torsdag 26. november 2009

Leseplate - Lesebrett - e-bok, kjært barn - mange navn

Norsk fagbibliotekforening og NOLUG seminar om Leseplater: formatkrig eller –fred?

Betina Grødem Knutsen, bibliotekar på Høgskolen i Oslo presenterte de ulike leseplatene, eller lesebrett som er den mest brukte termen, som finnes på markedet.

Hun forklarte litt om teknologien; lesebrettene inneholder elektronisk blekk, det er ikke baklys som på en PC-skjerm. Det er det som gjør at lesbarheten er bedre.
DRM betyr hvordan, hva og hvor lenge en datafil kan brukes.

Det mest kjente lesebrettet er Kindle fra Amazon. På den kan man lagre 1.500 bøker, man laster ned via mobilnettet (heretter kalt trådløst) og det du har kjøpt ligger på din Amazon-konto, i tilfelle brettet blir ødelagt eller du mister det har du fremdeles de bøkene du har kjøpt tilgjengelig. Du kan velge mellom 300.000 engelske titler akkurat nå. Kindle bruker et helt eget format og en helt egen plattform, ikke kompatibelt med noe annet, men kan overføres til PC, iPhone og iPod Touch gratis.Fordi Nook har eglet til konkurranse kommer nå programvare for konvertering og det skal bli bedre å lese pdf-format, og prisen skal gå noe ned. Kindle DX er på markedet i USA den har noe større skjerm som egner seg bedre til aviser.
Nook er også trådløst, den har to skjermer, en PC-skjerm og en med nettblekk. Nettblekk egner seg ikke til farger. Denne er ikke til salgs i Norge.
Google Editions kommer i januar 2010.
Sony Reader, er ikke trådløs, men det er ikke verre å overføre fra PC til lesebrett enn det er å overføre bilder fra et digitalt kamera. Det er en Pocket utgave til e-bøker. Denne har også en touch skjerm og man kan gjøre notater og lage bokmerker. En ting som jeg synes er fint er at lesebrettet husker hvor langt du er kommet i en bok, det er en av grunnene til at jeg aldri ble glad i å høre lydbok på CD-spilleren.
I desember kommer Sony Daily Edition, trådløs, touch og med muligheter til å gjøre notater. På den kan man også snu teksten og lese den på langs, da blir det plass til mer tekst på siden, det kan nemlig bli mye bla’ing i e-boka.
Irex Iliad heter den typen UiO har noen av, de egner seg veldig godt i undervisning og i bedrifter, har touch skjerm og trådløs nedlasting og den er bedre til pdf-formatet og bilder i tekst.
Bebook 2, trådløs og touch, tilgjengelig i Norge, gjør det mulig å abonnere på RSS, de som har den forrige utgaven kan få en overgang til den så den også blir trådløs.
Cool-er, er for kidsa, kommer i alle tenkelige pastellfarger. Cool-er 2 kommer i 2010 og da med touch og trådløs.
ASUS, kommer snart. Den har dobbelskjerm og bordstøtte. Den har ikke e-blekk, så da får man fargeskjerm. Den kan kobles til internett på en skjerm og ha e-bok på den andre samtidig.
PLASTIC logic, kommer i USA neste år, den er veldig tynn, har touch og er trådløs, egner seg godt for å lese artikler på så UBO har tenkt å se nærmere på den.
Apple, ja hvor blir det av den? Ryktene skal ha det til at de kommer neste år og at det blir en multimediamaskin.
Avslutningsvis gikk Bettina gjennom fordelene og ulempene med lesebrettene; fordelene er jo selvfølgelig at det er lett å ta med seg store mengder litteratur. Det er enkelt å kjøpe bøker og man kan laste ned gratis e-bøker. Man får lett med seg ordbøker, man kan ta notater, streke under og sette bokmerker. Pausefunksjonen er som nevnt en stor fordel, alle har god batteritid, 2 uker eller 7000 sider. Man kan zoome teksten, si farvel til lesebriller, det er lett å lese med e-blekk.
Så var det ulempene; de er dårlig på faglige ressurser som ebrary, det er mange formater som ikke støttes, for å få gratis e-bøker må man tåle reklame på hver 3. side! Prisen er en klar ulempe og det er ingen bilder i farger, det blir mye bla’ing som nevnt tidligere og det blir dårligere kvalitet på skriften enn det er på papir, brettet er skjørt og det er nok en duppeditt. Men man kan jo se for deg i en nær fremtid at man få alle duppedittene i en, jeg vil ha en som også koker kaffe.

