Kalymnos vol. 1

Første turen til Hellas alene vi to, da fant vi en liten øy som nesten ingen kjenner til, Kalymnos. Man flyr til Kos og tar ferge derifra. Forresten interessant i seg selv og se dette beryktede stedet Kos, det er den øya fulle ungdom raserer hver sommer. Ikke bare nordmenn, men også finner hørte vi rykter om, det kom nemlig et par ut til oss; etter noen døgn sammen med noen gale finner fikk de asyl på Kalymnos.



Brosjyren lovet fin havsutsikt og det fikk vi, øya som ligger rett over sundet heter Telendos og var veldig avslappende og ligge å se på i sola. Vi tok også en liten båt ut dit noen ganger, der ute er det ingen biler og nesten ingen knallerter. Hadde tenkt å spise middag der en kveld, men der sviktet motet; tenk om båten hadde gått uten at vi var med! Vi hadde fremdeles et stykke å gå i 2001.

Kalymnos er ikke en øy for dem som har problemer med å gå, det er mye høydeforskjeller som det står i brosjyren. Fra sentrum og stranda og opp til hotellet var det 169 trappetrinn, det gikk en vei rundt også, men det var veldig langt og vi valgte å brukte trappene til trim.

Som vanlig var det diverse utflukter å være med på og solnedgangscruiset var fantastisk. Fra selve øya ser man ikke sola gå i havet, men utpå sjøen fikk vi dette synet:

Så tilbake til Telendos; det er et kloster på en fjelltopp der som vi gjerne ville besøke, men vi fant ikke veien! Det var for mye stikkende buskvekster osv. så vi måtte rett og slett gi opp. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle komme tilbake!

På våre tidligere turer hadde vi bestemt oss for å spise på forskjellige tavernaer hver kveld, men her gjorde vi et unntak, fordi vi ble kjent med Maria. Hun og familien hadde to tavernaer i byen og hos henne var vi både til lunsj og til middag. Vi var også tilstedet da hun skar seg stygt i hånden på glassbordet hun skulle tørke av, dette gjorde nok sitt til at vi husket hverandre i 2006 da vi returnerte!

Kalymnos var altså det første stedet vi var på som vi kunne tenke oss å komme tilbake til