En gravende fundamental bokhistorisk dag

Fredag og siste dag av denne fantastiske begivenheten Bibliotekmøtet er, og tenkt så heldig jeg er som får lov å være med på dette. Første punkt på dagens program er Den gravende bibliotekar; her tok Anders og Ingeborg oss gjennom noen gode eksempler på hvordan biblioteket kan bidra til at journalistene får gode saker å jobbe med. Med  Project Censored som inspirasjon startet Anders bibliotekettarsaka og brukte saken om flyplassen på Rygge som eksempel på noe som egner seg for et sånnt nettsted.

Ingeborg på NRK biblioteket tok oss gjennom Valg-09 hvor de var to bibliotekarer kjøpt fri for å jobbe med nyhetsseksjonen foran fjorårets valg. Det var selvfølgelig både spennende og nifst og skulle være nødt til å komme opp med forslag på saker hele tida, men de har konkludert med at det var en god løsning. Det er lettere å innhente informasjon når du sier du ringer fra biblioteket, for da vil de ansatte snakke med deg. Ringer journalisten blir de satt over til ledelsen, men for å få bakgrunnsstoff om en sak må man få kontakter lenger ned i systemet. Bibliotekarene merket også at journalistene som ellers konkurerer om sakene var mer avslappet overfor dem, og bibliotekarene har annet nettverk enn journalistene. Veldig bra også at bibliotekarene ble kreditert sakene når de ble presentert.

Så var det tid for det fundamentale, Shabana Rehman holdt foredraget sitt om humor, kommunikasjon og individets frihet. Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til Shabana før, men nå er jeg blodfan! Fy søren for en tøff dame, og for en formidlingsevne. Jeg fant ut at grunnen til at jeg ikke har hatt helt sansen for henne før er at jeg aldri har fått tak i hva det er hun vil, når hun blir intervjuet skal det være tabloid, morsomt, provoserende og sånn som journalisten vil ha det. Nå fikk hun snakke selv, resonnementene ble hele. Hun fortalte om bakgrunnen for de mest omtalte stundtene og ingen av dem er tilfeldige, alle har en grunn og hun har analysert resultatene og da blir det mye som blir paradoksalt. To eksempel: sosialantropologen som mener at Shabana er et individ som ikke representerer en gruppe og da behøver vi ikke høre på henne eller ta henne seriøst. Og så var det han som mente at hun ved å løfte mullaen gjorde hans autoritet mindre og det var ikke bra! Hm...

Siste punkt på programmet var Bokhistorie i opplysningstidens tegn, om Horneman-samlingen på Hamar Katedralskoles bibliotek. Vi ble litt skuffet over skolen, vel den er kjempefin, men fra 2008, en Katedralskole skal da være en gammel bygning.
Det var Elisabeth Eide som jeg kjenner fra jobben min som fortalte oss om denne boksamlinga fra Trondheim, les mer her, i tillegg til bøkene er dette også en slektshistorie så det var dobbelt morsomt. Elisabeth fikk fint frem hvor mye man kan lese ut av en slik boksamling, hvilke fag, hvilke språk, er det noen verdifulle førsteutgaver, mange spørsmål og noen svar hadde hun jo også. Fra 1800-tallet er det lite svensk-språklig (ikke så glad i unionen kanskje), før 1814 finnes flere bøker om den franske revolusjonen, Christian Hersleb Horneman var utsending til Riksforsamlingen, mye idé-historie fra 1700-tallet, biblioteket har en katalog fra 1885, ikke helt komplett, men den viser at det er mer 1800-tall på Hamar enn de andre plassene som fikk velge fra samlingen da den ble splittet, og de bøkene som omhandler oppstarten av Universitetsbiblioteket er også på Hamar. Tilslutt fortalte hun om den store franske encyclopedien, det finnes bare åtte eksemplarer av den i Norge og en er her, ikke komplett, men allikevel en skatt.
Vi fikk en titt i magasinet og det er alltid spennende å se hvordan andre gjør det, jeg så jo en del som gjorde litt vondt og jeg måtte ta meg sammen for ikke å begynne å rydde. Skal vel få ryddet mer enn nok når det nå blir hverdag igjen.