Bern møter Oslo på Nasjonalgalleriet

Endelig kom vi oss på denne utstillingen som har stått på venteliste B i noen uker nå.

I utgangspunktet var det Gemalens interesse for Giacometti som gjorde oss oppmerksom på utstillingen, nå viste det seg at det finnes flere Giacomettier som er kunstnere, både en bror og en far og en onkel. Faren Giovanni har laget noen flotte store romantiske malerier, vel verdt besøket.

I denne utstillinga er det en del surrealisme og modernisme som jeg ikke forstår meg så mye på, men et par ting ble jeg veldig begeistret for og det var  Paul Klee: «Vandrende kamerater», 1939 og Max Bill: «Flate i rom fra en sirkulær skive», 1957 (se bilder på galleriets hjemmeside).

Nå har vi jo også vært på Louisiana og sett flere Klee bilder og det var fint å få litt oppfølging og utdyping. Jeg skulle jo ha publisert denne bloggen før det besøket, men sånn ble det altså ikke.

Norsk Trelastindustri A/S, fredet nybarokk. Brant i 2003, kopi fra 2008

På vei til Nasjonalgalleriet gikk vi Schweigaardsgate, oppkalt i 1879 etter Anton Martin Schweigaard, professor i lovkyndighet, statistik og statsøkonomi og en ledende politiker på midten av 1800-tallet. Han var også onkel til "min" Schweigaard; Johan Elias, hvis boksamling ble gitt i gave til Universitetsbiblioteket og som jeg nå jobber med å registrere.

Galleri Oslo, oppført 1986-89

Galleri Oslo er det bygget flest vil rive hvis de fikk velge, jeg vet ikke. Er det så mye styggere enn andre bygninger i denne delen av sentrum?




Vi likte julemarkedet i år, det hadde godt av å komme vekk fra det stygge teltet på Rådhusplassen, nå var det riktig så hyggelig på Karl Johan.

Stor stemning i Lavvoen

Hvis noe var feil så var det popmusikken fra Spikersuppa, man kan tydeligvis ikke gå på skøyter uten hysterisk tyggegummipop.

Slottet med ekstratak