Mandag var det et miniseminar om Hamsun for å snøre igjen Hamsunåret-sekken. Nasjonalbiblioteket har det overordnede ansvaret for forfatterjubileum og i løpet av dette året har de arrangeret en rekke foredrag hvor jeg har fått med meg det meste og synes jeg har lært mye.
På mandagens møte skulle det være flere innledere, men jeg nøyde meg med Lars Frode Larsen sitt hvor han trakk opp linjene for Hamsuns politiske standpunkt. Hvordan kunne han gå fra ytterste venstre til ytterste høyre på under tretti år?
For ikke å snakke om; er det mulig å finne tegn i den tidlige litteraturen på hvor han skulle havne?
Larsen slår fast, med gode argumenter, at verkene må leses i konteksten til sin samtid og det er ingen av Hamsuns figurer som har politiske standpunkter som det er mulig å lese noe ut av.
Jeg har selv lest Markens grøde på nytt i år og jeg greier ikke å hisse meg opp over at han bruker ordet Lapp om samene, man gjorde det da, i min barndom sa vi fjellfinn.
Og som jeg har sagt før engang; Hamsun forsto seg ikke på kvinner, men jeg kan jo ikke la være å lese bøkene hans av den grunn.
Konklusjonen blir at kontekst er viktig, og som Vigdis sa i sin åpningstale; det viktigste når man skal møte en forfatter og ett forfatterskap er interaktiviteten mellom verk, forfatter og leser.
Resten av programmet var også interessant, men det var mandagsettermiddag og jeg ble litt trøtt. Da jeg gikk så jeg at NRK-kulturnytt sto klar, det hørte jeg etterpå var pga Melchior sitt innlegg, typisk norske medier; det eneste som er interessant er konflikter.
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar