Årets leseopplevelser

Dette året har jeg prøvd noe nytt; lesesirkel. Det er noen på jobben min som har hatt en slik i noen år og jeg ble oppfordret til å være med, det er behov for nyrekrutering. Jeg gjorde et ærlig forsøk, men det var mange ting som gjorde at jeg fant ut at dette ikke var noe for meg. Litt pesete å være nødt å lese en bok hver måned som man også skal mene noe om. Jeg er så systematisk at jeg ikke greier å lese flere bøker på en gang så det ble noe tvangsmessig. Samtidig var det egentlig litt artig å høre hva andre mente og opplevde av samme boka, kan prøve meg igjen en annen gang kanskje.

I anledning av Hamsun-året har jeg lest om igjen Markens grøde. Det var den aller første voksenboka jeg leste så jeg har vært litt engstelig for å lese den om igjen og kanskje oppleve at den ikke var så stor som jeg trodde. Nå kan jeg trykt si at det ble en av årets største leseopplevelser. Det er noe med klassikere, de er tidløse og de har noe å si til alle aldere og til alle tider. I motsetning til dette kan jeg trekke frem en av mine favorittforfattere; Kirsten Thorup, jeg leste en av hennes bøker i år, den kom ut i 1994 og er allerede gått ut på dato.

Jeg har sett på hvilke kategorier jeg opprettet forrige året og følger opp:

Forfattere jeg oppdaget:
ingen nye jeg kommer til å lese særlig mer av

Forfattere jeg kanskje er ferdig med:
Gert Nygårdshaug

Årets beste leseopplevelse:
Markens grøde og Boktyven (den beste i lesesirkelen også)

Årets verste leseopplevelse:
Adam gjenoppstått (også i lesesirkelen)

Årets mest overraskende:
Biografien om Cora Sandel (nå skal jeg lese om igjen hennes romaner)

Årets mest skuffende:
Elskede ukende (den nevnte Thorup)

Årets opp som en løve, ned som en fell:
Afrodites basseng, Nygårdshaug. Jeg har stor sans for hans prosjekt, men dette ble nesten såpe

Årets boka er bedre enn filmen:
Mansfield park (se tidligere omtale i bloggen)

Årets mer av det samme:
1222, Anne Holt (ettersom jeg "kjente" forfatteren i felles oppvekstmiljø i Tromsø må jeg lese henne, men...)

Årets ufullendte:
Jeg forbanner tidens elv. Jeg gir ikke opp Petterson av den grunn, han skriver jo godt, egentlig, dette ble bare for vanskelig for han å skrive om. Kollektivt selvmord måtte jeg jo bare lese etter forhåndsomtalen som gikk ut på at en busslast med finner skulle kjøre til Nordkapp (mitt fødested) for å gjøre kollektivt selvmord. Men den ble aldri så artig som Niemi sine bøker, moralen er; det er ikke alle finske forfattere som er morsomme. Sannheten, Otterholm er nok leder i forfatterforeningen, men det er vel fordi hun er en god administrator.

Årets viktigste:
Ett glass melk takk. Av og til må man utsette seg for livets realiteter og Wassmo får nå sagt det.

Årets nylesing:
I tillegg til Markens grøde leste jeg også Kjærleikens ferjereiser på nytt og den holder også fremdeles.

Sist, men ikke minst kom endelig gård og slektsboka for Brønnøy, nå gjenstår det bare å få satt av mer tid til dypdykk i den.
-