Som så mange andre nordmenn synes jeg at en epoke er slutt med Wenches død. På scenen så jeg henne kun en gang og da var hun hushjelp med to replikker. Men jeg hadde den store gleden av å møte henne helt og veldig privat, på do. Når jeg en skjelden gang var på doen i Anden etasje, hvor hun nok var oftere, kom hun sprudlende inn mens jeg sto og vasket hendene. Hun skravlet i ett sett mens hun tisset og jeg vasket hendene en ekstra gang bare for å være der å høre på henne. Tusen takke for et godt minne kjære Wenche.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar