Hamsuns gate

I går var vi på Nationaltheatrets amfiscene å så på Hamsuns gate, siste forestilling før de legger ut på turné. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å se dette fordi det har fått så dårlig kritikk, men min bedre halvdel ville se det, av to grunner faktisk.
Han har ikke lest noe særlig Hamsun, påtvunget Sult i gymnastida, og da han så at scenografien var Hopper-inspirert så det bare klikk for han.

Her er originalen, lånt fra google-bilder:
Og vi var begge to enige om at dette var en fin forestilling, forstår ikke kritikken i det hele tatt. Dette var en kabaret, noveller bundet sammen med dikt som det var satt passende melodier til. Skuespillerne er av ypperste klasse, det er til og med litt morsomme innslag underveis.
Ettersom jeg har lest mesteparten av novellesamlingen Livets røst kjente jeg igen mye av handlingen og det var jo greit. De tolket kanskje noe på en annen måte enn det jeg har gjort, men det gjør da ingenting.
Og nå tror jeg at jeg skal lese flere av diktene hans en gang til, han er utrolig klarsynt når det gjelder å beskrive svermeren og landstrykeren selvfølgelig.
Men damer forstår han seg lite på, og det er greit det også.
Anbefaling til alle rundt omkring i landet, gå å se dette: her er spilleplanen.

God tur i teatret!