Siste reis med barn i bagasjen

Sommeren 2000 var Anja blitt sytten år og vi valgte å dra til Rhodos for å være sikker på at hun skulle treffe noen å leke med. Hun fant mange og vi kunne slappe av når vi var trygg på at hun trivdes. Avtalen var å vinke opp til oss i halv tolv tida om kvelden så kunne hun fortsette å være ute, men på hotellets område.

Vi reiste med Star tour og var på et turiststed som heter Ixia, hotellet vi skulle bo på heter Forum Beach, men et par uker før avreise fikk vi beskjed om at det ikke ble ferdigstilt i tide. Som plaster på såret skulle vi få all inclusive på deres gamle hotell. Vel, skulle vi avgårde var det jo bare å akseptere det. Vi benyttet oss av frokosten og Anja var mye ved bassenget hvor hun kunne drikke så mye brus hun bare ville ha, i tillegg hadde de toast og kanskje is også? Vi prøvde oss litt i baren, men industrisprit er ikke helt det vi vil ha når vi koser oss. Ølet var også under pari, men til halv pris fikk vi Mythos og det går jo an.

En av turene vi var med på gikk til en liten landsby som heter Emporas og da var vi på hjemmehosbesøk hos denne hyggelige damen.

Øystein synes frisører i utlandet er morsomt, men dette var før han turde å la dem slippe til med maskinen.

Her er mor og datter på byvandring i Rhodos by, bortsett fra gamlebyen var dette en stygg by, mye søppel og rot. Og den norske baren var det siste stedet vi ville!

Gamlebyen, byens hjerte, har en sjarmerende blanding av tyrkisk, bysantinsk og gresk arkitektur.

Heldigvis for oss som ikke er tilhenger av all inclusive fikk vi tilbud om å spise på denne tavernaen, om formiddagen var det Petras som regjerte der. Vi spiste de fleste lunsjer der, mens middagene spredte vi utover de øvrige tavernaene i byen. Et sted vi var fikk vi nydelig norsk laks så vi gikk tilbake dit og opplevde noe helt absurd: Vi bestilte bl.a. lasagne og den var laget av pastarør og ikke var den særlig god heller så vi ga ikke driks. Da kom hovmesteren og spurte hva som var galt, jo vi forklarte da det og fikk til svar at vi måtte være klar over at vi ikke var i Norge og kunne derfor ikke forvente å få norsk lasagne!

Her er utsikten fra rommet vårt, vi tok morgenbad hver dag der, i tillegg hadde hotellet styrkerom og jeg lover; jeg brukte det tre ganger i uka.

Vi var også innom en pottemaker, her kjøpte vi et fat i stedet for krukke. Her er forresten krukkesamlinga mi:

Mens vi var på busstur var Anja med noen andre ungdommer på Faliraki-stranda som ligger på østkysten av øya. Det er stedet for vannsport og andre vannaktiviteter, hun fikk prøve seg på snorkling i huler bl.a.

Vi fikk oppleve Lindos med Athenes tempel:

og verdens minste taverna, to bord:

Fortet i Lindos er et naturlig fort som gjennom tidene er utbygget helt fra antikken via romerne, bysantinerne, korsfareridderne og ottomanerne.

På denne turen hadde vi flere skjellsettende opplevelser; siste kveldsturen krysset vi hovedveien og kom inn i området hvor grekerne bor i denne byen som heter Ialyssos og ikke Ixia, eller kanskje begge deler. En hyggelig lørdagsettermiddag hvor folk var i ferd med å ta helg, gjorde seg klar til grilling og familesammenkomster. Etter det har vi fast vane med å spasere inn i områdene hvor de innfødte bor, hilser Kalimera eller Jassos og folk synes tilsynelatende det er hyggelig at vi er nysgjerrige på hvordan de bor.

Denne siste kvelden gikk vi også på den baren hvor ungdommene hadde holdt til hele tiden. Hos Nickos, veldig hyggelig fyr som hadde mange refleksjoner når det gjaldt denne ungdomsgjengen som han hadde blitt godt kjent med. Heldigvis kom Anja godt ut av det, hun var nok den som var den mest fornuftige mente han, vi vokste jo litt av det selvfølgelig. Dessuten er vi han evig takknemlig fordi han introduserte oss for Ouzo som longdrink blandet med Fanta lime, siden har vi funnet ut at vanlig juice er det beste.

Så i det hele var denne turen en av de mest minnesrike, det blir kanskje sånn når noe skal være for siste gang?

-