Videre gikk turen til parken vis a vis Sagene kirke, der står det en fin skulptur ved et meget forurenset basseng, synes "noen" skal rydde opp i det. Tror Kjell kalte den for Gråbeinsparken, men det var vanskelig å få med seg detaljene i blåsten og trafikkstøyen, spesielt før han fikk batterier til megafonen.
Her er et lite "spark" til Salten, vi har også ungdom i laget.
I Arendalsgata ligger en sagnomsust isenkrammer, O. Mysterud. Her har jeg kjøpt mye kjøkkenutstyr fordi jeg bodde i nærheten da jeg satte bo. Kjell fortalte at du her fremdeles kan få skruer til de mutterne du har i dine gjemmer. Han som driver butikken nå er tredje generasjon.
Rett over veien ligger Sagenes Arbeidersamfunn, morsomt med den s-en i endelsen, henspeiler selvfølgelig på alle sagene som lå i nedslagsfeltet.
Rett over veien ligger Sagenes Arbeidersamfunn, morsomt med den s-en i endelsen, henspeiler selvfølgelig på alle sagene som lå i nedslagsfeltet.
Flott bygning fra 1900 i reine Jugentstilen, nå er det leiligheter, men også en av Oslos bruneste kafeer er her fremdeles.
Så var turen kommet til furasjeforretningen, du kan slå opp ordet så kanskje du husker det til en annen gang.
Må nesten sitere historien Kjell fortalte her: originalen på Sagene i hans barndom het Fjotten og en dag Olaf Gjesti hadde avertert en jobb ledig gikk Fjotten inn for å høre på den. Joda han kunne begynne med engang og lønna var 1,50 om dagen i tre uker og så fikk han pålegg da. Greit sa Fjotten, jeg kommer tilbake om tre uker!
Må nesten sitere historien Kjell fortalte her: originalen på Sagene i hans barndom het Fjotten og en dag Olaf Gjesti hadde avertert en jobb ledig gikk Fjotten inn for å høre på den. Joda han kunne begynne med engang og lønna var 1,50 om dagen i tre uker og så fikk han pålegg da. Greit sa Fjotten, jeg kommer tilbake om tre uker!
Her var det først brennevinsutsalg, men det var ikke lov å nyte alkohol innendørs så folk kjøpte det de hadde lov til, gikk rundt hjørnet og drakk og gikk så inn igjen å kjøpte mer. Det hjørnet hadde selvfølgelig navn etter det målet de fikk kjøpt, men det har jeg glemt nå. Kanskje noen andre husker det og kan opplyse meg?
I Kjells barndom var det avholdskafé med Sagenes første TV så der vanka han mye, nå er det kun cateringvirksomhet her.
I Kjells barndom var det avholdskafé med Sagenes første TV så der vanka han mye, nå er det kun cateringvirksomhet her.
Her er leiaren i full gang med å fotografere, hun har også blogget om turen vår, se her . Hun står på tunet til Vøyenvolden gård som du kan lese om på Wikipedia.
Vi var ca 49 mennesker og en hund med på turen.
Det var mer passende antall enn Obosvandringen.
Det var mer passende antall enn Obosvandringen.
Hønse Lovisa er en litterær figur skapt av Oscar Braaten, det var hun som ordna opp når jentene på fabrikkene langs Akerselva kom i uløkka og behøvde hjelp til å føde og ikke minst til barnepass. Boka heter Ungen, den er også filmet og det er også laget teaterstykke og musikal av den.
Og som dere ser hun er også udødeliggjort på sokkel. Hun står å skuer utover et boligkompleks bygget av arkitekt Rivertz, på folkemunnet River'n. Kjells historie herfra var om ei lita jente som engang spurte bestemora som var oppvokst her om hvordan det kunne ha seg at de hadde greid å lage så mange unger når de bodde så trangt; joda sa bestemora de var alle sammen laga på en søndag for da fikk unga penger til kino eller så var de på søndagsskolen.
Tilslutt gikk veien over Myraløkka til Myrens verksted som nå huser diverse informasjonsindustri. Det er jo trist at verkstedene ikke finnes mer, men samtidig er det flott at bygningene blir tatt vare på.
-
2 kommentarer:
Takk for "sparket"! Vi i DIS-Salten synes det er flott med ungdom i DIS-OA også.
Gratulerer med vel avholdt byvandring
Med så mange flotte bilder og kommentarer så takker jeg for byturen:)
Legg inn en kommentar