KULtur

Vel er vi bymennesker, men av og til må vi også tilbake til naturen. Vi innledet derfor pinsen med å gå fra Maridalen til Sognsvann, vi brukte ca 3 timer på hele turen fra Frysja og til Sognsvann stasjon.

Vannet er over 3 km2 og dekker 80 % av vannbehovet i Oslo og det er jo veldig pent på en solskinnsdag.

Skogen her oppe er veldig variert, fra åpne sletter til slike trollske "tunneler". Lufta varierte også veldig, innimellom var den så tjukk at vi kunne smake den og andre ganger kom det et vindpust med blomsterduft. Og fuglesang, den greier jeg ikke å formidle her, dere må bare tro meg; utrolig flott.

Her blir det masse blåbær om noen få måneder, men jeg tror ikke jeg kommer tilbake for å plukke dem, er ingen bærplukker lenger. Ble for mye tvangsplukking i barndommen.


Dette er deler av svenskemuren, det var visstnok noen svenske krigsfanger som i 1808 var med å bygde denne muren som avgrenser Nordberg gård sine utmarker mot de andre gårdene i området.

Turen sluttet her ved en meget kjent bygning hvor jeg har tilbrakt enormt mange timer med mikrofilm og andre arkivalier.


I løpet av turen kjente vi oss litt igjen fordi vi i juli 1980, viste det seg, var å gikk tur her. Da tok vi bilde av dette skiltet:

og nå ser det slik ut:


Og sånn så turkameraten min ut den gangen, og han som sitter i bæremeiset er nå 30 år gammel og ville nektet plent å være med på denne turen i dag.