I skrivende stund vet vi ennå ikke om det blir streik, men vi er klare. Kravet er likelønn, og ikke minst skal vi gi et signal til regjeringa om at vi ikke aksepterer uthuling av Hovedtariffavtalen. Staten er interessert i å slutte med sentrale oppgjør og kun ha lokale, men i lokale oppgjør er det ingen streikerett; og hvilket våpen har vi igjen da?
Det er mange slektsforskere som leser bloggen min, og jeg regner med at dere forstår at jeg måtte tenke på våre forfedre da jeg overhørte en kollega i går som syntes det var tull at vi som hadde det så godt skulle streike.
Jeg holdt tunge for tann, men kunne godt ha spurt henne om hun visste hvorfor vi har det så godt? Kanskje har noen gått foran og banet vei for våre fellesgoder og våre rettigheter?
Jeg har sett min fader ranke ryggen opp i flaggets brus…, dette er en strofe som jeg vet noe om, og det har ikke bare med NNN -fanen på 1. mai i Honningsvåg å gjøre :-)
Fagbevegelsen sto opp for arbeiderne så de skulle slippe å stå med lua i hånda å håpe på litt økning i lønna når prisene gikk opp, eller når familien var blitt litt større. At vi nå har en regjering som vil ha oss tilbake til dette er meget skuffende. Det er gjennom solidariteten og det at vi er mange bak krava som gjør det mulig å komme videre. Derfor var det jo også veldig positivt at Unio sine medlemmer på min arbeidsplass har gått sammen med NTL i en felles streikekomite, mye praktisk informasjon er jo den samme og når vi går sammen om å stå streikevakt blir det mindre på den enkelte. At noen da synes det var for mye forlangt at de skulle miste kompensasjonen de vanligvis har for kveldsvakta får stå sin prøve, for få år siden var det ingen streikende som mottok full lønn under streik. Skal lure på hvem som forhandlet frem det godet?
Ps. Jeg skriver dette på min fritid, jeg har kveldsvakt i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar