge på i forhold til det jeg gjorde når det het Power. Nei, det måtte man bare leve med å få oppleve the hard way. For pumping er noe annet, her er det en hel haug fler repetisjoner enn før så det går ikke å ha på like mange kilo, dette resulterte i alt for mange pauser og alt for liten puls og alt for mye frustrasjon. Instruktøren var som sagt heller ikke av de beste jeg har vært bort i, hun la litt for stor vekt på musikken i forhold til å holde øye med at vi gjorde øvelsene riktig så jeg ble veldig skeptisk.

Så da ny uke opprant og jeg skulle planlegge trening kikket jeg om det var pumping på Solli også, kanskje med Stine? Jo, sannelig det var det, torsdag kl. 10.00, litt tidlig når man for en gangs skyld kan ta det litt med ro om morgenen, men jeg kom meg av gårde. Og det var noe annet ja, her er det jenta si som kan sitt fag og ikke minst kan formidle det. Nå var jeg jo selvfølgelig forberedt på at jeg ikke skulle legge på så mye, men allikevel la jeg på så jeg kjente det og musklene fikk sin utmattelsestrening. Er skjelven ennå, men i hodet er jeg klar for en ny økt.

Alle Sats-sentrene som kjører konseptet har samme malen og øvelsene er akkurat de samme, men akk så forskjellig opplevelse det kan være.