Erling Pedersen skriver om Christian IV i romans form og jeg kan ikke noe for det, men det å få historien inn på denne måten setter jeg veldig pris på. Gert Nygaardshaug er jo en "gammel" forfatter som jeg med skam å melde må si at jeg ikke har lest noe av før i år og jeg skal lese mer, det er allerede innkjøpt. Han skriver godt og han tar opp temaer som er viktige for oss som lever på denne stakkars jorda vår.
Forfattere jeg kanskje er ferdig med: Umberto Eco, Toril Brekke, Minette Walters.
Eco er for vanskelig for meg, Brekke ble for "kiosk" og Walters blir veldig forutsigbar og til sånn avkopling kan jeg lese Jo Nesbø som er litt morsomere.
Årets beste leseopplevelse: Blekingegadebanden, Peter Ovig Knudsen og Trilogien om Anna Figenschou, Ragnhild Nilstun.
Med min forkjærlighet for København ble historien om vår nære fortid veldig sterk. Jeg kjente igjen både miljøskildringene fra byen og noe av det politiske klimaet på 1970-tallet. Selv om vi ikke hadde det så krigersk i Norge så var vi jo klar over at det var tøffere på kontinentet, men at det også skjedde i København var en overraskelse. Vet ikke om jeg bare hadde glemt det eller om det ikke var skrevet så mye om det her i Norge?
Anna Figenschou er inkarnasjonen av mine formødre og jeg fant henne i folketellingene og kirkebøkene så det ble slektsgransking av det. Nilstun har skrevet om sin oldemor, tror jeg, endret litt på navn, men som sagt mulig å finne igjen i kildene.
Årets verste leseopplevelse: Foucaults pendel, Umberto Eco.
Jeg har lest Rosens navn og synes den var fin, min bedre halvdel har lest mer av Eco og spesielt anbefalt Foucaults pendel. Spesiellt da DaVinci-koden herjet som verst sa han at denne var da mye bedre hvis man ville ha noe om konspirasjonsteorier. Men, nei, jeg orket den ikke, ikke engang i ferien hvor jeg pleier å greie "vanskelige" bøker.
Årets mest overraskende leseopplevelse: Zahir, Paulo Coelho
Da Alkymisten kom og alle skulle lese den fikk jeg den i presang og derfor leste jeg den. Vel, synes ikke den var verdt alle priser og lovprisninger. Veldig skeptisk til Zahir, men den var jo bare så bra. Godt skrevet og god historie, gjenkjennelig for en dame i min alder.
Årets mest skuffende leseopplevelse: Den gode tolk, John LeCarré og Drømmen om Amerika, Toril Brekke
LeCarré var best som spionromanforfatter, som politisk forfatter er han sikkert viktig, men jeg blir ikke så veldig engasjert. Leste den på anbefaling fra min bedre halvdel og vi ble enig om at vi ikke behøver å være enige i alt. Toril Brekke skriver jo om et tema som opptar meg mye, nemlig slekt, så derfor har jeg lest mye av det hun har skrevet og gikk på denne om emigrasjon med liv og lyst. Men ærlig talt, hvor mange frempek skal det være i en bok? Del to i denne bebudede trilogi har jeg ikke behov for å lese, den kan jeg allerede. Ser at hun får gode kritikker, men jeg orker ikke mer.
Årets "opp som en løve, ned som en fell": Øya, Victoria Hislop.
Handler om en leprakoloni på en øy utenfor Kreta. Kombinasjonen Hellas og historie skulle borge for en fin opplevelse og det begynte bra. Men så er det det at enkelte forfattere absolutt skal ha med såpeoperagrep for å fortelle en historie....
Årets "boka er bedre enn filmen": Den afrikanske farm, Karen Blixen.
Filmen hadde jeg i vagt minne, boka var en samling av småfortellinger som ga et godt bilde av hvordan Blixen hadde det i Afrika. Så så jeg filmen om igjen og den er jo en kjærlighetshistorie bygd på ett avsnitt i en av historiene i boka! På rulleteksten redder de seg med å si at den bygger på flere av Blixens historier og fortellinger.
Årets "mer av det samme": Den som elsker noe annet, Karin Fossum.
Vi kommer til å fortsette å lese Karin Fossum fordi Øystein kjente henne en gang i hine hårde dager, men det begynner å bli forutsigbart nå Karin.
Årets ufullendte: Storm i juni, Iréne Némirovsky.
Et godt eksempel på at bøker ikke skal utgis når forfatteren ikke har fått gjort dem ferdig. Her er det hennes døtre som har gitt ut en bok som ikke var ferdig. Historien er god og viktig, men ikke "stram" nok.
-
4 kommentarer:
Greta, flott oppsummering fra et lesende menneske! Jeg har samme følelsen om Torill Brekkes Amerika-trilogi. Jeg kommer dog til å fullføre løpet, selvom den blir for enkel og føles fort gjort.
Erling Pedersens Kristian IV-romantrilogi har helt tatt pusten fra meg, jeg gleder meg alt til neste bok. For noen jenter! Som du sier, det å få historien inn på den måten, gjør noe med den.
Gert Nygårdshaug bøker har jeg slukt med hud og hår, og Skarphedin Olsens eskapader sammen med nevøen Fredrik Drumm er utrolig bra. Du har noe å glede deg til! Jeg leste Mengele Zoo på flyet til Kina, utrolig bra!
Jeg er også enig i din tanke om Karin Fossums bøker, jeg tror jeg kommer til å bruke pengene på noe annet.
Akkurat nå koser jeg meg med Sara Gruen "Water for Elephants" - anbefales!
Interessante refleksjoner om bøker. Skal merke meg denne sånn at jeg kan titte her hvis jeg ikke lenger har noe å lese, men haugen min er på over 1 meter så det tar vel sin tid.
Ellers er det Elizabeth George sin siste om den røde fare som fordøyes. 600 sider er tungt det,
Så bra at du har oppdaget Gert Nygårdshaug. Jeg er en stor fan av hans bøker og klarer ikke å legge fra meg en bok når jeg først har begynt på den. Og Mengele zoo er definitivt det beste han har skrevet!!!
Legg inn en kommentar