Medlemsmøte i DIS O/A

Det er ikke hver gang jeg er på medlemsmøter, men i dag skulle Torill snakke om Digitalarkivet og ressursene. Jeg har bestemt meg for å drive litt mer forskning i år så jeg ville gjerne bli oppdatert på alt som etter hvert er kommet inn i Digitalarkivet. Det var ca 80 andre medlemmer som også ville det.

Torill snakket først litt generelt om søking på nett kontra alle kilder som ennå ikke er digitalisert, vi må ikke glemme alle skattene som ligger i arkivene. Så minnet hun om at vi må utvise kildekritikk, og jeg er helt enig med henne i at det som er skanna er primærkilde selv om det er på skjermen, mens det som er avskrifter fremdeles er sekundærkilder selv om de er på skjermen. Og vi skal huske at tilgjengeligheten av primærkilden gjør at vi lettere kan verifisere våre funn.

På Digitalarkivet ligger det et kurs i Gotisk skrift, veldig lurt å se på det FØR vi starter med skiftene.

Torill anbefaler oss å starte med Databasevelger øverst til venstre i åpningsbildet i Digitalarkivet, da får man oversikt over mer enn kirkebøker og folketellinger. Veldig mange kommuner har mer stoff å by på. Det er heller ikke så dumt å ta seg tid til å lese informasjonen som gis i høyre bilde, hvorfor leser vi ikke den? Her kan vi få vite om mangler i folketellingen for eksempel, da kan vi få svaret på hvorfor vi ikke finner folk. Kanskje kirkebøkene er borte, eller folketellingsskjemaene for akkurat ditt sogn er borte.

Ønsker som jeg kan støtte; emigrasjonsprotokoller hvor man kan søke på hele landet. Nå er det sånn at man må vite hvor de reiste fra for å søke i riktig liste, nesten helt håpløst. "Mine" emigranter reiste stort sett ut fra Trondheim, men hva med de jeg ikke finner?
Torill kunne også fortelle at da de registrerte disse emigrasjonene hoppet de over de som var vanskelige å lese dvs ca 50 - 100 000 personer!
Når Digitalarkivet nå skal gå igjennom dette skal de fylle på med de som mangler, da blir det jo egentlig en ny kilde.

Vi fikk også en utførlig forklaring på hvorfor dødsårsaken ikke skal gjøres tilgjengelig; hvis det er en sykdom som går igjen i din familie vil ditt forsikringsselskap veldig gjerne vite om det, men vil du at de skal vite det?

Når du er inne i en folketelling eller kirkebok finnes det en knapp i den øverste linja som heter Same område, trykker du på den så får du en oversikt over hvilke kilder som er tilgjengelig for akkurat det område du er i. Hvis stedet er med i et annet sogn på et annet tidspunkt får du vite det også på den måten.

Torill kom inn på spørsmålet om registreringsprosjektet, det er helt klart en fordel å få skannede kilder registrert, for det første blir de søkbare og for det andre mer lesbare. Så kan vi jo kontrollere selv mot originalen. Søket skal dessuten bli landsomfattende og det er en stor fordel når vi tenker på hvordan noen steder har hoppet frem og tilbake fra sogn til sogn gjennom tidene.

Andre søketips: bruk børjar på i stedet for er lik og ikke skriv inn for mye i c-feltet. Dette fordi navn og steder er skrevet på forskjellige måter i alle kildene. Som eksempel hadde Torill funnet 77 måter å skrive Sverige på! For egen regning vil jeg tipse om avansert søk i Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) der kan man bruke kommunenummer og på den måten komme forbi stavingsproblematikken.

Det er mange som spør om når nyere kirkebøker kommer på nett, og da kunne Torill fortelle at dåpslistene etter ca 1930 er klausulert med 100 år fordi adopsjoner er ført inn der. Ellers er det 80 år på kirkebøkene. Og folketellinge 1910 kommer 1. desember iår!

Tilslutt en oppfordring: Som slektsforskere har vi utfordringer, ikke problemer.

Her finner dere Torills lysark