Englandsfarerne del 2

Rett etter frokost var vi klar for Windsor Castle. Det var laaang kø foran porten, men inn skulle vi, kan tro han som kom og sa at vi sto i feil kø ble dagens helt.

Vi havna da i en noe kortere kø inne og kom fort frem til billettluka og sikkerhetskontrollen som var vel så omfattende som på flyplassene. Vi fikk tilbud om en Audioguide; og det var en virkelig suksess.

Slottet er helt fantastisk, området er fantastisk og St. Georg Chapel er fantastisk, forresten rart å si kapell om et bygg som ser ut som en katedral. Etter fire timer begynte det å hjelpe, da hadde vi jo også fått med oss vaktparaden og en liten spasertur i denne sjarmerende lille byen.

Kvelden tilbrakte vi på puben og der fikk vi jo med oss en fotballkamp også, trivelig kvartalspub som vi var innom flere ganger. Det var en av gjestene som var litt bekymret for guttungen var blitt så stor at han kunne fortelle hvor han og far hadde vært på søndagstur og så var det en annen som, da han hørte at vi var norsk, fortalte at han hadde lest mye Knut Hamsun.

Borgen sett fra oven, pariserhjul her også

 

Det ble etter hvert en vane å se på BBC one og Heir hunters etter frokost. Veldig spennende å se på og kjenne seg igjen i, det er jo vanlig slektsforskning de bedriver, bare at de tjener penger på det. Men det var jo ikke hver gang jakten førte til penger, det hyggeligste innslaget handlet om gjenforeningen av søsken som aldri hadde visst om hverandre. Det er forresten 30 firmaer i UK som driver med jakten på arvinger.

Etter en liten drosjetur i det som vi tror var en pirattaxi førte toget oss til Oxford. Og det hadde vi sett frem til, Morse sin by.

Starten ble litt rar, vi fikk ikke rom med en gang og det var greit, vi ble kvitt koffertene og det var det viktigste. Så vet vi at en busstur kan gi god oversikt så vi valgte å starte med det, til og med en med levende guider. Veldig stressende, hun første snakket både på inn og utpust så da det skulle være bytte håpet vi på bedre, men neida han snakket enda fortere, og bussen kjørte veldig fort også så vi fikk ingenting ut av det.

Vi gikk over til en annen strategi, fotfølge Morse. Første stopp The White Horse, lunsj og tilbehør, det hang bilder av han på veggen så vi fikk skålt.

Byvandring sto først på programmet neste dag, mens vi ventet gikk vi innom Blackwell, bokhandleren som startet med så små lokaler at det bare var plass til tre kunder av gangen. Litt større nå og utstilling av Ole Brumm originaler, mye som kunne kjøpes her, men vi skal fly til Stockholm!

Guiden vår var en voksen dame med dannelse og utdannelse så vi fikk en flott vandring med henne et par timer. Var innom flere colleges, kapell og ikke minst Bodleian Library.

Oxford har 38 colleger, hvert av dem har flere bibliotek, noen ganger er kirkene gjort om til bibliotek. Men hovedbiblioteket er Bodleian, hvilket fantastisk bibliotek. Det var her bibliotekscenene i Harry Potter filmene ble laget og det var nesten så man ventet at reolene skulle bevege seg. De eldste bøkene her er festet med lenker til hyllene, det var vanlig før i verden, da sto bøkene med ryggen inn i hylla også. Ordningen der er sånn at bøkene ble nummerert fortløpende og det er jeg jo vant med, men guiden påsto at det var fordi man skulle være tvunget til å kjøpe en katalog, og det stemmer sikkert. Det var forbudt å fotografere, men vi var veldig velkommen til å handle i butikken, jo jeg handlet for 17 £ så nå har jeg også bidratt til at dette kan fortsette som verdens fineste bibliotek.

Vi rakk en tur på Kings Army også så nå kan vi hake av en Morse pub til :-)

Neste dag hadde vi sett for oss punting, men 23 £ for en halv time ble litt drøyt, vi spaserte en tur i stede for. Hadde et ønske om å komme ned til kanalen for å finne en Morse-sight, men det går bare ved å betale seg vei inn i et college. Vi måtte vente litt før Magdalene åpnet og på den turen kom vi forbi et nyere college som heter St. Catherine. Dette ser da veldig dansk ut sa gemalen, jo jeg var jo enig i det, og syver-stolene til Arne Jacobsen hadde de også så jeg, det viste seg i ettertid at det var han som var arkitekten, tror vi kan litt allikevel!

Magdalen college var et hyggelig bekjentskap, det er litt spesielt med navnet for det uttales maudlin, (mådlin). Det kommer jo av at den gangen på 1400-tallet var det ikke noe normert skrivemåte på navn, det var det jo heller ikke på 1800-tallet som alle slektsforskere vet.

Og vi fant Morse-sighten! På denne broen står han med Joanna David som Susan Fallon i Dead on Time, da det går opp for han at hun er hjernen bak forbrytelsen, de to var en gang forlovet så nå skuffet hun stort for andre gang.

Og alle Morse pubene ble besøkt, i tillegg til de jeg allerede har nevnt: Turf Tavern, The Bear Inn, The Eagle and Child og Old Bookbinders.

Og før vi dro videre var vi en tur oppe i Carfax tårnet, også en Morse-sight, veldig fint å se byen fra oven også her. Er visst blitt en trend det der i denne ferien.

Fortsettelse følger.