Et bilde av min farfar

Emil Julius Eilertsen Hysvær født 22. april 1878 på Hysvær i Vega, døde 25. oktober 1958 i Honningsvåg.

Dette er det eneste bildet som finnes av min farfar og det fikk jeg nylig fra en kusine som syntes jeg skulle ta vare på det, familiens slektsforsker som jeg jo er. Jeg synes det var et ærerikt oppdrag å få og takker for den tilliten, jeg skal ta godt vare på det.

Fra før av har vi dette bilder som er et fotografi av et maleri som helt tydelig er malt etter det opprinnelige bildet.

Ettersom jeg selv ikke husker noe av min farfar har jeg fått mine eldre søskenbarn til å fortelle om han. De som er født i 1945 og 1951 husker små episoder fra møtene med han, men han var svekket helsemessig og gammel så det er ikke så mye de heller husker. En snill gammel mann som satt i gyngestolen og ikke forlangte annet enn at det skulle være stille når det var folkemusikkhalvtime på radioen. En episode fra da gamlekongen døde synes jeg er morsom; min bror og fetter fikk i oppdrag å lage en liten flaggstang og et flagg til den og så skulle de flagge på halv stang. Farfar var kommunist og han hadde nok et forhold til kong Haakon fordi han engang sa at han også var kommunistenes konge.

Farfar var en av seks barn, men bare fire vokste opp så han var eldste sønn, en eldre bror og farfars tvillingbror døde som småbarn. Da var det to eldre søstre og en yngre bror igjen, en av søstrene døde også tidlig og etterlot seg tre små gutter. Storesøster døde under krigen og lillebroren året før han selv.

Med bildet fra min kusine fulgte også denne resepten, og den understreker bare at Emil følte seg ensom og misforstått i Honningsvåg. Han var helgelending og de er nok litt mer lukket enn finnmarkingene, men dobbeltmoral har han tydeligvis møtt:

 Resept for løgn: man tar et gram sanhed og blander i en litter løgn. Og setter til en sje "si det ikke til nogen". Kører det gaat sammen og lar det gro (?) gjennem en sill skadefryd. Derefter lar man det staa og gjære nogle dager under stadig omrøring. Av denne ekstragt skal man ta draaber naar man gaar i selskab. En vil da kunne ødelege et vært menneskes gode navn og rykte.

Farfar var som sagt eldste sønn og arvet gården på Hysvær, men han overlot til sin yngre bror å drive den. Dette brevet fant jeg i Statsarkivet i Trondheim for mange år siden sammen med min oldefars testamente og kontrakten som brødrene inngikk den gangen.

Farfar var aldri tilbake på Hysvær, mange ganger var han ment å reise og en gang kom han nesten frem også, men ombestemte seg i siste liten. Det hadde hendt noe leit som gjorde at han skjemtes for å møte familien igjen. Og det var ikke det at han hadde en sønn som var født i 1908 for det visste farmor om, hun hadde jo også sin "private" og det ble ikke gjort noe stort nummer av det. Det var vel heller det at farfar hadde lånt penger av oldefar for å kjøpe båt og noe gikk galt. Om det var dårlig fiske eller om båten var involvert i en ulykke det vet vi ikke, men det ble dyrt for oldefar det har jeg funnet ut av pantebøkene.