Naturlig nok har jeg tenkt ekstra mye på henne de siste dagene og da spesielt på bursdagsfeiringer, jeg kommer på tre stykker jeg vil dele med dere.
Den første husker ikke jeg fordi det var på hennes 13-årsdag i 1944. Denne dagen var helt spesiell for folk i Honningsvåg fordi de måtte forlate hus og hjem denne dagen for å evakueres. Tyskerne bedrev jo som kjent den brente jords taktikk og da var det ikke mye annet folk kunne gjøre enn å dra sørover. Morfar hadde egen båt så familien var for så vidt heldig stillet, de fyllte båten med storfamilien og dro mot Tromsø i første omgang, seinere til Dyrøy hvor de overvintret før turen gikk til Molde. Midt ute i Magerøysundet kom mamma på at hun hadde bursdag, hun sa det ikke til noen, bare satt der å kjente på den følelsen. Jeg synes det er ganske sterkt.
Neste dag jeg vil fortelle om husker jeg også, det var hennes 45-årsdag og den ble feiret med venninnene i Tromsø og jeg fikk være med. Dagen etter skulle jeg flytte til Oslo så det ble en slags avskjed for meg også. Mamma var aktiv turner i alle år og hun hadde venner derfra og fra syforeninga. Så jeg var vant med at ca hver 6 uke lå jeg å skulle sovne til skravling og lattersalver fra stua, nå fikk jeg være med og det var stort. De jentene kunne fortelle historier.
Så var vi kommet til hennes 75-års dag, jeg og gemalen inviterte henne og pappa på Eik i Oslo hvor vi koste oss med en 7-retters middag. De overnattet på suite på Grand og der møttes vi for å drikke champis som ene broren min hadde kjøpt i gave til henne. Hun koste seg så, tenk å få servert alle de rettene med riktig vin til og stadig oppvartning fra kelnerne. Her må jeg føye til at hun var veldig glad i, og flink til å lage mat, eksperimenterte med det meste og fikk det til. Hun elsket å se matprogram på TV for å få nye ideer og inspirasjon. Tror det er den mest vellykkede presangen vi noensinne har gitt bort.
1 kommentar:
Vakre ord om et godt menneske. Takk for at du delte minnene med oss.
Legg inn en kommentar