Sandaker og Torshov

Vi startet søndagsturen på Sandaker og gikk nedover Torshovdalen som fikk sitt navn og bebyggelse fra 1917-25. Her var det tenkt mye på at det skulle være lys og luft mellom husene og alle leilighetene hadde sitt eget vannklosett noe de ikke hadde lenger nede på Grünerløkka. Men det var de færreste som hadde bad noe som selvfølgelig har kommet etter hvert. Leilighetene er slått sammen til større enheter og bygget om for å møte dagens krav til bolig.

Noen husrekker er penere enn andre, men helhetsinntrykket er at dette er et trivelig sted å bo.

Her møter vi på noen gatenavn vi aldri har hørt før og vel hjemme igjen kan vi slå opp i vårt nye byleksikon og lese om (Christian )Birch-Reichenwald som fikk sin gate på Sandaker i 1901. Han var ordfører i to perioder i Christiania og hans sønn Peter var både ordfører og borgermester så han kan jo også få være med på gatenavnet.

 En port sto åpen så vi snek oss inn for å kikke på en kjempefint opparbeidet bakgårdshage, her er både grill, juletre og flaggstang. Det satt en kar og koste seg med avis og kaffe, men vi var diskre og tok ikke bilde av han.

Knud Graahs gate startet med denne lystige fyren, jeg greier ikke å finne ut hvem som har laget den, men jeg synes det ligner veldig på Vigeland. Samme kan det være, man blir i hvert fall glad av å se han, det var en til på den andre portstolpen. Og innenfor den portalen og mot den man ser i det fjerne her finner man disse velholdte boligene.

Noen nye høyere blokker er kommet til og kontrastene mot den eldre bebyggelsen ble veldig fin her sammen med høstfargene i trærne.

Så var det selve Torshovparken, blir like imponert hver gang vi ser at det er plass til så store grønntområder. Gemalen kunne fortelle at det var krefter som ville ha Torshov kirke hit i sin tid. Men den fikk en annen tomt og sto ferdig i 1958. Parken ble innviet i 1931 og er opparbeidet etter en nøye plan utarbeidet av bygartneren. Og det ble også en egen minneplass til Fernanda Nissen som hadde vært parkutvalgets formann.

Tilslutt bare må jeg ta med dette bildet av en skrent som går ved trikkestallene, ikke tvil om at bergarten Oslo er bygget på er skifter, alunskifer for å være nøyaktig.