Spetses

Året er 2004 og vi pakker vår egen Hellas-ferie for første gang. Fly tur/retur Aten og tre netter på hotell i Aten er alt som er forhåndsbestilt.

Målet er Spetses, en øy som ligger sør for Aten og hører til de Saroniske øyene og det går ferge og hydrofoil fra Pireus. Ingen reiseselskap hadde turer hit og det passet oss bra, vi foretrekker at det er flest grekere dit vi skal. Spetses og også Hydra som ligger like ved er øyer som Atenerne bruker flittig i helgene, så da vi ankom søndagskveld var det mange rom ledig og selgerne sloss om oss. Vi fikk prutet ned prisen til 25 € natta og det var billig, men vi skulle være i 18 dager så det var en sikker inntekt for Apostolos og broren. Broren som var økonomiansvarlig i bedriften ble ikke glad da vi skulle betale og det gikk opp for han at Apostolos hadde gitt oss den prisen, men han kranglet ikke med oss.

En av grunnene til at vi fant Spetses er John Fowles roman The Magus, Magikeren på norsk. Bokas handling foregår på øya Phraxos, som ikke finnes, skolen hvor hovedpersonen skal jobbe finnes derimot her på Spetses. Boka anbefales til alle som liker litt magisk realisme og som er villig til å godta litt uforklarlige hendelser. Den er filmet også hvis noen foretrekker det.

Som jeg fortalte i bloggen om Paleros gikk vi ganske mye der, denne gangen leide vi sykkel. På Spetses er det nemlig i prinsippet bilfritt, det er fem drosjer og ellers noen mopedbiler som høres lenge før du ser dem så de er trygge.

Taxibåter

Strendene er litt utenfor selve byen så for å komme seg dit måtte vi ha sykkel og en gang gikk vi over fjellet også, havna på feil strand, men det gjorde da ingenting. Vi tok også bussen noen ganger, taxibåt tok vi bare en gang, de ristet noe aldeles forferdelig og det er bare sjåføren som har sete som gynger med.

Gemalen i motlys

Strandpromenaden er ca to km lang så her er det fint å gå kveldstur. De hadde også hestedrosjer for de som liker det. Vi var et par ganger i den gamle havna for å ta en kveldsouzo, og det er den dyreste ouzoen vi har drukket.

Vi merket oss fort at stedet skiftet karakter i helgene, da var vi ikke særlig velkomne der, vi var nok ikke fin nok. Når det kommer glassflasker med vann på hvite duker da er det noen andre gjester de foretrekker. Det var helt greit for oss, vi fant oss et par hyggelige tavernaer som forsto å yte service til alle slags folk.

 

Her sitter jeg på verandaen vår en stille ettermiddagstund. Ettersom vi hadde morgensol her egnet det seg ikke for frokost, men Elena som hadde overoppsynet med hotellet ordnet så vi fikk sitte på baksiden og hun passet på at det var friske blomster fra egen hage på bordet.

Her er lunsjen som ble servert på ei av strendene. Han som drev den stranda hadde en egen grillsaus som gjorde grillspydene helt spesielle.

En kveld dro vi til Hydra, Leonard Cohen sin øy. Det var et kunstnermiljø på øya hvor også den norske forfatteren Axel Jensen bodde, Marianne var hans kjærest før hun traff Leonard, eller var det Axel som traff Leonards kjæreste Lena først...

Både Hydra og Spetses er skipsfarts øyer og har lange tradisjoner med båtbyggerier, på 1820-tallet var begge aktive i frigjøringskampen mot det ottomanske riket og hvert år feires den med sjøslag i havnene. Denne kvelden var det et slikt skuespill i havna på Hydra og vi var der. Det var et fyrverkeri vi aldri har opplevd makan til, fyrverkeri til musikk! Det var da vi trodde det var over at det startet. Ellers er ikke Hydra noe hyggelig å komme til på denne måten, folk er ikke særlig inkluderende. Dette er øya for de som tror de er noe eller har livvakter som tror de er noe, vi ble føyset vekk.

Flåtesjefen på vakt

Det er litt spesielt at Spetses' største sjøhelt er en dame; flåtesjef  Lascarina Bouboulina, hennes bragder feires hvert år i september med et sjøslag i havnen i Spetses by. Boligen hennes er innredet som museum og der var vi en hel formiddag, helt utrolig historie. Det var forresten her vi lærte oss mer om greske bokstaver, for navnet hennes er skrevet: Λασκαρίνα Μπουμπουλίνα, og hvordan få det til å bli Bouboulina? Vi knekte den koden og er så stolte av det.

Bouboulinas hjem.

I gjesteboka her skrev jeg et lite vers som jeg lærte av Sissel Rønbeck på 1970-tallet, syntes det passet bra.

Vi jenter klarer stort og smått

for vi er kloke i hodet vårt

vi strever både jevnt og trutt

for vi er ikke gutt!

Vi er ikke så veldig fotballinteressert, men vi har nå fått med oss noen mesterskap gjennom årene. Det har egentlig vært veldig artig å se fotball på gresk, og dette året ble det jo ekstra ekstra, vi vant jo.
Det ble en mer og mer elektrisk stemning ettersom dagene gikk og laget gjorde det så godt. Etter finalen eksploderte det bare, var ikke klar over at det var så mye folk her, kjempeartig.

Vi måtte jo på utflukter også, kan ikke ligge i sola hver dag. Vi valgte å se litt på Peleponnes' sørlige vestkyst.
Teatret i Epidaurus ble bygd i det 4. århundre før vår tid og er et kroneksempel på hvordan man skaper akustikk. 15 000 mennesker hører alt som skjer på denne scenen. Brukes fremdeles til omreisende teateroppsetninger om sommeren, vi fikk ikke med oss noen forestilling her, det skjer gjerne etter at sola er gått ned og vi tok ikke sjansen på å kjøre bil da.

Mykene, økonomisk og militært maktsentrum i Hellas' bronsealder. Her som andre steder har de restaurert litt for å vise hvordan det en gang var. De lærde strides jo om den måten å gjøre det på, jeg synes det er fint at man kan få litt hjelp til å se hvordan det engang var.

Nafplio, hovedstaten i Hellas fra 1829 - 1834, men kong Otto (!) synes ikke byen var noe fin så han flyttet hovedstaten til Aten. Ser forresten at navnet Otto har sin renessanse i Hellas i dag, i det Hellas som har hatt flere folkeavstemninger hvor kongedømmet har tapt!

Biblioteket i Nafplio

 Nafplio var en fin by, men 13 000 innbyggere gjør jo litt av seg og vi begynte å bli slitne så vi fikk levert bilen og peilet oss inn på en taxibåt. Vel vi holdt på å bli stående i et veikryss der. Hadde ikke gemalen stått på sin rett, ja så hadde vi vært der ennå.Vikepliktsegler er bare veiledende i Hellas så vi måtte bare ta sjangsen på at ingen ville kjøre på oss.

Alt vannet kommer med båt

18 dager går fort og alt godt kommer til en ende, men for noen minner vi tok med oss hjem! Jeg skal ikke trette dere med flere her, men at vi skal en tur tilbake dit, det er helt sikkert. Og tar du en tur så må du gå innom Georgios ved den stranda nærmest byen, og spis omelett.