Bildet er lånt fra google.com |
Historien er en av de syv grunnhistoriene om en verden som venter på en frelser. Mange referanser til både gammel og ny kultur ga forestillingen litt preg av russerevy, men med et ensamble som utsrålte sånn glede kan man godta det meste.
Ble litt irritert over at den ondeste alltid skal være en kvinne som skal hundse alle rundt seg og spesielt den nest ondeste som selvfølgelig er en litt tåpelig mann. Hun bestemmer alt det onde som han skal utføre. Og i den andre enden, heltinnen som må ha en helt til å utføre de gode gjerningene for hun er jo bare en stakkars kvinne.
Men så er det jo denne lille heltinnen som blir kveldens hyggeligste bekjentskap, Scaramouche; Mari Haugen Smistad, et fyrverkeri av en trønderjente som det hadde vært artig å se igjen i noe annet en gang.
Mange gode enkeltprestasjoner og et kjempegodt samspill gjør forstillingen til et skikkelig kick, og for oss som egentlig ikke kjenner denne musikken så godt ga det mersmak så nå skal vi gå til kildene.
ps. ble jo litt sjarmert over at den siste hippien var bibliotekar og at danserne hadde både strekkoder og ISBN-nummer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar