torsdag 24. september 2009

Minnebøker

Jeg vet ikke om unger har minnebøker lenger, men i min barndom hadde alle det og vi brukte mye tid på å skrive små vers til hverandre. Min første minnebok fikk jeg i 1963, da gikk jeg i 1. klasse på Honningsvåg skole og boka fikk jeg hos mamma. Hun måtte på sykehus for en operasjon og da måtte hun reise til Hammerfest, reisen gikk med Hurtigruta og hun dro så tidlig at vi ikke hadde stått opp ennå. På kjøkkenbordet hadde hun lagt presanger til oss og min presang var minneboka som er formet som et palett.

Jeg tar med ett minner som illustrere godt hvordan disse små versene var, og de fineste minnene var selvfølgelig fra dem som tegnet litt og brukte litt tid og gjorde seg flid med minnet. Og så var det stas at de store jentene ville skrive i bøkene til oss småungene.


Et minne som jeg trodde jeg hadde var fra lærerinna, hun het Ragnhild og var fra Jessheim og hun var helt nyutdannet da hun kom til oss. Hun hadde skrevet diktet til Inger Hagerup om Motortøff og sønnavind, men vet du hva det beste er; jo hele øya full av søte, modne bjørnebær. Jeg mente at hun hadde tegnet så fint til det, men der husket jeg feil, det var bare noen blomsterranker.

Så fant jeg en helt annen type minnebok; helt siden Manchester United var involvert i en flyulykke på slutten av 1950-tallet har min far og dermed nesten alle ungene hans fulgt med laget, og den tiden denne kjekkasen spilte på laget gjorde tydligvis ikke meg mindre interessert. En hel kladdebok full av bilder med George Best, ikke dårlig.



Senere i ungdommen begynte jeg å skrive ned sangtekster og dikt som jeg synes var spesielt fine. Akkurat nå er jeg mest imponert over skrifta, tenk at jeg har skrevet så pass pent en gang. Denne ideen hadde jeg fra min yndlingstante som hadde en lignende bok.
Her er Leonard Cohen tekster på løpende bånd, han oppdaget jeg helt på begynnelsen av 1970-tallet og han er min favoritt fremdeles.

Da jeg ble mer politisk engasjert gikk det selvfølgelig mer i direkte politiske tekster og disse laget vi mye godt selv. Akkurat hvem som har laget denne husker jeg ikke, men at fiskerigrensa var en viktig sak det husker jeg godt.


Sånn ser disse minnebøkene ut, permer er selvfølgelig ordnet alfabetisk med indeksering på skillearkene.
-

3 kommentarer:

Marianne sa...

Jeg har fortsatt min minnebok like hel og fin;o)

Viggers sa...

Vi gutter hadde ikke minnebøker så vidt jeg husker. Leonard Cohen oppdaget jeg ca 1973-74. Kjente på den tiden ei jente som kunne spille gitar, deriblant Cohen og en lang rekke engelsk-amerikanske låter slik som "There is a house ...".

Faktisk sang vi politiske tekster tidligere, det startet rundt EF-avstemmingen i 1972, dvs halvannet år tidligere. Om 50 mils (fiskeri)grense sang vi mang en gang

Laila Christiansen sa...

jeg var lite flau når en kompis av storebroren min skrev i minneboken min, og signerte med "Hjert"-lig hilsen Tor-Ingar. ååå han var jo ikke noe kjekk! Må finne igjen den minneboka!!!