Jobber man på bibliotek må man av og til jobbe helg og denne helga er det min tur! Så fredagskvelden brukes til ro og fred i heimen for å være frisk og opplagt i morgen kl 0900. Min bedre halvdel har i den anledning funnet frem en gammel kassett med viser og en av visene var Erik Byes: Drømmeren i tårnet.
Det ble vi veldig nysgjerrige på, hvem var denne drømmeren? Det viser seg å være ukas mest aktuelle jubilant: Henrik Wergeland.
Drømmeren i tårnet
Efter et besøk i Henrik Wergelands kontor, Akershus slott, oktober 1976.
(Til Stephan Tschudi-Madsen)
Det bodde visst en drømmer der i tårnet
høyt oppe over Håkons gamle borg.
Han smidde sine viser der bak muren
og slynget dem mot byens bleke torg.
De sa at folkets gleder var hans glede. -
De sa at folkets sorger var hans sorg.
Han sådde ild i mangt et mødig hjerte
og ble for landets liv en varig vind
som stryker, dag for dag, med samme ømhet
mot gubbens hvite hår og barnets kinn.
Og svikter vi vår ungdoms ranke vilje
da hjaller hans trompet i våre sinn!
Hans vindu er et øye vendt mot fjorden,
og havet selv, så blinkende og blått,
men også mot de lave hus der nede
og storhet der hvor andre fant det smått.
Han spør oss: Er vi ennå barn av Våren?
Er frihetsdrømmen fattet og forstått?
Og løfter vi vårt blikk fra gatestenen
og skotter mot det gamle grå palass,
da strømmer det en varme fra hans vindu,
det lyner ennå lystig i dets glass!
Et vinterfolk skal aldri frykte kulden
når drømmeren i tårnet er på plass!
Vi har flere referanser til Riksarkivaren på Akershus ettersom vår datter er guide der og Henriks briller som pleier å være der nå er på min arbeidsplass hvor de egentlig hører hjemme!
Utstillingen på Nasjonalbiblioteket er forresten vel verdt et besøk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar