Vinterferie i Dronningens by

Årets første Københavntur sto i Dronningjubileets tegn. I januar var det 40 år siden Margrethe II ble dronning i Danmark og det måtte vi også feire litt, derfor ble det tema for denne turen.

Først dro vi til Arken for å se utstillingen med dronningens egen kunst. Denne gangen malerier og découpager, vi ble gledelig overrasket over kvaliteten, spesielt var det mange akvareller som var kjempefine.

Lørdag dro vi til Roskilde og disse fantastiske krukkene er det første man ser når man kommer ut av stasjonsbygninga. Peter Brandes heter kunstneren og verket er en gave til byens borgere på 1000 årsjubileum i 1998. Som forventet var det liv og røre i byen en lørdagsformiddag, og vi møtte jo kjentfolk også:

 Lise Nørgaard satt på en benk og tok gjerne en liten prat om livet i Korsbæk, er jo lenge siden sist og mye å oppdatere seg på.

Inne i Roskilde Domkirke er de fleste konger og dronninger av Danmark (og Norge) gravlagt og hit skal også Margrethe og Henrik en dag. Og som det kontrollmenneske hun nå engang er når det kommer til kunstnerisk utforming så har hun satt igang arbeidet med sarkofagen. Bjørn Nørgaard
som vi kjenner fra gobelinerne på Christiansborg slott har fått oppdraget og samarbeider tett med dronningen.

Tror dette blir veldig fint, full av symbolikk og virkelig en dronning verdig.

Det blåste selvfølgelig en kald vint nedover hovedgata, men det stoppet ingen fra å stå i kø for gratis is, i februar...

De første vårblomstene titter frem i Ørstedsparken, en av byens mange grønne lunger som gir en fred i sjel og sinn.

Og på vei ned til Amalienborg for et avsluttende besøk hos Dronningen selv gikk vi gjennom Kongens have og Rosenborg slott som gjemmer seg blandt trærne.

Margrethe var ikke hjemme, men vi fikk sett på mange av gallakjolene hennes som er i en egen utstilling akkurat nå.

Det lysner...

Bare se hvor fin sol det var på Grefsenåsen i går ettermiddag. Etter en god middag på Schrøder med yndlingsdattera var det et herlig syn som møtte oss. Tidligere på dagen opplevde vi Soldag på verandaen hjemme og det er virkelig det første vårtegnet hos oss.

Men i Gamlebyen Sport & Fritid er det fremdeles vinter, disse gutta var utrolig oppfinnsomme og kreative, ikke riktig så stort som i Wyller-løypa, men de hadde det virkelig artig.

Det er antagelig de samme gutta som "bor" her om sommeren; da med hjul under brettet. De er kjempeflinke og det er veldig underholdende å se på dem. Grafittiveggen er også fin, men dessverre er det noen som får tak i boksene deres og bruker restene på nærområdet vårt, de er ikke like kunstneriske for å si det sånn.

Siden Torill skrev om riving i Lakkegata på bloggen sin tok vi turen nedom for å ta et bilde av huset hvor DIS-Norge hadde kontor et par år, føler vel ikke at det er noe tap at gården rives.

Lakkegata som ligger i bydel Gamle Oslo går fra Grønlands torg til Trondheimsveien. Den ble oppkalt i 1857 etter Lakkegården som lå ved nr. 58. Gata het da Nedre Dælenengen, gården ble kjøpt av familien Lachmann omkring 1720. På 1600-tallet var gården eid av Frantz H. Schade og da het gården Schadegården, alt dette ifølge mitt byleksikon.

Søndag i Tollbugata

Er ikke så veldig stor entusiasme for søndagsturer nå midtvinters, men i går kom vi oss ut fordi det var en utstilling Gemalen ville ha med seg.

Stedet var Norske grafikere i Tollbugata og utstiller var Kjell Nupen. Det er som skulptør vi først og fremst kjenner Nupen, han har laget noen helt fantastiske vaser, men han er ikke borte vekk som grafiker heller, noe som man kan se på denne utstillingen.

Morsomt med en forening og et utstillersted som har eksistert siden 1919. Den ble startet fordi man ville vise at også grafikk er kunst, og inititivtagerne var Munch, Werenskiold og Sohlberg . Legg merke til at begge nettstedene jeg lenker til har egne nettutstillinger.

Tollbugata er en av de opprinnelige gatene i kvadraturen (Waterstræde), går fra Tollboden ved Operaen og helt opp til Øvre Vollgate. Jeg reiser ganske ofte buss i denne gata og det er en humpete opplevelse. Håper planene om oppgradering snart kommer på plass.

Et av de gamle husene er forresten flyttet til Folkemuseet og der kan man se hvordan det engang var. Ellers preges gata av store bygninger med Telegrafen som den største, mange fine detaljer å se på for den som ser opp.