Det 72. norske bibliotekmøte

Så var dagen kommet, åpningen av bibliotekmøte på Hamar, og det var ikke hvem som helst som skulle stå for åpninga; H.K.H. Kronprins Haakon var den heldige i år. Og så var det statsråden for Kultur Anniken Huitfeldt som holdt innledningstalen.
Jeg må si at jeg ble enda bedre venn med kronprinsen etter den åpninga; han startet nemlig med å lese fra De elendige, min yndlingsbok, og han leste den passasjen hvor biskopen gir Jean Valjean sølvet han har stjålet fra han og samtidig befaler han til å huske at han dermed har forpliktet seg til å gjøre gode gjerninger for menneskene resten av sitt liv.
Mens statsråden var skuffende svak. Nå har hun sittet lenge nok i stolen til å ha egne meninger om biblioteksektoren, ikke stå der å lese hva andre har skrevet til henne samtidig som hun bruker kroppsspråk og mimikk som en skolejente. Og det var veldig unødvendig å referere til alderen når hun måtte løfte arkene opp til øynene for å se hva som sto der.

På sånne store konferanser er det vanlig at gjestene hilser og jeg må si jeg synes det er høytidlig, det var presidenten i IFLA, den internasjonale organisasjonen for bibliotekfaget som hilste. Hun heter Ellen Tise og er fra Sør-Afrika og synes det var synd at deres rekordvarme sommer var samtidig med vår rekordkalde vinter.

Så var det tid for utdeling av Norsk Bibliotekforenings pris og Knut Olav Åmås som var velfortjent mottaker sa at det var bokstavlig talt den tyngste prisen han noengang har fått. Han takket med å holde et av sine eminente kåserier.

Først og sist var det Ole Edvard Antonsen og Atle Halstensen som spilte fra Antonsens verk Musikalske landskap som tilfeldigvis var å få kjøpt ved utgangen.