Ila og St. Hanshaugen

Jeg lider nok litt av det samme syndromet som flere bloggere er utsatt for nå, bloggtørke. Når ettermiddagene og kveldene må nytes utendørs blir det ikke mye tid og ork til å blogge. Tankene er liksom andre steder...

Men vi var da ute i går og gikk en liten søndagstur, i t-skjorte og uten paraply (viste seg å være litt dumt da). Vi tok buss til Alexander Kiellandsplass som ligger i bydelen Ila, her er et flott parkanlegg med uteservering, fontener og bassenger delvis uten vann. Oslo kommune har et generelt problem med sine fontener i år, men det er bevilget penger så det ordner seg sikkert. Vår yndlingssønn og svigerdatter bodde her i Maridalsveien i noen år før de ble "voksne" og kjøpte leilighet.

I tillegg til parken er det Ila pensjonat som stikker seg ut her i veikrysset, hvor grensen mellom vest og øst i Oslo visstnok går. Pensjonatet brukes som hospits for de som trenger sånt og akkurat her tror jeg det er flest narkomane som bor. Gården er helt fantastisk med tårn og spir og pynt, bygget rund første verdenskrig og i jugendstil. På puben Tranen har de quiz hver torsdag har jeg lagt merke til.

Turen vestover gikk i Bjerregaardsgate, for den er litt hyggeligere å gå enn Waldemar Thranesgate som har mer biltrafikk. Gata er oppkalt etter dikteren Henrik Anker Bjerregaard som levde mellom 1792 og 1842, mest kjent for "Sønner av Norge" som faktisk var vår nasjonalsang en gang i tiden.

I Hallingsgate gikk vi forbi dette fine huset hvor det sannsynligvis er/har vært en sykkelreperatør:

Nå er vi over i bydelen St. Hanshaugen som startet som et parkanlegg, eller før det offerplass senere gravhaug. Etter en mindre hyggelig forhistorie ble den i 1840-årene brukt til St. Hansfeiring og det ser ut som om bebyggelsen rundt haugen har oppstått fra slutten av 1890-årene. Veldig trivelige gater med småbypreget som er så unikt for mange bydeler når man bare går inn i dem.

Pilestredet park oppsto da Rikshospitalet flyttet fra området og det ble bygget om til boliger på begynnelsen av 2000-tallet. Området kan virke litt mye glass og betong, men det er utrolig hvordan gress og trær greier å gjøre det litt trivelig, og denne trappa er jo flott da. Mange av de gamle bygningene står der fremdeles og ettersom Øystein har jobbet på gamle Rikshospitalet kunne han fortelle om hvor de forskjellige bygningene var den gang da. Og han vet litt om å løpe senger oppoverbakke i de gamle underjordiske gangene.

Her ser vi ut gjennom porten, vel det var her hovedporten var.

På St. Olavsplass står en av de nyeste skulpturene i byen vår; selveste Lysfontenen. Nå har jeg ikke sett den med lyssetting, regner med at den kanskje er litt finere da. Men en ting er nå i alle fall sikkert og det er at det var tøft av Märtha og stå for åpningen i vinter, dama har jo humor da.

Vår lille søndagstur fikk en litt brå slutt fordi det begynte å regne, vi reddet oss inn på isbaren på Karl Johan og tok desserten noen timer før middagen. Så tittet vi litt på Victoria og Edvarda som står utenfor Stortingen for tiden, det nærmeste vi kommer en Hamsun-statue i Oslo?

-