Skopelos juli 2013

Vi var blitt "advart" om at innseilinga til Skopelos by var et vakkert skue, og det stemmer. Man runder et nes og så kommer byen frem litt etter litt og man står der full av forventning og bare gleder seg. At man må i båt fra Skiathos gjør ingenting, en liten times båttur på formiddagen er da bare hyggelig.

Vi hadde valgt bostedet Melrose, to-roms leilighet hvor vi kan ordne vår egen frokost. Nå var vi kjempeheldige og fikk to verandaer så vi hadde skygge uansett tid på døgnet. Så bortsett fra de to dagene det regnet på morgenen var det frokost i det fri, det er sommer det.
Dette er det stedet i Hellas vi har hatt best senger, og siden vi var i tredje etasje var det luftig også, det var så luksus.

Maria og Georgios Gripiotis heter vertskapet som også bor i huset. Her ser vi grønnsakshagen deres og bak der er det høner og de dyrker masse plommer som de tørker. Dessverre har de jo også hane (se tidligere blogginnlegg). Vi ble fortalt at Skopelos eksporterte tomater i fjor for første gang på veldig mange år, de har før bare dyrket til eget bruk, men nå har de bruk for å tjene på det så det er jo bra at de gjør det. Folk her virket i det hele tatt mye mer positiv enn de vi traff på Lesvos i fjor, der var de mere desillusjonert og hadde gitt opp.

Velkomstmøtet var på byens eldste taverna Ta Kimata, disse herrene sitter her bestandig for å følge med at alt går riktig for seg. Tidligere eier i lys t-skjorte midt på bildet. En kveld vi var der å spiste var det så mye folk at oldermannslauget måtte flytte ut på kaikanten, under ville protester som nok mest var spill for galleriet, tenker de synes det er fint at de har mange gjester.
Lilleputs stedlige representant heter Nanna Kobro og hun har bodd her i 30 år. Det er jo en av fordelene med å reise med Lilleput at de har folk som bor på stedet store deler av året og som snakker gresk (stort sett). Og Lilleputs folk er ikke barnepiker, de stoler på at folk sier i fra hvis det er noe, og ellers greier seg selv.

Her koser jeg meg med reker og litt rødt i glasset

Gemaler tar seg en Metaxa, mens jeg tar en frappebaylis

 Prisnivået på tavernaene er litt høyere her enn det vi har opplevd de siste årene. Men maten var til gjengjeld veldig god, og de har litt ambisjoner om å gjøre den litt mer spennende enn ris, amerikansk blanding og chips + kjøtt eller kylling. Vi fant ut at tavernaene ytterst mot moloen var best, Georgia som er født på Nørrebro i København driver en utmerket taverna hvor vi spiste flere ganger. Hun hadde vært nødt å sparke kokken så hun kokkelerte sjøl mens hun lærte opp en ny en. Festlig jente, litt artig å snakke norsk med en greker!

Så var vi på Molos noen ganger, der er det musikk tre ganger i uka og god mat. Litt stressede kelnere og kanskje litt for mange seilere som kanskje er litt "finere" enn oss andre, de får i hvert fall bedre service. Det kan jo være at det er fordi de er så mange og at det er mer å tjene på dem, vel litt underholdning gir de jo til oss andre. Så var vi som sagt på Ta Kimata flere ganger, der får man være med inn på kjøkkenet for å se på maten og får en forklaring på hva de enkelte rettene består av, og det er god mat.

Lunsjstedet vårt ble Gala, Retsina med pizza, omelett (eneste plassen de serverer det til lunsj) eller club sandwich. Der jobbet det en jente som hadde vært i Tromsø i tillegg til mange andre steder i Norge og hun elsket Norge om vinteren! Gala er et utmerket sted å sitte å la verden rusle forbi, det er rett ved fergekaia og det gir jo ekstra underholdning og se hvordan de store båtene blir buksert inn og ut.

Gamlebyen på Alonnissos "kler" fjellet

Vi var på to båtturer, første uka dro vi med Sporades Queen I til Alonnissos, naboøya i øst. Båten har glassbunn for de som vil se hva som er under oss, vi sto over det, vi satt heller på dekk og kosa oss. Vi ble busset opp til Gamlebyen ( 4€ ekstra) og der fikk vi god tid til å rusle rundt og til å sette oss ned med en Myhtos for å regulere væskebalansen.

Motsatt utsikt, fra Gamlebyen ned til sjøen

Det var badestopp og lunsjstopp før vi på hjemveien kjørte sakte forbi Marineparken, og jaggu så vi ikke delfiner, alt for langt borte til å ta bilde, men vi så dem.

Den stolte skute ARGO

Den andre båtturen var med ARGO, det ble sagt at den var 115 år!, vel gammel var den i hvertfall og veldig fin. Her passet vi også på å sitte på dekk og det var fantastisk å sitte der å se landskapet forandre seg. Det eneste vi manglet var en geolog som kunne fortalt oss om alle steinformasjonene og oppbygginga av det hele, fasinerende er det.

På sørsida av øya kjørte vi forbi alle strendene, dette er Stafilos. Vi var blitt advart mot den fordi det var så mye folk der, men vi trivdes veldig godt når vi bare kom oss vekk fra musikken. Aberet er jo at det er et kvarter å gå oppoverbakke etterpå for å komme til busstoppet.

Dette er Agnontas som vi ble anbefalt på det varmeste så dit reiste vi en av de første dagene, hvilken skuffelse. Det var nesten ikke solsenger der så alt var opptatt da vi kom, og vi kan ikke ligge på strand uten senger og parasoll, det har vi ikke rygger til. Det ble ikke til at vi dro dit mer selv om selve stranda var fin og tavernaene så hyggelig ut.

Badestopp hadde vi mange av underveis og det er jo herlig når sjøen holder 25-27 grader, da kunne ikke engang jeg klage. Lilleput prøver å tone ned noe av det verste Mamma Mia hysteriet, men noen filmlocation må de jo få vise oss. Her er stedet hvor seilbåten lå da Sophie var ute med fedrene for å bli kjent med dem, Sara er velvillig fotomodell.

Lunsjstoppet ble i Elios denne tirsdagen, tavernaen i Loutraki holdt stengt. Det ble spennende for Nanna med ny taverna og ukjent meny. Det ble spennende for oss også ettersom det ble litt for mye blekksprut, men det var brød og det var salat så vi ble da mette. Vin og mat fikk vi også, og mer kunne vi kjøpe.

 

Så kom vi til turens høydepunkt; på alle måter. Agios Ioannis kapellet ligger på toppen av denne fantastisk klippen. 200 trappetrinn opp i 35 g varme tar på, men man må bare gjøre det. Vi måtte svømme fra båten og inn, sko og kamera fulgte etter i "lettbåt". Det er ikke noe prest der og alle ikonene er kopier så det er ikke så farlig med kleskoden der som det er i andre kirker i Hellas. 

Jeg har sagt det før og sier det igjen; stein er pent det! Tenk at naturen kan lage noe sånn som dette, synes det ser ut som en hammer som banker på klippen.

Her får dere se for dere Maryl Streep løpe oppover en lyssatt sti, hun hadde vært mer utslitt enn i filmen hvis hun virkelig hadde løpt opp, garantert!

Panormos

Panormos stranda så vi også fra båten og bestemte oss for at dit ville vi. Det er 30 minutter med buss. Vi tok 11.15 bussen og fikk kranglet oss til sitteplasser, men på hjemmturen i sekstida måtte vi stå. Som sild i tønne, det er aldri godt å stå på bussen, men dette er jo turistbusser som det ikke er ment at man skal stå på, så det er lite å holde seg fast i også. Vi gjorde det to dager så orket vi ikke mer.
Men det er den beste stranda vi var på, gratis solsenger mot at man kjøper drikke på den tavernaen stranda hører til, og så spiste vi lunsj der også. Veldig god mat og hyggelig betjening.

Vi var på flere strender; dette blir hvis en strandblogg. Det går vanligvis badebåt til Glysteri, men akkurat den dagen vi skulle så blåste det for mye. Vi måtte ta drosje for badebåt, det var litt nervøst, fem voksne mennesker i en bil tildels uten bilbelter på de svingete og smale veiene er ikke helt greit. Dessuten følte vi oss snytt da de skulle ha 6€ for solsenger og parasoll når det bare er en taverna der som man må bruke og som ikke har noe god meny engang. De unnskylte seg med at de måtte leie stranda av kommunen, ja det må alle sammen det. Det er allemannsrett der som her. Vi dro ikke tilbake.

Byen holder seg selvfølgelig med bystrand, vi var der den aller første dagen, men måtte ligge en km bort fra høytalerne som spyttet ut clubmusikk og ennda hørte vi den. Men vi holdt ut et par timer siden det var første dagen og vannet var det ingenting i veien med.

Så gikk vi et par ganger til Glifoneri, det var først opp og så langt ned og samme veien hjem igjen, vi er jo godt trent så det går bra, men hjemmveien er jo ikke noe å glede seg til. Vi lærte oss veien gjennom Gamlebyen og det var hyggeligere enn å gå ringveien. Det var gratis strand og andre gangen vi kom var alle sengene opptatte, men innehaveren av tavernaen hadde noen på lur så det ordnet seg. Tavernaen hadde litt liten meny, men salaten var god.
Dessverre var det en gjeng med gutter der som hadde litt for lite positivt å ta seg til og det tok de ut i steinkasting. Når det ble villt nok var det direkte farlig å være der, selv om de i utgangspunktet kastet mot hverandre var det lett at en stein kom på ville veier. Og det var nyttesløst å snakke til dem, det var flere som prøvde. Men det skal ikke få ødelegge det positive med denne lille perlen av en strand.

Å stå opp 0450 er aldri morsomt, men det må til når man først skal i båt før man kommer til flyplassen, og aldri helt vet om båten kan gå til fastsatt tid. Bonusen var denne nydelig soloppgangen, de ser vi ikke for mange av.

Det er litt av et puslespill som skal gå opp når så mange skal forflytte seg samtidig. Nå ble det ekstra forsinkelse fordi flyplassen er så liten at den ikke har plass til mer enn tre fly parkert samtidig. Og det var et fly som hadde fått tekniske problemer så det sto fast og opptok den ene plassen.
Med to tavernaer ved flyplassen var det ikke noe problem å få tida til å gå, en siste Retsina og gresk salat gjorde livet mye grønnere.

Om vi noengang kommer tilbake er vanskelig å si, det trekker veldig ned at man er avhengig av transport for å komme på en ordentlig strand. Samtidig trekker det opp at byen er såpass stor at det er mye å se på og ikke minst den gode maten.

Vi sees hvis vi sees.