Under Kong Christian II tok Amagers utvikling fart. Dette fordi hans hollandske kjæreste Dyveke og hennes mor Sigbrit fikk stor innflytelse på hans beslutninger. Sigbrit fortalte kongen at bøndene fra Holland fikk mye mer ut av jorda enn det bøndene på Amager kunne greie. Derfor innviterte han nederlendere til Amager og ga dem god jord og lov til å bosette seg uten å betale skatt bare de leverte gode grønnsaker til hoffet.
Bøndene gifte seg med dansker så derfor er det veldig mange her ute som kan føre sine aner tilbake til Nederland.
Mens andre bønder måtte betale for å komme inn til torvet med varene sine, så bompenger er ingen ny oppfinnelse:
Dette er en gammel tollbod.
På 1800-tallet var Amager en søppeløy. København vokste fort og hadde behov for å kvitte seg med søppel og dobøtter og det var naturlig å kjøre det utenfor vollene. Og ettersom bøndene hadde behov for gjødsel så var det jo litt greit også, en stund. Men det endte opp med å forpeste lufta, sammen med limfabrikk, benmelsfabrikk, svovelsyrefabrikk, såpefabrikk og gjødselfabrikk. Da kan man forstå at bostandarden forfalt her ute og det var stort sett fattige husville som orket å bo her.
Fremdeles er det nok sånn at det er litt nedslitt, de fleste husene her er oppført mellom 1900 og 1940, og av 85.000 beboere er ca. 9.000 av utenlandsk opprinnelse.
De har mye trafikk gjennom bydelen, men jeg vil tro det har hjulpet litt å få metroen så noe trafikk går under jorda.
Milestolpe som forteller at det er 11 km til Dragør.
Denne statuen står ved Christianshavn kanal og har et veldig viktig buskap:
Du vandrer som stanser på denne plet
skal minnes dem der gav deres liv for frihet og ret
og vort fælles hjem
Og når du atter med travelhet går
til din daglige dont
skal du huske på at du stadig står i en frihedsfront
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar