torsdag 24. juni 2010

Elvecruise på Donau, dag 1 - 3

Når vi skulle finne på noe helt annet i ferien fant vi ut at elvecruise måtte være tingen. Da har vi hotellet med oss samtidig som vi får sett og opplevd masse nytt hele tiden. Mange bekjente har fortalt mye om hvor fint det er å feriere flytende, og vi har jo reist med Hurtigruta så vi vet jo det. Valget falt på Donau, syv land og fem hovedsteder i løpet av 11 dager, fra Wien til Bucuresti.

Vi synes det er fint at naturen er større enn oss så da de ringte fra Escape og beklaget at vi måtte busse fra Wien til Bratislava pga høy vannstand i Donau, så aksepterte vi det. Vi måtte altså starte på hotell i Wien og hadde ikke store forventninger om standarden på hotellet som de måtte finne sånn i siste liten. Men det var fem stjerners og ingenting å si på beliggenheten eller noe annet, mat fikk vi også. Reiseleder Tone Mjøberg ønsket oss velkommen og svarte på alle spørsmål og orienterte om endringer som var nødvendig for å få kabalen til å gå opp. Noen utflukter må legges om og turen til Vidin i Bulgaria må avlyses. Vi ble dypt imponert over den roen hun utstrålte, at dette var en skikkelig utfordring kunne man ikke se på henne.



Etterpå gikk vi en tur i nærmiljøet for å se hvordan folk i Wien har det, det viste seg at de hadde godt øl i hvert fall.
Rundt omkring i byen står det en del betongtårn, vi forsto ikke hva det var, men fikk vite senere at det var tårn hvor artilleribatteriene var plassert under krigen. Tårnene er så solid bygget at det er nærmest umulig å rive ned, ved Akvariet hadde de funnet en fin anvendelse for det; klatrevegg.


På dagens program sto busstur i Wien med tur i områdene rundt den berømte ringen, det er der alle de store sightene er, Operahus, Nasjonalmuseet, Parlament, Nasjonalbiblioteket osv. Wien er delt inn i 23 distrikter som gjør det veldig lett å finne frem. Vi var også innom Hundertwasser huset, og der fikk vi lov å prøve toalettene. Ideen er god og det er morsomt å se det, men skulle jeg bodd der tror jeg at jeg fort ville blitt lei av det, det er liksom litt for mye av det gode.

Tilslutt stoppet vi ved Stefansdomen og fikk litt tid på egenhånd, må si at vi likte Wien, rent og pent og ordentlig på en måte.


Det var fra denne balkongen Hitler erklærte Anschluss, bygningen er en del av et stort slott.



Bussturen mot Bratislava gikk fort og greit på motorveien og møtet med "Der Kleine Prinz" var overveldende. Han som bygde båten hadde en handikappet datter så han hadde det i tankene og fikk laget både selve lugaren og badet stort nok. Det går på bekostning av antallet lugarer selvfølgelig, men 90 stykker er mange nok. Besetningen, 23 stykker, er stort sett rumenere og noen serbere og de kommer ofte i par!

Hver dag var håndklærne brettet på kunstnerisk vis; første dagen var det Svaner.

Første middag om bord, greie bordkavalerer og god mat. Det eneste er at det går litt fort; fire retter på 50 minutter, kjapp kjapp....

Og tenk; de hadde Ouzo i baren. Den fikk etter hvert bein å gå på, det var flere enn oss som satte pris på den.

Neste morgen var vi klar for sightseeing i Bratislava, Slovakias hovedstad. Vår lokalguide Jana var en festlig jente som ikke la to pinner i kors for å fortelle hva hun mente. Hun lærte oss å svare nei når hun spurte om det var noen spørsmål og på den måten gikk det jo radig. Hun snakket forresten et utmerket svensk og fortalte levende om Slovakias historie som Øvre Ungarn frem til 1918 og hvordan dialektene i landet er så forskjellig at de fra vest ikke forstår de fra øst. Og hun fortalte at Tjekkia stakk av med flagget deres og ungarerne har kronjuvelene deres. Hun bommet litt da hun skulle fortelle om en kjent nordmann som hadde en gate oppkaldt etter seg i Bratislava, det er Bjørnstjerne Bjørnson og ikke Ibsen som hun sa, men pytt, pytt.

Jana og Tone

Den fine hvite borgen er egentlig en fyrstebolig og nå er det under restaurering, brukes til utstillinger og lignende. I husene rundt som er nyoppførte har parlamentsmedlemmene sine kontorer, de er 150 stykker og har 200 parkeringsplasser ifølge Jana. Vi avsluttet med en gåtur gjennom gamlebyen, inn gjennom den ene porten som står igjen, på torget møtte vi Napoleon. Han var visst nok aldri i byen, men noen av hans soldater var der så da så.




Napoleon til venstre


Tilbake på Prinsen var det tid for en liten dupp i sola, godt over 30 grader i skyggen var deilig det.

På turen skulle vi gått gjennom flere sluser, men det ble bare denne ene; Gabcikovo. Det er veldig spennende med sluser, en helt fantastisk enkel innretning som også genererer strøm, genialt.
Om kvelden var det tid for vinsmaking, de hadde tre hvite og tre røde å velge på og nå fikk vi teste alle sammen på en gang. Vi synes den røde Vranoc fra Montenegro var den beste. Resten av kvelden gikk med til småprat, det er morsomt å merke seg hvem som snakker med hvem og rart hvordan man finner frem til dem man helst vil prate med og har noe å prate om med. Ettersom jeg skriver dagbok kan jeg allerede nå se at de vi snakket med første kvelden var de vi var mest sammen med resten av turen også, tror det må være pysskologi.




Og var det ikke solnedgang også skal tro?

4 kommentarer:

Liv Ofsdal sa...

Aah!! Så kult Greta! :D Dette er også et elvecruise jeg kunne tenke meg, men litt fram i tid kanskje...

Fra før har vi jo tatt elvecruise i Ukraina og til neste år blir det på Yangtze i Kina...så når vi har fått spart opp til ny tur er Donau et bra valg!

Hege sa...

Veldig imponert over kreativt ferieforslag!

Heidi sa...

Åh, nå kjenner jeg at jeg gleder meg til vi skal nedover mot de samme trakter! :o)

Laila Christiansen sa...

Herlig Greta! Som du vet digger jeg ferie på bølgen den blå, og kaster meg inn i kommentaren til Liv, Donau og et par andre europeiske elver står på ønskelista. Men nå først altså, en liten svipp til Kina i 2011