Jeg har trent på SATS i ti år og som før nevnt var jeg over 2000 ganger på senteret i Lillestrøm. Da vi flyttet til Oslo i november passet det egentlig bra at det åpnet et nytt senter på Solli, nærmeste nabo til jobben.
Nå har jeg gått der fast i fire måneder og ikke funnet tonen. Jeg har tenkt at det er bare fordi jeg er bortskjemt med Lillestrøm, det var jo mitt andre hjem. Senteret er jo helt nytt, stort og lyst og fint, to saler og svær sykkelsal og nye store dusjer og alt på stell. Men trivselen manglet!
Så fredag i forrige uke fikk jeg endelig somla meg til å prøve SATS Nationaltheatret og det var meget vellykket. Dette er et knøttlite senter fordelt på tre etasjer, garderobeskapene er av de gode gamle, den delen som inneholder dusjer er så smal at de har måtte dele det på to rom. Sykkelsalen inneholder de gode gamle svarte syklene som passer meg mye bedre enn de nye oransje, salen er så liten som den i Lillestrøm var før utvidelsen, intim og koselig. Eneste forskjellen var at her hadde de luftinntak som monnet.
Styrkesalen er også liten, men inneholder det man har bruk for. Det fine med det lille er jo at det er ikke så mye folk der, jeg trivdes umiddelbart og skal dit igjen, i dag faktisk. Skal prøve hvordan det er å sykle til klassisk musikk, æ glær mæ.
-
5 kommentarer:
Haha, visste ikke at du var så konservativ. :)) Veldig morsomt.
Konservativ? Bare fordi jeg liker litt mindre forhold?
Sykkel klassisk var forresten veldig morsomt. Vi syklet til Carmen og der er det jo en del tempovekslinger kan man si.
Du får ta en tur på Kampen en søndag da. Der er det også små og trange forhold. Men nå er Laila i Florida og jeg har visst ikke fri mange helger før etter 17. mai. Men kanskje likevel en søndag en gang ......
Jeg er litt enig med deg ang Sats ved jobben. Jeg har riktignok ikke vært der like mange ganger som deg, men jeg føler også at det er noe som mangler. Jeg får ikke go'følelsen, rett og slett.
I tillegg liker jeg dårlig selve planløsningen i senteret. Kanskje det er at det er for stort, men man må jo traske i evigheter for å komme til garderoben. Og da passerer man masse treningsapparater og folk som trener i de før man i det hele tatt har tatt av seg ytterjakka. Liker ikke det. Og så er det plasseringen av skoposer til ytterskoene, som er plassert så langt inn i senteret at man likevel må tråkke ut i ytterskoområdet for å komme seg til Sal 1. Så da drar man jo møkka rundt i senteret likevel.
Dessverre har jeg også bommet og truffet på instruktører jeg ikke har likt der. Så nei, jeg er heller ikke helt fornøyd med det senteret. Hovedgrunnen er manglende go'følelse.
For deg som liker trange forhold kan jeg anbefale Majorstua. Der er alt trangt: Resepsjonen, korridorene, garderobene og den ene salen som jeg har vært i. Fikk antydning til klaus flere ganger.
Hei Hege.
Det er ikke det trange jeg er ute etter, men mindre forhold er bra. Og go'følelsen må være der som du sier.
Legg inn en kommentar