Familieminner

2009 er Kulturminneåret og i den anledning har DIS-Norge bestemt at årets Slektsforskerdag skal ha Familieminner som hovedtema.

Jeg ble spurt om å hjelpe til med arrangementet og når LailaC spør så er det ikke lett å si nei. I tillegg til å være med å sjaue for å få til dette årvisse arrangementet siste lørdagen i oktober har jeg skrevet en artikkel til messeavisen, den får jeg komme tilbake til når den blir publisert.

Men i prosessen med å skrive denne artikkelen fant jeg frem minnekofferten min og her ligger det egentlig mange familieminner og også kulturminner. Derfor innleder jeg i dag en serie:

Hva minnekofferten inneholder,

og jeg oppfordrer alle mine lesere til å gjøre noe lignende.

Digitalt fortalt kan jo bli litt heftig for flere enn meg og da er en slik liten serie på egen blogg litt mindre farlig.

Jeg starter likegodt med begynnelsen; selve kofferten. Jeg har hatt den siden slutten av 60-tallet og jeg fikk den av min bestemor (farmor) Marie Hysvær. Da jeg fikk den hadde hun brukt den i mange år på sine mange reiser for å besøke familie rundt omkring i hele landet. Alle barna hennes, bortsett fra en datter, flyttet fra Honningsvåg, vi var vel de siste som dro og det var i 1965. I tillegg hadde hun søsken og deres familier i Kvalsund og Alta som hun også besøkte jevnlig.

Bestemor var født i 1890 så hun var en voksen dame som dro landet rundt på 1960-tallet. Jeg tror ikke hun reiste med fly noen gang, men det kan kanskje mine kusiner på Kolbotn si noe mer om. Hun var jo både der og på Nesodden og hvis hun ikke reiste med fly må hun ha kommet med tog fra Trondheim etter å ha tatt Hurtigruta dit.

Jeg kan fortelle om hvordan det var når hun kom til oss i Tromsø. Da kom hun med Hurtigruta og den var i Tromsø halv tolv om kvelden. Hun tok drosje opp til Kemiveien og gikk nok å la seg ganske med en gang. Men dagen etter var det stor stas med presanger, som oftest hjemmestrikkede læsta. Hun var en racer med strikkepinnene, strikket en læst mens hun hørte Ønskekonserten, ikke noe problem. Hun strikket på den gamle måten med å kaste garnet over venstre pinne og det lærte jeg hos henne, var godt voksen før jeg lærte meg å holde garnet på venstre pekefinger.

Mens hun var på besøk hos oss besøkte hun også sin eldste søster og hennes familie som også bodde i Tromsø, det var liksom ikke noe tull med bestemor, hun greide seg selv, måtte ikke vartes opp.

Mamma har jo fortalt at de to kom godt overens og det var hyggelig å ha henne der i flere uker. Men en gang skulle hun jo hjem igjen og da gikk Hurtigruta fra Tromsø kl. 1800, men den kom kl. 1500 og da var bestemor klar; satt i gangen med hatten på og bare ventet på drosjen som var forhåndsbestilt. Det er et godt minne å ha av en kjær bestemor som faktisk ble 92 år før hun sa at nå var det nok.

Så denne kofferten var med på mye før det ble min minnekoffert. Fortsettelse følger.
-