Himmelsprett på Bygdøy

På en fin solskinnsdag er båten fra Rådhusplassen den fineste måten å komme til Bygdøy på. Og for oss som har månedskort blir det ingen ekstra utgifter heller. Kommer du utenbys fra har Oslo en utmerket ordning med dagskort.

Det første som møter oss på brygga er Gjøa, Roald Amundsens båt som han brukte for å seile gjennom Nordvestpassasjen 1903-06. Båten er bygd i Rosendal som ikke er så langt fra der Øystein har sine røtter. Gjøa har stått på Bygdøy siden 1972 etter å ha vært utstilt i San Francisco siden 1909. I vår lille familie på fire kan vi sette sammen forbokstavene våre til å bli båtens navn :-)

Her er en Nordlandsjekt, slike brukte mine forfedre fra Helgeland til å frakte varer frem og tilbake til Bergen med. Synes det er helt utrolig at de greide den lange turen i denne lille båten.

Hovedmålet for dagens tur var polarskuta Fram som er heldigere enn Gjøa, den har nemlig fått overbygg som gjør det greiere å bevare den. Denne skuta fikk Fridtjof Nansen bygd for at den skulle tåle å følge med isen over Polhavet. Det er Colin Archer som konstruerte den for å ligge mer oppå isen enn å risikere å bli skrudd ned i isen, den har tre lag med skrog som skal tåle presset fra ismassene. Dette fungerte fint, men de kom for langt sør til å nå Nordpolen så Nansen tok skia fatt for å nå polpunktet. Dette gikk heller ikke helt, men ingen andre hadde vært så langt nord før så noe oppnådde han i alle fall. Det som er mest fasinerende med disse gamle heltene er at de hadde også vitenskaplige motiver for å ta disse turene og de hadde ikke helikopter som sto klar for å hente dem ut.

Sponsorer hadde de den gangen også og det gledet mitt bibliotekarhjerte å se at de også hadde bøker med seg:

I finværet bestemte vi oss for å ta turen ut til Huk for å se på badelivet, pussig å tenkte på hvordan det så ut her for bare tre måneder siden.

Tilbake til sentrum bar det med buss langs kastanjene i Bygdøy allé, blodbøka på Solli plass og ned på det nye Jernbanetorget. Vi synes det er blitt veldig fint, og godt at tiger'n kom på plass igjen er det også. Vi satte oss ned litt der og som vanlig satt jeg å tenkte at det går så mange rare folk forbi, og plutselig så gikk en av mine søskenbarn fra Honningsvåg forbi. Det blir kanskje som i Paris at hvis du bare sitter lenge nok så går alle du kjenner forbi. Han var på bytur for å gå på teater og konserter, kjempeide også for andre nordlendinger synes vi.