tirsdag 13. oktober 2009

Mansfield Park

Det er utrolig hvilken innsikt Jane Austen hadde til livet og mennesker, og hvordan hun kunne beskrive det. Noen ganger skriver hun litt vel detaljert om hva som skjer og hvem som sier hva og andre ganger beskriver hun ukers hendelser i en setning. Jeg leser Merete Alfsens norske oversettelser fordi jeg synes hun er en av våre beste oversettere.

Som vanlig er det en ung jente som er hovedpersonen som opplever og formidler vanskeligheter i samliv og kjærlighet, i denne romanen heter hun Fanny Price. Det er helt utrolig hvordan en ung pike uten særlig ballast fra levd liv kan observere og analysere folk og situasjoner.
Romanen handler om denne unge jenta fra en relativt fattig familie som får vokse opp hos sin rike tante og onkel Bertram på Mansfield Park. I familien er det to jenter og to gutter, alle eldre enn Fanny, og de behandler henne som en tjener og hun får hele tiden vite at hun er der av deres godhet. Men selvfølgelig er det en av fetterne som er bare godheten selv; Edmund. Vanligvis har Austens figurer flere sider, men her er det veldig mange som bare er forfengelige, bortskjemte og egoistiske. Vel, noen forbedrer seg på slutten etter å ha gått igjennom diverse prøvelser.

Dramaet starter når Sir Thomas må reise vekk fra godset, på dette tidspunkt har det kommet et søskenpar fra London med ideer om tidsfordriv, så når anledningen byr seg finner de på at de skal sette opp et teaterstykke. Disse to heter Henry og Mary Crawford, Edmund faller for Mary selv om han synes hun har litt rare meninger, hun liker heller ikke at Edmund skal bli prest, det er ikke fint nok for henne å bli prestefrue, men han håper jo selvfølgelig på at hun skal avfinne seg med det når hun bare får litt tid på seg. Henry faller for den eldste frøknene Bertram og selv om hun er forlovet flørter hun vilt med Henry.

Når de endelig blir enig om hvilket stykke de skal sette opp blir ikke Fanny og Edmund med på det, de synes det er for vågalt. Det blir litt rart med beskrivelsen av innøvinga av skuespillet, ingen av dem har jo noe erfaring med skuespilleri og mener derfor at de må stå inne for alt de skal si og gjøre i rollene sine. Ingen kan spille noe de ikke er og da blir det selvfølgelig mye styr, da det blir klart at Mary skal spille en ”dristig” scene mot en fra landsbyen trår Edmund til og tar den rollen selv.

Sir Thomas kommer uventet hjem og det blir ikke noe fremførelse av skuespillet, Henry reiser og Mary forstår at han bare har lekt med henne og gifter seg derfor med Mr. Rushworth og de drar til Brighton og lillesøster Julia blir med dem. En stund er det rolig, men så kommer Henry tilbake til Mansfield og setter seg i hodet at han skal få Fanny forelsket i seg. Men der møter han massiv motstand, det hjelper heller ikke at alle synes hun skal slå til, det er jo det beste parti hun kan ha håp om å gjøre. Men Fanny vil ikke. For at hun skal se det hele litt på avstand og ombestemme seg blir det bestemt at hun skal reise hjem til Portsmouth til sine foreldre et par måneder. Når det nesten har lyktes dem å få henne til å forstå at Henry kanskje er en grei fyr allikevel kommer det frem at han fremdeles har et forhold til Maria. Stor skandale og flere følger, eldste sønn Bertram som har levd et utagerende liv blir fraktet hjem, døende. Han er arvingen til formuen så nå blir Mary litt mer interessert i Edmund som jo er nr. to i rekka. Lady Bertram vil ha Fanny hjem igjen og hun får lov å ta med seg sin lillesøster Susan, så er jo den tradisjonen også ivaretatt; alltid en fattig slektning på legd.

Det blir vanskelig for Edmund å gifte seg med Mary siden broren hennes har gjort skandale med hans søster, men han er ikke helt klar til å gi henne opp. Etter en samtale med henne hvor han oppdager at hun er mest bestyrtet for at paret ble oppdaget, ikke over hva de har gjort, da er han ferdig med henne. Hvordan det går etter det, kan du kanskje gjette selv?

Jeg synes Jane Austen er en grei forfatter, jeg vil anbefale hennes bøker fremfor seriene som man kan kjøpe i kiosken, men helt blodfan blir jeg nok aldri. Nå må jeg se om jeg finner filmene som er laget på denne boken, jeg synes nemlig det er artig å se filmatiseringer av Austen sine bøker.

Ingen kommentarer: