Maidager i Nordens Paris

Sånn var det i Tromsø da vi kom dit fredags kveld, tåkeskyene kom og gikk, men det var lyst hele natta!Lørdag gikk vi en liten byvandring og satt her i solskinnet på Skansen, husk det hvis du skal til Tromsø; det finnes flere plasser enn Skarven. Skansen er et gammelt forsvarsverk og her finnes byens eneste spor etter middelalderen og ble naturlig nok valgt til tusenårsstedet. Like i nærheten finnes det fremdeles rester av gamle Tromsø som denne bakgården i Søndre Tollbugate, idyllisk i solskinnet.

Natt til 17. mai er et begrep for alle som vokste opp i Tromsø på 1970-tallet. Da ble Storgata forvandlet til en stor fest for alle byens ungdommer. Noen år ble det litt for mye for politiet og et år gikk det så langt at de måtte tilkalle brannvesenet for å spyle oss vekk fra gata. Veldig artig å ha vært med på det, ps holdt meg veldig i bakgrunnen så jeg ble ikke så veldig våt.

Her er plassen foran biblioteket i Cora Sandlersgate kl. 0340 i år, vi var jo bare nødt til å se om dagens ungdom var som oss. Vi snakket med noen som synes det var artig at vi "gamlingan" var ute å mimret og det så ut som de fleste hadde hatt en fin fest.

Så var det selve dagen, her er politimesteren i spissen av barnetoget. Det var enormt mye folk ute og masse fine bunader og flagg og ballonger og kjempestemning. Rart hva sol og finvær har å si for en sånn dag.

Jeg kunne ikke se fana til Gyllenborg skole så denne får være representanten for min barneskole.

Russen hadde fått oppgaven å illustrere forskjellig 10-år, dette for å vise at russetoget var liv laga. Fikk de ikke til noe artig i toget så ble dette siste gangen, men de innfridde. De var kjempeflinke og oppfinnsomme og det var godt at det ikke var så mange biler og jeg så ikke en eneste ølboks.

Borgertoget, også et Tromsø-fenomen som jeg har savnet, og det hadde holdt seg. Masse å se på og alle lag og foreninger fikk vist seg frem. Kan nevne at også Hurtigrutepassasjerene er med, eksotisk innslag for turistene det, det var den eneste seksjonen i toget som fotograferte like mye som tilskuerne.

Tilslutt i toget kom brannvesenet og i den forbindelsen må jeg få nevne at 14. mai var det 40 år siden bybrannen. Jeg husker veldig godt den dagen, vi våknet av sivilforsvarets sirener med viktig melding lytt på radio og jeg trodde det var krig. Men etterhvert som folk begynte å strømme ned mot byen hørte vi jo at de fortalte hverandre at det var storbrann i sentrum. Jeg var nede i Grønnegata i halv åtte tida akkurat samtidig som veggen på Arbeidersamfunnet falt sammen. Og jeg så at de la skum på den katolske kirka som dermed ble reddet.

Der Arbeidersamfunnet sto står nå Kulturhuset og det hadde 25-års jubileum akkurat nå så kan du jo regne ut sjøl hvor mange år det tok med gjennoppbygginga.

-