Elvecruise på Donau, dag 4 - 6

Budapest har alltid stått for meg som en drøm fordi pappa var der på sin første store utenlandsreise i 1968. Og byen skuffet ikke. Vi startet fra morgenen av med en busstur, Linda var guide, også hun svensktalende og veldig koselig og kunnskapsrik.

Men jeg må jo trekke frem noe som gjorde mer inntrykk enn annet og da blir det Helteplassen. Her er den ukjente soldats grav og store skulpturer av de kongene som har gjort noe spesielt for landet sitt opp igjennom historien. Og så er det noen helt fantastisk groteske ryttere, det må jo ha vært her Peter Jackson fikk ideen til de sorte ridderne. Vi kjørte en runde rundt i parken som ligger ved plassen, hele anlegget ble laget til 1000 års jubileet i 1896. I parken er det selvfølgelig et bad med varme kilder og parken ble i sin tid brukt til jaktområde for de kongelige.

Det er 10 broer over Donau i Budapest og tyskerne sprengte alle sammen da de måtte trekke seg tilbake, den brente jords taktikk også her, men alle er gjenoppbygd nå.

Gustav Eifel og hans arkitektkontor har stått for bygningen av både bruer og hus i Budapest og det er lett å se som under her i Markedshallen. Det var litt av et eventyr å gå rundt i denne hallen, luktene og lyden og atmosfæren, sånne haller er flotte uansett om de er i Göteborg eller i Thessaloniki, eller her i Budapest. Vi kjøpte Akasie-honning som er en spesialitet her, og det smakte virkelig god.

Ungarn har vært republikk siden 1918 og har verdens nest største Parlament, bare England har større, 100 000 m² og noen av søylene er gitt i gave fra Oscar II, det ble innviet i 1905.

Turen på Fiskebastionen på Buda-høyden ble en liten nedtur, der kostet til og med utsikten penger. Vi fant oss imidlertid et annet sted hvor det var like fin utsikt, bare gratis, utrolig hvor grønt og frodig det er her.

Egentiden brukte vi til å sitte på et torg og se på folk, og høre også. Det var en som spilte saksofon, greit nok, men det var litt morsomt at han slutten hver gang telefonen ringte.

Szentendre var en koselig liten by hvor det var mange muligheter for å kjøpe med seg hjem suvernier av ymse slag. Vi valgte å kjøpe boken om Den lille prinsen, på ungarsk. Ellers brukte vi egentiden til å se på byens kirker og konstaterte at i denne lille byen kunne mange kirkesamfunn leve side ved side uten at de måtte krige av den grunn. I den Serbisk-ortodokse kirken var det messe og det var veldig spesielt og stå der og bli renset med røkelse. Tenk så mange greske kirker vi har vært inne i og aldri opplevd å være der mens det var messe; det var høytid selv for oss som ikke er religiøse.

Etter lunsj gikk vi oss en tur på Buda-siden, vi har alltid trodd at Pest var den gamle delen av byen, men så er det motsatt. Vi hadde lyst å avslutte med å gå opp til Frihetsgudinnen, men tiden strakk ikke til når vi brukte tid på å gå oss bort. Vi fikk i alle fall sett hvordan folk bodde der og det er jo fint i seg selv.

Det var en morsom historie om Frihetsgudinnen på toppen av Gellerthøyden; det var Presidenten som bestilte monumentet til minne om sin sønn som var flyver under 2. verdenskrig og omkom. I hendene skulle hun holde en propell, men så kom kommunistene og overtok styre og stell og propellen ble til et palmeblad.

Da vi forlot Budapest fikk vi en ekstra tur oppover elva for å se på byen i flomlys før vi satte kursen mot øst igjen. Etter middag var det samling i baren, vannet går for sakte tilbake og vi må regne med endringer mot slutten av turen. Vel, naturen er fremdeles sjefen!

Neste dag var det en hyggelig formiddag på dekk, det var fint og endelig få litt tid til og lese. Etter lunsj var vi i en by som heter Kalocsa. Dette er en liten by som engang lå ved Donau, men elva har skiftet løp så vi busset inn til byen. Vi hadde med oss en lokalguide som ikke snakket svensk, bare engelsk så da tok Tone føringa sjøl. Vi besøkte et paprikamuseum, det var egentlig en veldig kreativ ide og lage et museum over paprika. De dyrker jo enorme mengder av sorten og det var artig å lære om hvordan de plukker, tørker og preparerer all denne paprikaen til det pulveret vi bruker også i vårt kjøkken. Det er ikke all paprikaen på hver busk som blir moden samtidig og alt må plukkes for hånd, jeg synes sammenligninga med jordbærdyrking var god.

Dessuten er paprikaen som det ungarske flagget; grønt når det først kommer opp av jorda, det har hvite blomster og paprikaen er rød. Paprikaen kom til Europa med Columbus og til Ungarn med ottomanene og jordmonnet her passer tydeligvis helt perfekt.

Så etter en liten tur innom Erkebiskopens skattekammer var turen kommet til orgelkonsert i katedralen. Det var stort, orgelet har 4 680 piper og da han startet opp med Bachs Toccata & Fugue tror jeg alle sammen fikk gåsehud, ja bortsett fra hun amerikaneren som stakk fingrene i øra.