You Tube The REAL Daily Prophet

The Book vs. Kindle

Håvard Kolle Riis leder av digitale tjenester ved Universitetet I Oslo: Erfaringene med utlån av leseplater ved UiO.
UiO har 70 lesebrett til utlån noen Sony PRS-505 og noen iRex Iliad. Grunnen til at de gjorde dette var et markedsføringsstunt og som sådant har det vært dundrende suksess. Ingen direkte markedsføring var gjort på forhånd, de har en egen blogg UBtinget hvor de skrev om tiltaket og så fikk de Aftenposten til å skrive noe og resten har gått gjennom jungeltelegrafen. Bibsys hadde før en begrensning på 50 stk på venteliste, den har de måtte øke til 200. Leseplatene ligger som egen post i Bibsys og kan reserveres der, det er to ukers lånetid.
De har bedt sine brukere om tilbakemeldinger og fått inn noe, de fleste er fornøyd og sier mye av det samme som Bettina gjorde i sin presentasjon av de ulike modellene; Sony er bra til skjønnlitteratur, men dårlig på DRM og ebrary og andre egne ressurser, mens iRex Iliad egner seg bedre til egne ressurser og pdf-filer.
UBO er veldig tydelig på at det kun er lesebrettet som lånes ut, det følger ingen support med og det du skal ha av innhold må du kjøpe/skaffe selv. Mange vil jo selvfølgelig prøve ut brettet før et evt kjøp, mens andre ikke synes det er bibliotekets oppgave å låne ut hardware. Selv om de ansatte ikke skal drive support har det jo ført til at de har økt sine kunnskaper om teknologien, man er da nysgjerrige på nye informasjonskanaler. Dessuten førte det til at de ansatte økte sin kompetanse på hva de har av egne e-ressurser, det ble mer diskusjon om lisensproblematikken og de har kjøpt inn 140.000 e-bøker nå i høst.
Videre planer; ePensum (Universitetsbiblioteket i Trondheim tester), Grønt universitet (biologistudiet har regnet ut at de kan spare 5.000 trær i året på ePensum).

Dag Erlend Lohne Mohn, Drammensbiblioteket, IKT utdannet prosjektleder i Buskerud på E-bøker og leseplater, ABM-støttet samarbeid med Elittera AS/digitalbok.no. Filtype epub, med alle typer lesebrett (unntatt Kindle) som medium, men også til bruk på skjerm.
Dette er folkebiblioteksektoren så de har først og fremst testet med skjønnlitteratur. Tre forskjellige kommuner i Buskerud er med på prosjektet, en landkommune, en storbykommune og en teknisk orientert kommune.
Man laster boka ned til egen PC fra bibliotekbasen, overfører til lesebrettet, og man bruker vanlig lånekort. I løpet av neste år regner man med å ha på plass løsning for å laste rett ned til brettet og også søkemuligheter i baser fra brettet. Når lånetiden er ute er boka borte fra brettet, hvor lang lånetiden skal være diskuteres. Gratisprinsippet skal gjelde og man låner også ut lesebrett.
Fordelene er at bøkene er billigere, etter femte boka er det også mer miljøvennlig, det blir færre ledd i verdikjeden, lavere terskel for distribusjon, bøkene er lettere og det blir plass til uendelig mye mer.
Pilotperioden er ut året og fra neste år skal tilbudet bli tilgjengelig for alle og det skal bli et salgsprodukt til andre bibliotek. Mange spør seg om bibliotek skal drive med e-bøker, selvfølgelig skal man det når e-bøker finnes, det er fremtidens kanaler og man må være med for å sikre norsk språk og norsk litteratur. E-boka er kanskje en trussel for de kommersielle kanalene, men det må løses gjennom avtaler.
Mange spør hvor det blir av selve bibliotekbygget når ”alt” skal skje elektronisk. Det er ingen som tror at ikke e-boka og p-boka kan eksistere ved siden av hverandre. Biblioteket vil alltid være der som en møteplass, litteraturhus, sted for debatt, diskusjoner og konsentrasjon.
Utfordringer for biblioteket blir å beregne hvor mange parallelle utlån av samme tittel man skal takle, man kan ikke ha så lange ventelister som man har på p-boka i dag. Det med nasjonalt lånekort får en annen dimensjon, kanskje e-utlån må være på et nasjonalt nivå? Man kan ikke risikere at et lite folkebibliotek i Nore-Uvdal skal betale for at folk i Oslo skal lese bøkene de har kjøpt inn.
Biblioteket kan være den som drar i gang et marked som kan være med å presse prisen ned. Selvfølgelig skal forfattere og forlag tjene penger og det må jo koste å drive markedsføring, men man slipper utgifter til trykking, distribusjon og å drive bokhandel. Og så er momsen en utfordring også. Myndighetene må se e-boka som et likeverdig produkt som p-boka og huske på at utenlandske e-bøker ikke er momsbelagt. Man må se på rammebetingelsene med innkjøpsordninger, fleksible avtaler med forlagene og man må jobbe for åpne systemer.

Etterpå fikk vi muligheten til å se og føle på de ulike lesebrettene og jeg synes de var flotte, men jeg tror jeg venter litt med innkjøpet.

1 kommentar:

Laila Christiansen sa...

Har flere venner i USA som bruker Kindle, og de kan ikke få fullrost den.