Programmet var veldig allsidig og vi fikk lære om kunstneren og hans verk fra forskjellige vinkler og noen av innlederne kjente Kivijärvi og kunne gi oss en mer personlig fremstilling av mannen og myten.
Kristin Aasbø har hovedansvaret for utstillingen og boken og innledet det hele med hvorfor hun synes dette er et viktig prosjekt. Deretter fikk vi en innledning av Robert Meyer som er tidligere professor i fotografi ved Kunsthøyskolen i Bergen. Han snakket om KK og den norske samtidskunsten. Veldig interessant å høre om fotografenes kamp for å bli akseptert som kunstnere.
Kristin fortsatte med et foredrag om forholdet mellom fotojournalisten Kåre Kivijärvi og kunstneren. Hun har funnet konteksten til mange av kunstbildene i Vestfinnmark Arbeiderblad og i diverse magasiner hvor KK fikk publisert stoffet sitt. Veldig artig å se hvordan han har bearbeidet bildene til "kunst" og hvor fint bildene fungerer også alene uten teksten.
Tina Anckarman som er konservator på NB i Rana fortalte litt om et prosjekt hun har gjennomført for å finne ut i hvilken tilstand bildene til KK er i nå og forskjellen mellom de som har vært bevart i magasin og de som har hengt fremme i offentlige lokaler og de som er i privat eie. Ikke overraskende er det de som har vært oppbevart i magasin som har holdt seg best, mens de i privat eie har greid seg litt bedre enn de som har hengt fremme i offentlige lokaler. Hun fortalte noe som alle kan legge seg på minne, bilder skal aldri komme i kontakt med glasset i ramma, legg inn en paspatur eller en kile av noe slag så det blir luft mellom bilde og glass. Vi har vel alle opplevd at bilder har klistret seg til glasset i ramma og da blir jo bildet ødelagt.
Hanne Hammer Stien fortalte litt om sin avhandling som hun holder på med og tittelen sier vel alt: Materialiteter som bilde: museal fotodokumentasjon i relasjon mellom mennesker og ting”. Det ble litt tungt, ung stipendiat som ennå ikke har sluppet akademikerspråket og akademikervendingene. Stiens hovedoppgave fra 2004 omhandler Kåre Kivijärvis fotografier så hun relaterte det til kjente bilder og da ble det jo litt forståelig.
Så var det klart for Knut Erik Jensen og hans foredrag/kåseri med tittelen: Den arktiske fandenivoldske melankoli. I kjent stil fortalte han noe springende og hoppende om sitt forhold til KK og litt om TV-filmen "Jeg er uten forbilder" som han laget om KK i 1990. Han fortalte også den helt utrolig historie om at NRK tok filmen av sendeskjema, uten å varsle på forhånd, det ble bare satt inn et annet program! Filmen kan man nå se på utstillingen hos oss og kanskje får vi en visning sammen med regissøren om noen uker, håper det lar seg gjøre.
Knut lot ikke anledningen gå i fra seg til å prate om sitt eget prosjekt heller; kan nesten sitere Petter Dass og si: Om Torsken oss svikter hva haver vi da at sende til Bergen herfra?, bytt ut Bergen med verden og vi har Knuts kjepphest i ett nøtteskall. Vi må gi kystbefolkningen mulighet for å drive fiske og vi må la folk langs kysten få lov å videreforedle fisken. Folk må ha arbeid for å leve i utkanten, det er en seiglivet myte at folk i Finnmark helst vil leve på trygd.
Seminaret ble avsluttet med at Finn Thrane fra Odense som er både fotograf og arkivar satte KKs bilder inn i en internasjonal sammenheng og tradisjon. Jeg satt ved siden av forfatteren Bjørn Bjørnsen og vi ble enige om at det var mange morsomme teorier, men ikke alle var like troverdige.
Etter en god middag på Røde Mølle var vi klar for kveldens arrangement på Goethe instituttet.
Vi skal snart ut å reise på en LitteraTur og da skal vi bl.a. til Lübeck og lære om Thomas Mann og hans forfatterskap så vi synes det var en fin anledning til å gjøre litt forarbeid her. Salen var nesten stappfull da vi kom, vi fikk oss hver vår stol og selv om det ble hentet inn flere stoler måtte folk stå og noen måtte sitte på gulvet.
Stor stemning og et fantastisk flott foredrag, avbruddene med høytlesning fungerte kjempebra. Etterpå fikk vi et lite innlegg av en ung dame som er oversetter og da fikk vi lære at det er 10 ganger så mange bøker som oversettes fra norsk til tysk som fra tysk til norsk. Og jeg tipper på at det er mest krim som oversettes til tysk, også årets 70-års jubilant; Dag Solstad som jo har hytte i Berlin.
Jahn Otto Johansen var møteleder og da var jo det i trygge hender. Han fotograferte ivrig også.
Det var vin å få etterpå, men da var vi i grunnen fornøyd så det får vi ha til gode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar